Transfusjon av blodkomponenter utenfor sykehus v. 1.10

Klikk på tekst under for å komme direkte til de ulike prosessene før og etter blodtransfusjon:

1.  Hensikt og omfang

2.  Ansvar

3.  Bakgrunnsinformasjon
- Valg av blodtype ved utlevering av blodkomponenter

4.  Pretransfusjonsundersøkelser

5.  Prøvetaking og merking av prøverør

6.  Forordning og bestillingsrutiner
- Telefonnummer til blodbankene i HMR

7.  Mottak av blodkomponenter

8.  Transfusjon av blodkomponenter

-Transfusjonssett

-Identifikasjon av pasient før transfusjon

-Transfusjon

-Transfusjonshastighet

-Observasjon av pasient under transfusjon

9.  Oppfølging av pasient etter transfusjon

10. Transfusjonskomplikasjoner

- Definisjoner på transfusjonsreaksjoner

- Tiltak ved komplikasjon/transfusjonsreaksjon

- Utredning av transfusjonsreaksjon

11. Retur til Blodbanken

12. Vedlegg

13. Kilder

Hensikt

·         Bidra til å ivareta pasientens sikkerhet ved transfusjon av blodkomponenter.

·         Bidra til at rutiner i forbindelse med identitetssikring av pasient, forordning, prøvetaking, bestilling, mottak, transfusjon, observasjon og oppfølging av pasient etter transfusjonen er i samsvar med gjeldene lover og forskrifter.

 

Omfang

Prosedyren gjelder for autorisert helsepersonell som er involvert i de ulike trinn i prosessen med transfusjon av blodkomponenter utenfor sykehus.

Ansvar

Alle ansatte har ansvar for å holde seg oppdatert og følge gjeldende prosedyrer. Avvik fra gjeldende prosedyre skal begrunnes ut fra den aktuelle situasjonen, og dette skal dokumenteres.

Behandlende lege:
Dokumentasjon på Indikasjon, forordning og klinisk effekt av transfusjon skal dokumenteres.

Blodbanken:
Blodbankleder skal utarbeide og signere en skriftlig avtale mellom helseinstitusjonen og Blodbanken i HMR og sørge for at prosedyre med vedlegg, samt e-læring finnes tilgjengelig på internett. Mal til avtalen ligger som vedlegg til prosedyren.
Oversikt over avtaler om transfusjon utenfor sykehus i HMR. (Ikke tilgjengelig) viser en oversikt over hvilke helseinstitusjoner som har inngått avtale om transfusjon utenfor sykehus.
Mal for å lagre kontaktinformasjon til den enkelte helseinstitusjon ligger som vedlegg.
Fagbioingeniør ved blodbanken i HMR er ansvarlig for å utarbeide og oppdatere prosedyren.

Leder i helseinstitusjon som utfører transfusjon:
Leder i helseinstitusjonen skal signere en avtale med blodbanken i HMR.
Leder skal sørge for at alle som utfører transfusjoner har oppdatert, dokumentert kunnskap som oppfyller gjeldende krav i Blodforskriften. Opplæring skal dokumenteres. Eksempel på opplæringsskjema ligger som vedlegg til prosedyren.

Bakgrunnsinformasjon

Prosedyren er basert på forskrifter fra helsemyndighetene og nasjonale retningslinjer i transfusjonsmedisin. Oppdatert prosedyre med vedlegg ligger på HMR sine internettsider sammen med E-læring.
Vedlegg finnes under fanen «mer info» .Det er link til aktuelle forskrifter under Kilder.
For oversikt og hjelp i praktisk medisinske spørsmål henvises det til Klinisk transfusjonshåndbok

Blodkomponenter som blodbanken utleverer til primærhelsetjenesten er:

·         Erytrocyttkonsentrat

·         Trombocyttkonsentrat

Alle blodkomponentene er leukocyttreduserte.

Ved transfusjon utenfor sykehus i HMR, forutsettes det at personell som utfører transfusjon, kan dokumentere at de er opplært i bestilling og transfusjon av blodkomponenter i henhold til prosedyre. Transfusjonsbehandling utenfor sykehus er basert på et nært samarbeid mellom pasientansvarlig lege ved sykehuset og det kommunale helsevesen, samt mellom blodbankene og det enkelte transfusjonssted. Målet er at pasienten skal få den samme kvalitet på transfusjonsbehandlingen utenfor sykehus som innad i sykehuset. Det er i denne prosedyre tatt hensyn til at det ikke er krav om identifikasjonsarmbånd på pasienter som ikke ligger på sykehus.
Ved transfusjonskomplikasjoner eller mistanke om transfusjonskomplikasjoner, mangel på effekt av blodkomponenten, uønskede hendelser og/eller nesten uhell skal blodbanken informeres.

Som vedlegg til prosedyren finnes et flytskjema med et sammendrag av hovedpunkt. Det er imidlertid viktig at alle punkt i prosedyren følges. Hvis det er behov for en intern prosedyre i tillegg til denne prosedyren utarbeidet av blodbanken, er det viktig at det henvises til hovedprosedyren og at ikke kun deler av denne prosedyren kopieres.

Valg av blodtype ved utlevering av blodkomponenter:

Ved utlevering av erytrocyttkonsentrat tar man i utgangspunktet bare hensyn
til pasientens ABO- og Rh(D)-type.
Generelt velges erytrocyttkonsentrat med samme blodtype som pasienten, men det kan velges forlikelig blod etter følgende figur:

Forlikelighet gjelder kun i pilens retning!Beskrivelse: http://eqshmr/cgi-bin/download.pl?pid=hmr&do=picture&RevisionID=56826&picture=Valg_av_blod_ved_utlevering_av_blodkompoenenter._image001.gif

Generelt velges erytrocyttkonsentrat med samme Rh(D)-type som pasienten. Unntaksvis gis det Rh(D) neg blod til Rh(D) pos pasienter.

Trombocyttkonsentrat bør være ABO typelike eller forlikelige med mottaker.
Trombocyttkonsentrat produseres rutinemessig fra blodgivere med blodtype O. Trombocyttkonsentrat fra A2 givere har svært lite A-antigen i overflaten og kan derfor brukes som 0-trombocytter. Trombocyttkonsentratets Rh(D)-type har liten eller ingen klinisk betydning for mottager siden det inneholder få røde blodlegemer.

Pretransfusjonsundersøkelser

·         Før transfusjon av blodkomponenter skal det være utført ABO/RhD-typing i minimum to prøver tatt på forskjellig tidspunkt av pasienten.

·         Ved transfusjon av erytrocyttkonsentrat skal det i tillegg være utført en screening med tanke på irregulære erytrocyttantistoffer.

Antistoffscreeningen skal være ≤ 96 timer dersom den skal brukes som en pretransfusjonsundersøkelse, og den skal heller ikke være over 96 timer gammel på transfusjonstidspunktet.

Prøvetaking og merking av prøverør

  • Før prøvetaking skal prøvetaker alltid sikre at pasientens identitet er riktig og samsvarer med identiteten på prøveetikettene.
  • Ved polikliniske prøvetakinger skal pasienten identifisere seg selv ved å oppgi navn og fødselsnummer (11 siffer). Pårørende/følgeperson kan eventuelt også identifisere pasienten med navn og fødselsnummer. Kontroller at opplysningene stemmer med prøveetikettene.
  • Dersom pasienten ikke kan gjøre rede for seg, kan identiteten bekreftes ved hjelp av ID-kort. Hvis pasienten ikke vet sitt personnummer (5 siffer) og heller ikke har legitimasjon, skal pasienten oppgi bosted som kontrolleres mot folkeregisteret. Skriv kommentar om dette på rekvisisjonen.
    Fast kommentar: «Pasienten kun identifisert med fødselsdato og bosted. Manglet ID-kort».
  • Pretransfusjonsprøver som tas utenfor sykehus skal signeres med for- og etternavn av prøvetaker.

Forordning

All forordning av blodkomponenter skal gjøres av lege som har ansvar for den kliniske behandlingen av pasienten. Forordning av blodkomponenter skal anføres i pasientens journal.

Indikasjon for transfusjon skal fremgå av pasientens dokumenter.

Pasienten skal som hovedregel gi sitt samtykke til blodtransfusjon.
For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om indikasjon for blodtransfusjon.

Bestillingsrutiner

·         Bestilling av blodkomponenter gjøres via InterInfo av den avdeling/poliklinikk som pasienten har tilknytning til og som har ansvaret for behandlingen av pasienten.

·         Dersom pasienten ikke har noen tilknytning til avdeling/ poliklinikk på sykehuset skal bestillingsskjema benyttes (finnes som vedlegg).
Ved bestilling pr telefon skal Blodbanken fylle ut skjemaet.

Så snart det er avklart at pasienten skal transfunderes må blodbanken kontaktes for å avtale sendetidspunkt og fraktmåte.  Rekvirerende helseinstitusjon er ansvarlig for å finne best mulig transportmåte.
Prøve til pretransfusjonsundersøkelse bør være blodbanken i hende senest en dag før planlagt transfusjon. Dersom det påvises irregulære erytrocyttantistoffer eller autoantistoff, må det ofte påberegnes ekstra tid til identifisering av antistoff og forlik av erytrocyttkonsentrat.

Telefonnummer til blodbankene i HMR:

Blodbank

Dagtid

Vakt

Kristiansund

71122095

94831407

Molde

90159201

90159201

Ålesund

70105337

91700473

Volda

70058286

70058369

Mottak av blodkomponenter

Blodkomponentene er pakket i forseglet transportkasse med temperaturovervåking
Innhold i kassen:
- Pakkseddel
- Termometer/testologger
- Blodkomponent påsatt temperaturindikator og tilhørende transfusjonsjournal
- Transfusjonssett
- Frosset kjøleelement.
- Evt returkonvolutt
 
Ved åpning av kassen skal pakkseddel fylles ut umiddelbart for å dokumentere temperatur under transport:

 

 

 

·         Temperaturindikator er festet på baksiden av erytrocyttkonsentrat. Temperaturindikator som ikke er ok, er rød i midtfeltet

 

 

 Oppbevar komponentene i kassa eller i romtemperatur inntil transfusjonen startes.

·         Pakkseddel skal returneres til blodbanken sammen med kopi av utfylte transfusjonsjournaler.


Alle transfusjonsjournaler er merket med navn og fødselsnummer til pasienten. Blodkomponent skal samsvare med transfusjonsjournal og må aldri brukes til andre pasienter enn til den personen komponenten er foreskrevet til på transfusjonsjournal.

Ubenyttet komponent må aldri lagres på helseinstitusjonen. Det skal alltid gis beskjed om ubenyttet komponent til blodbanken.

Transfusjon av blodkomponenter

Transfusjonssett

Både erytrocyttkonsentrat og trombocyttkonsentrat skal infunderes gjennom infusjonssett med standard blodfilter som blodbanken sender med. Veiledende porestørrelse er 200 µm og formålet er fjerning av koagler og presipitater.

Hvert transfusjonssett anbefales brukt til infusjon av inntil to enheter. Om det blir brukt til flere enheter, må transfusjonen overvåkes med tanke på om blodfilteret tettes. Brukstiden per sett må imidlertid ikke overstige 6 timer.
For trombocytter skal det ALLTID tas nytt transfusjonssett, men ett sett kan brukes til flere trombocyttkonsentrat.

Medikamenter og andre infusjonsvæsker (unntatt NaCl 0,9 %) må aldri gis sammen med blodkomponenter.

Identifikasjon av pasient før transfusjon

1.   Umiddelbart før transfusjonen starter, ved pasienten, skal pasientens identitet kontrolleres av to sykepleiere (evt. sykepleier og lege) eller sykepleier og annen autorisert helsepersonell som har dokumentert opplæring på hvordan korrekt identifisering av pasient opp mot blodkomponent og transfusjonsjournal skal utføres.

Pasienten identifiseres ved at pasienten selv oppgir navn og fødselsnummer eller fremviser godkjent identitetskort som pass, bank- eller førerkort. Opplysningene kontrolleres mot navn og fødselsnummer på transfusjonsjournalen som følger aktuell blodkomponent.

2.   Kontroller tappenummer på blodkomponenten mot tappenummer på transfusjonsjournalen.

3.   Kontroller utløpsdato på blodkomponenten og inspiser posen med tanke på skade, lekkasje eller hemolyse.

4.   Når kontrollen er utført, signerer begge med for- og etternavn ved signaturfeltet på transfusjonsjournalen. Bruk det tomme feltet ovenfor for å få plass til hele navnet.
Disse navnene blir brukt når blodbanken dokumenterer i blodbanksystemet.

 

Transfusjon

1.    Før transfusjonen starter skal pasientens temperatur, puls, respirasjonsfrekvens og blodtrykk være målt og notert, slik at man har noe å sammenligne med dersom det oppstår en komplikasjon.

2.    Kople til transfusjonssettet.

-       Bland blodkomponenten godt og legg posen deretter på et flatt underlag.

-       Steng rulleklemma

-       Koble blodkomponenten til transfusjonssettet ved å stikke spissen på transfusjonssettet forsiktig inn i blodposen.

-       Heng opp blodposen. Klem på filteret til filteret fylles fullstendig og dråpekammeret er ¼ fullt

-       Åpne så rulleklemma og la blodet renne slik at slange og tilkoblingsstykket fylles helt (man ser en dråpe ytterst på slangen).

-       Steng rulleklemma.
 

3.    Koble blodkomponent/transfusjonssett til pasient:

-       Kontroller at pasientens venekateter fungerer. Skyll med 0,9 % NaCl. Blodkomponenter må ikke gå subkutant

-       Koble tilkoblingsstykket på transfusjonssettet til pasientens venekateter og åpne rulleklemma.

4.    Noter klokkeslett for starttidspunkt på transfusjonsjournalen.

5.    Sjekk at du har oversikt over dråpehastigheten, se avsnitt «Transfusjonshastighet».

6.    Overvåking av pasient, se avsnitt «Overvåking under transfusjonen».

7.    Pasientens temperatur, puls, respirasjonsfrekvens og blodtrykk skal også måles 15 minutter etter transfusjonsstart og etter at transfusjonen er avsluttet. Dette skal føres på transfusjonsjournalen

8.    Ved komplikasjon, se kapittel «Transfusjonskomplikasjoner».

9.    Når transfusjonen er avsluttet noteres klokkeslett og transfusjonsforløp (avkryssing) på transfusjonsjournalen.

10.  Skyll pasientens venekateter med 0,9 % NaCl.

11.  For behandling av transfusjonsjournal og posesett, se kapittel «Oppfølging av transfusjoner» og «Retur til blodbanken».

12.  For videre oppfølging av pasienten, se kapittel «Oppfølging av pasienten etter transfusjon».

13.  Alle transfusjoner skal registreres/rapporteres som transfundert selv om kun få ml av blodkomponenten er gitt.
Transfusjoner skal dokumenteres i pasientens journal, f.eks ved å skanne inn transfusjonsjournal.

14.  Etter utført transfusjon skal erytrocyttposen oppbevares i kjøleskap i 24 timer for at eventuelle transfusjonskomplikasjoner som oppstår i ettertid skal kunne utredes.

Transfusjonshastighet

Blodkomponenter skal ikke settes for fort av hensyn til faren for sirkulasjonsoverbelastning og ikke for sakte av hensyn til faren for oppvekst av bakterier.

Under ordinære omstendigheter skal erytrocyttkonsentrat settes langsomt i begynnelsen og pasienten observeres for transfusjonsreaksjon i de første 15 min og ellers jevnlig under transfusjonen. Utenom akuttsituasjoner bør det brukes ca 1 time på transfusjon av en enhet erytrocyttkonsentrat, men aldri over 4 timer. Dersom transfusjonen ikke er avsluttet innen 6 timer etter at posen ble pakket ut av transportkassen, skal transfusjonen avsluttes, selv om det er mindre enn 4 timer siden transfusjonen er startet.

Trombocyttkonsentrat: Transfusjonen skal være avsluttet innen 2 timer fra start.

Overvåkning under transfusjon

Pasienten skal overvåkes nøye under transfusjonen med tanke på transfusjonskomplikasjoner. Bevisstløse pasienter og andre som ikke kan gjøre rede for seg, skal overvåkes under hele transfusjonen. De alvorligste transfusjonsreaksjonene kommer raskt. Lege eller sjukepleier skal derfor være tilstede de første 15 min. av hver påbegynt enhet. Pasienter som forlates i korte perioder etter denne tid, må instrueres om straks å gi beskjed ved evt. symptomer som oppstår under transfusjonen og de må ha praktisk mulighet til å tilkalle hjelp.

Oppfølging av pasienten etter transfusjon

For erytrocyttkonsentrat er 0,7-1,0 g stigning i hemoglobin hos en pasient på ca. 70 kg tilfredsstillende.

Spesielt for trombocyttransfusjoner:
Det bør alltid kontrolleres at transfusjonen gir adekvat økning av trombocytt-tallet. Dette gjøres ved å ta blodprøve 1 time og 24 timer etter trombocyttransfusjonen. Dette er særlig viktig der pasienten responderer dårlig på trombocyttransfusjonene. For å vurdere om transfusjonen gir adekvat økning, bør det beregnes CCI (Corrected Count Increment):

CCI =Stigning i trombocyttall  (109/L) X kroppsoverflate (m2)
                 antall trombocytter transfundert (109/L) X 10 -11                       

Antall trombocytter transfundert(109/L) X 10 -11 = antall trombocytter transfundert (109/L)/100 

Blodbanken teller trombocytter i alle trombocyttkonsentrat og trombocytter pr. enhet er oppgitt på konsentratet. CCI på 7,5 eller høyere regnes for å være tilfredsstillende resultat etter en time. CCI på 4,5 eller høyere etter 24 timer er også tilfredsstillende. Ved dårlig respons bør det tas prøve for å undersøke om pasienten har trombocyttantistoff evt. HLA-antistoff.

Transfusjonskomplikasjoner

Definisjoner på transfusjonsreaksjoner

Definisjoner er beskrevet av Norsk Hemovigilans https://www.helsedirektoratet.no/tema/blodgivning-og-transfusjonsmedisin/meld-uonsket-hendelse-blodgivning-og-blodtransfusjon-hemovigilans/2022-10-19-transfusjonskomplikasjoner.pdf.
De aller fleste transfusjonsreaksjoner er ufarlige, men kan en sjelden gang gi alvorlige komplikasjoner.

En hemolytisk transfusjonsreaksjon er en reaksjon der symptomer og kliniske eller laboratoriemessige tegn på økt erytrocyttdestruksjon er forårsaket av en blodtransfusjon. Hemolysen kan være intravaskulær eller ekstravaskulær  og hyperakutt /akutt eller forsinket.
Transfusjonsassosiert overbelastning av kretsløpet (TACO) er den hyppigste årsaken til alvorlige transfusjonsreaksjoner og kan forebygges ved å følge anbefalte tiltak som beskrives i vedlegget TACO sjekkliste.

Vær oppmerksom på at akutt hemolytisk transfusjonsreaksjon (AHTR) kan oppstå inntil 24 timer etter en transfusjon og forsinket hemolytisk transfusjonsreaksjon (DHTR) oppstår fra 24 timer til 28 dager etter en transfusjon.

Tiltak ved komplikasjoner/transfusjonsreaksjon

1.    Avbryt transfusjonen umiddelbart og kontakt ansvarlig lege.

2.    Kontroller om rett pasient har fått korrekt blod ved å sjekke at pasientidentiteten stemmer overens med data på transfusjonsjournal.

3.    Bevar intravenøs tilgang og følg vitale parameter (puls, blodtrykk, respirasjon, og temp). Behandlende lege avgjør om transfusjonen kan fortsette eller om det er en sannsynlig transfusjonsreaksjon som skal meldes/utredes.

4.    Pasienten behandles symptomatisk.

5.    Noter tidspunkt for når reaksjonen startet og hvilke symptom pasienten har.

6.    Blodbanken skal ha beskjed om transfusjonsreaksjonen så fort som mulig for å få startet utredning.

7.    Ta nye blodprøver av pasienten som sendes Blodbanken. Kontroll av pasient-ID og merking av prøverør utføres som ved pretransfusjonsprøve.

8.    Ved meldt transfusjonsreaksjon bør ny transfusjon utsettes til blodbanken har gitt svar på utredning. Dersom det ikke er mulig å utsette transfusjon, må det etableres en dialog mellom behandlende lege, blodbanken og vakthavende spesialist (lege) i transfusjonsmedisin ved St. Olavs hospital.

Utredning av transfusjonsreaksjon.

Følgende skal sendes til blodbanken snarest:

·         Resten av alle blodkomponentposer og transfusjonssett.
Transfusjonssettet skal ikke kobles fra, men stenges av med slangeklemmen.

·         Kopi av transfusjonsjournal returneres påført vitale parameter og hvilke symptomer pasienter har fått.

·         Ny blodprøve av pasienten tatt etter at transfusjonsreaksjonen startet.
- Minimum 7 ml EDTA blod og to serumglass.
- Evt andre serumprøver rekvirert av behandlende lege som et ledd i utredning av transfusjonsreaksjon.

Blodbanken starter utredning så snart som mulig. Fagbioingeniør på blodbanken avgjør i samråd med medisinsk ansvarlig lege og/eller spesialist i transfusjonsmedisin om hendelsen skal rapporteres videre til Norsk Hemovigilans som er et nasjonalt rapporteringssystem hvor data rundt komplikasjoner blir bearbeidet med tanke på å forbedre rutiner. Denne rapporten er anonym og erstatter ikke eventuell pasientskademelding.

Retur til blodbanken

Etter avsluttet transfusjon skal blodbanken alltid ha tilbakemelding om transfusjonsforløpet.

Dette returneres til blodbanken innen 1 uke etter transfusjon:

·         Pakkseddel med temperaturavlesninger

·         Termometer

·         Kopi av transfusjonsjournaler

·         Transportkasse med kjøleelement.

Blodbankens personale rapporterer transfusjonen i InterInfo ved hjelp av utfylt transfusjonsjournal dersom helseinstitusjonen som transfunderer ikke har tilgang til InterInfo.

Blodbanken oppbevarer dokumentasjon på temperatur under transport iht. gjeldende krav.

Vedlegg

For relaterte prosedyrer og vedlegg se fanen «mer info».

Kilder

1.    Blodforskriften

2.    Veileder for transfusjons-tjenesten i Norge  https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/transfusjonstjenesten-i-norge-utgave-73/Transfusjonstjenesten%20i%20Norge%20utgave%207.3%20–%20Veileder.pdf/_/attachment/inline/6222d24e-ebdc-4588-a51f-735cc17f58c6:ddb6d627e05b9f68918723bf59407db19602a601/Transfusjonstjenesten%20i%20Norge%20utgave%207.3%20–%20Veileder.pdf

3.    Guide to the preparation, use and quality assurance of blood components ( Europarådet).

4.    Norsk Hemovigilans.

5.    Lov om pasient- og brukerrettigheter, LOV -2018-06-15-38

6.    Klinisk transfusjonshåndbok

7.    E-læring Transfusjon av blodkomponenter

Kurset gir basale kunnskaper om de viktigste blodtyper og kontrollrutiner før en transfusjon. Det gir også en oversikt over de ulike blodproduktene og hvordan man skal anvende disse. Til slutt vil du lære om hvilke reaksjoner som kan oppstå ved en blodtransfusjon og om hvordan disse kan handteres. Kurset inneholder en test på egne kunnskaper.

8.   Definisjoner på transfusjonsreaksjoner: ttps://www.helsedirektoratet.no/tema/blodgivning-og-transfusjonsmedisin/meld-uonsket-hendelse-blodgivning-og-blodtransfusjon-

10. Prosedyre ID 21463 som gjelder for HMR Blodtransfusjoner - bestilling og transfusjon av blodkomponenter.

11. Prosedyre ID 3023 som gjelder i HMR Identifisering av pasienter – merking av blodprøver. Dokument «Identifisering av pasienter - merking av blodprøver », ID 3023 - EQS