Barn som pårørande ved Helse Møre og Romsdal HF v. 3.26

Omfang og hensikt

Fagprosedyrer for spesialisthelsetenesten er oppdatert i versjon 4.0 og følger struktur og samenfattet innhold fra pårørendeveilederen. Prosedyrene består av to tekster som kan brukes som en samlet prosedyre eller to seperate prosedyrer. Prosedyrene er godkjent ved Sørlandet sykehus HF, nasjonalt kompetansesenter for barn som pårørende

Prosedyre              Overordnet-prosedyre-for-barn-som-parorende-arbeid.

Fremgangsmåte    fremgangsmate-for-barn-som-parorende-arbeid.

 

 

  Gjelder for

    Barn (0-18 år) av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlige somatisk syke eller skadde foreldre. Omfatter biologiske barn, adoptivbarn, ste- og fosterbarn. Prosedyren gjelder også når pasienter har mindreårige søsken, og barn som er etterlatte etter foreldre eller søsken.

    Helsepersonell som gir helsehjelp til pasienter med mindreårige barn/søsken

    Ledere for helsepersonell som ivaretar barn som pårørende

 

Hensikt

         Ta vare på barns behov når de er pårørende

         Barn får informasjon de forstår og nødvendig oppfølging

         Helhetlige og koordinerte tjenester til barn som pårørende

 

Bakgrunn

Viser til:

Helsepersonelloven § 10 a og b, samt § 25

Spesialisthelsetjeneste loven § 3-7a. (3)

Rundskriv ” IS-5/2010 Barn som pårørende”.

Barnekonvensjonen, artikkel 3(4)

Menneskerettsloven §§ 2 og 3 (5)

Barneloven § 30 (6)

Pårørendeveilederen

 

Roller og ansvar

Helsepersonell:

         Skal bidra til å ivareta barnas behov for informasjon og nødvendig oppfølging

         Behandlingsansvarlig har hovudansvaret i samarbeid med annet helsepersonell

         Har grunnleggende kompetanse i å ivareta barna (E-læring)

 

Barneansvarlig personell

Alle klinikker/ avdelinger/seksjoner skal ha en til to barneansvarlig personell som skal bistå helsepersonell.

Ansvaret innebærer:

   Koordinere og fremme arbeidet i egen enhet

 

   Se til at avdelingen er lagt til rette for å ta imot barn.

 

   Informere og veilede kolleger uten å overta ansvarsoppgavene

 

   Har oversikt over tiltak og hjelpeinstanser

 

   Ha god kunnskap om barn som pårørendes situasjon og behov.

   Informasjon og oppfølging av barn som pårørende er i første rekke foreldrenes ansvar. Helsepersonell har  plikt til å bidra til å dekke behovet for informasjon og oppfølging hvis nødvendig.

 

    Ha gjennomgått e-læringsprogrammet «Barn som pårørende» som er obligatorisk hvert 3 år

 

    Nye barneansvarlige må ta e-læringsprogrammet innen et halvt år

 

Foretakskoordinator for barn som pårørende      

         Er overodent organisert i foretaket og rapporterer til ledelsen

         Er bindeledd mellom ledelse, barneansvarlige og helsepersonell

         Skal koordinere, gi råd og tilrettelegge for barneansvarlig helsepersonell.

         Er rådgiver for barn som pårørende-arbeidet i virksomheten

         Leder i ressursgruppen som består av representanter fra området psykiatri, rus, somatikk

         Rapporterer jevnlig til styringsgruppe

         Organiserer samlinger(nettverksmøter) for barneansvarlige med undervisning og tilrettelegging.

         Utvikler oversikter over tiltak og hjelpeinstanser

         Samhandler med eksterne instanser (eks: fylkesmann, kommune)

         Har ansvar for overordnet prosedyre/ nettsider

 

Ledelse i klinikken/seksjon

         Forankrer arbeidet med barn som pårørende i helseforetaket

         Inkluderer barns behov i helsetilbudet når foreldre eller søsken er pasienter

         Implementerer gjeldene prosedyrer for barn som pårørende-arbeidet

         Inkludere barn i strategiske dokumenter: eks. samarbeidsavtaler, behandlingslinjer

         Oppnevner foretakskoordinator for barn som pårørende arbeidet.

         Oppnevner barneansvarlig. Det anbefales minimum to personer

         Barneansvarlige deltar på aktuell opplæring og veiledning

         Påse at alt klinisk helsepersonell gjennomfører E-læring «Barn som pårørende» hvert 3. år

         Påser at alle nyansatte får grunnleggende opplæring  

 

Sentral opplæringsplan

Hensikten med sentral opplæringsplan er at vi sikrer at barn sine rettigheter blir ivaretatt i helseforetaket. For å sikre et minimun skal det i den enkelte seksjon finnes dokumentasjon på at alt klinisk helsepersonell har gjennomgått e-læringsprogrammet «Barn som pårørende» hvert 3 år.

 

Koding av Barn som pårørende

Sengeposter og poliklinikker må  registrere kodene i HP  jmfr. punkt 1.2 i veileder  Barn som pårørende HV-304-078-Nov24 Dersom pasienten har barn under 18 år, åpnes flere rader i skjemaet for utfylling, i forhold
til oppfølging av barna.

Kodene er:

1.    WMFE15: Strukturert kartlegging av mindreårige barns og søskens situasjon som pårørende.

2.    WPAA50: Veiledning for pasienter som har omsorgsansvar for barn under 18 år.

3.    WPBEOO: Samtale med barn under 18 år om foreldrenes eller søskens helsetilstand

 

Ressursgruppe

Foretakskoordinator for barn som pårørende har opprettet en ressursgruppe som jobber på systemnivå. Representantene er tverrfaglig sammensatt og geografisk sprett i helseforetaket. Gruppen har jevnlige møter og arrangerer blant annet en fagdager for barneansvarlige/ledere årlig.

 

Styringsgruppe

Består av representanter fra følgende klinikker:

         Klinikk Ålesund sjukehus

         Klinikk Volda sjukehus

         Klinikk Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR)

         Klinikk for kreft og rehabilitering

         Klinikk for psykisk helse og rus

         Klinikk for prehospitale tjenester

         Fagdirektør

         Brukerrepresentant

         Ungdomsrådet

         Barneblikk

         Foretakskoordinator for barn som pårørende

St   Syringsgruppe bistår foretakskoordinatoren for barns som pårørende og sørger for fremdrift og fokus i arbeidet.

 

 Kartlegging og oppfølging 

I følge Journalforskriften § 8 skal opplysninger om pasienten har mindreårige barn journalføres. 

Opplysningene skal føres Helseplattformen. Se veileder og følg interne rutiner for din avdeling/seksjon  Barn som pårørende HV-304-078-Nov24 (1).

  • Barn under 18 år skal registreres i pasientjournalen med fullt navn og fødselsdato  
  • Alle faggrupper skal dokumentere 
  • Hvis helsepersonell vurderer at barnet er tilstrekkelig ivaretatt og at reaksjonene deres ikke går vesentlig ut over normal fungering, er det ikke grunn til å sette i gang videre oppfølging
  • Hvis pasienten/forelderen ikke vil snakke om barna eller nekter barnet informasjon, må helsepersonell bruke tid med pasienten og forklare hvorfor barna har behov for informasjon

 

Dokumentasjon i forhold til «Bekymringsmeldinger til barnevernet»:

Observasjoner som ligger til grunn for en bekymringsmelding skal dokumenteres fortløpende i journal. I tillegg skal det dokumenteres at det er sendt bekymringsmelding til barnevernet og at foreldre orienteres om det.

Se Dokument «Bekymring, melding og opplysningsansvar til barnevernet», ID 32466 - EQS

     

 Referanser

          Helsepersonelloven § 10 a og b

          Helsepersonelloven § 25-tredje ledd

      

          Spesialisthelsetjenesteloven § 3-7a

    

          Menneskerettsloven §§ 2 og 3

                 

          Journalforskriften § 8

     

           Barneloven § 30.

           

           Pårørendeveileder