Tiltak

Ansvar

NB! Før en eventuell innleggelse skal pasienten være i kontakt med færrest mulig personer.

Er pasienten hjemme skal han/hun få samtale med medisinsk bakvakt evt. infeksjonsmedisinsk overlege ved Ålesund eller Molde sjukehus.

En pasient som møter opp på Legevakt eller Akuttmottak skal så langt det er mulig vente utenfor inntil situasjonen er avklart.

Legevakt har egne prosedyrer for håndtering av situasjonen.

Førstevurdering av pasienten

Den første vurdering av personen skal om mulig gjøres per telefon. Hvis AMK får førstekontakten bør de få medisinsk bakvakt evt. infeksjonsmedisinsk overlege ved Ålesund eller Molde sjukehus med i konferanse.

Ved fremmøte skal helsepersonell som er i kontakt med/undersøker pasienten bruke beskyttelsesutstyr for VHF. Oppstår mistanken under oppmøte eller etter innleggelse, skal det som strakstiltak holdes en avstand på minimum 1 meter fra pasienten inntil videre håndtering er avklart. Vakthavende infeksjonsmedisiner skal involveres.

Følg vanlig rutine:

1.    Motta henvendelse på vanlig måte ved hjelp av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp

2.    Fastsett hastegrad

3.    Deretter skill mellom:

a) Personer uten symptomer
Avklar om personen har vært i affisert område i løpet av siste 21 dager (gjelder Ebola, andre tidsrom kan bestemmes av infeksjonsmedisiner for andre VHF). Vurder risikoen for om personen kan være smittet ut fra inndeling av smitterisiko (se tabell 1).

Dersom personen har vært i berørt område uten kjent eksponering vurderes risikoen for smitte som meget lav. Personen bes om å ringe lege hvis det skulle oppstå symptomer som er forenlige med VHF i løpet av de første 21 dager etter siste mulige eksponering.

Dersom risikoen for smitte vurderes som lav, bes personen om å måle kroppstemperatur morgen og kveld inntil det har gått 21 dager etter eksponering. Personen skal umiddelbart ringe lege om han/hun får feber eller utvikler andre symptomer på VHF.

Dersom risikoen for smitte vurderes som høy, skal personen måle kroppstemperatur morgen og kveld og ha daglig kontakt med lege per telefon, fortrinnsvis infeksjonsmedisiner. Personen skal umiddelbart innlegges i isolat på sykehus dersom det oppstår feber eller andre symptomer forenlig med VHF.

b) Personer med ett eller flere symptomer, særlig feber

Avklar om personen har vært i affisert område i løpet av de siste 21 dager (gjelder Ebola, andre tidsrom kan bestemmes av infeksjonsmedisiner for andre VHF). Ta kontakt med infeksjonsmedisinsk overlege ved Ålesund eller Molde sjukehus.
Evt. ta kontakt med infeksjonsmedisinsk bakvakt ved St.Olavs Hospital (tlf: 95149122). Infeksjonsmedisiner vurderer personens risiko for smitte ut i fra inndeling av smitterisiko (Tabell 1).

Dersom personen har vært i berørt område uten kjent eksponering, vurderes risiko for smitte som meget lav. Personen skal vurderes i mottak og tas direkte inn på eget rom. Helsepersonell som er i kontakt med pasienten skal bruke beskyttelsesutstyr for VHF. Skulle undersøkelsen styrke mistanken, skal pasienten innlegges i isolat etter avtale med infeksjonsmedisiner.

Dersom risikoen for smitte vurderes som lav, bør personen innlegges i isolat på Sengepost for infeksjonssykdommer for nærmere vurdering. Personen skal testes for VHF dersom det ikke raskt finnes annen god forklaring på sykdomsbildet (f.eks. malaria).

Dersom risikoen for smitte vurderes som høy skal personen umiddelbart innlegges i isolat på sykehus, helst direkte til Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin, Ullevål sykehus. Medisinsk forsvarlighet av transport til Oslo må vurderes. Er personen på sykehus i HMR, eller infeksjonsmedisinsk vurdering tilsier en umiddelbar innleggelse, skal pasienten innlegges og isoleres på eget sykehus (primært på luftsmitteisolat), se nedenfor.

·         Medisinsk konfereringsvakt ved CBRNE-sentret kontaktes via Akuttmottaket: 2325 6150. Alternativt på dagtid direkte til CBRNE sentret: 2211 7557. Kontakten bør gå via AMK i Ålesund (tel. 70173400) som kan sette i konferanse.

·         AMK varsler i henhold til punkt 5 i Beredskapsplan ved epidemier og utbrudd av smittsomme sykdommer HMR (Ikke tilgjengelig) (Epidemisk alarmteam er omtalt i punkt 5.1)

·         Varsling ved mistenkt eller påvist VHF skal umiddelbart gis til smittevernansvarlig lege i kommunen pasienten er bosatt i. Hvis man ikke oppnår kontakt skal man ringe til Folkehelseinstituttet, sentralbord 21077000 / smittevernvakta 21076348. Varslingsplikt er hjemlet i MSIS-forskriften.

·         Mikrobiologisk beredskapsvakt (FHI): 952 14 993

AMK, medisinsk bakvakt evt. infeksjonsmedisinsk overlege ved Ålesund eller Molde sjukehus

Laboratorier i HMR har ikke tilstrekkelig inneslutningsnivå til å håndtere prøver inneholdende smittestoff i smitterisikogruppe 4.

Dette gjelder både mikrobiologi og medisinsk biokjemi.

Ingen prøver tatt av pasient skal distribueres ut til laboratorier i HMR.

Det etableres et minimum av lab.diagnostikk inne på dedikert pasientrom:

·         Malaria og Denguevirus hurtigtester

·         Hb hurtigtest (HemoCue)

·         Glukose hurtigtest

Blodgassinstrument kan flyttes inn dersom dette er nødvendig, men vil ikke være tilgjengelig i utgangspunktet.

Aktuell prøvetaking vurderes alltid i samarbeid mellom infeksjonsmedisiner og mikrobiolog. Se også Forsendelse av biologisk materiale Kategori A (Ikke tilgjengelig)

Laboratoriediagnostikk og prøvehåndtering for ebolaanalyser - FHI

Klinikk for diagnostikk

Tiltak

Anbefaling

Opphold i felles areal

Mulig/mistenkt pasient med VHF skal ikke oppholde seg i venteareal/fellesareal og skal holdes adskilt fra andre pasienter og besøkende.
All innledende kontakt med helsetjenesten bør foregå telefonisk. Personalet skal bruke beskyttelsesutstyr for VHF ved all kontakt så snart det er mistanke.

Pasient i akuttmottak/ legevakt

Pasient som vurderes å ha lav eller høy risiko for VHF i akuttmottak eller andre avdelinger i HMR, flyttes til isolat i henhold til lokal beredskapsplan. Dette skal skje samtidig med organisering av transport til CBRNE-sentret ved Ullevål sykehus.

Transport av pasient til isolat

Pasienter som kommer i privat bil eller ambulanse skal kjøres direkte til aktuell ambulanseinngang.  

Ved transport fra annen lokalisasjon i sykehuset til isolat (luftsmitte) se delplan for det enkelte sykehus.  

Før transport av pasient, klargjør Avdeling for eiendomsdrift transportvei til isolatet (se detaljer under relatert). Personell som foretar transporten skal bestå av to helsepersonell (sykepleier eller lege) iført ubrukt/nytt personlig beskyttelsesutstyr for VHF som beskrevet nedenfor. De skal ledsages av en til to personer fra Avdeling for eiendomsdrift (med vanlig påkledning) med en avstand på minst tre meter, som klarerer veien. Disse skal ikke følge pasienten i evt. heis.

Dersom aktuelt luftsmitteisolat (ref. lokale delplaner) er opptatt, må pasienten vente ved ambulanseinngang. Ventetiden i ambulanseinngang under klargjøring av isolatet bør ikke overskride 1 time.

Pasient anvender åndedrettsvern uten ventil, eller kirurgisk munnbind. Pasienter som ikke kan gå, transporteres i rullestol eller på en båre og flyttes over i seng i ambulanseinngangen. Pasienten overtas der etter avtale av personell som har ansvar for aktuelt luftsmitteisolat/isolat.

Personell som har foretatt transporten foretar en kontrollert avkledning av beskyttelsesutstyr i sluse/forgang til isolat. (se vedlegg/relatert)

Smittevask av rom benyttet av pasient utenfor dedikert isolat (luftsmitteisolat)

Utføres etter nærmere avtale av personell med nødvendig opplæring i bruk av korrekt beskyttelsesutstyr. Helsepersonell utfører smittevask på rom anvendt i akuttmottak og eventuelt andre steder hvor pasienten har oppholdt seg på sykehuset. Rom holdes stengt av avdelingen som eier rommet inntil smittevask er utført.

Personell som utfører smittevask, skal benytte beskyttelsesutstyr som beskrevet under punkt 3 Beskyttelsesutstyr for VHF med kontakt med pasient.  

Luftsmitteisolat og klargjøring av dette og tilknyttede pasientrom

Luftsmitteisolat med sluse og eget bad/WC (per juli 2023 er det bare Barneavdelingen i Ålesund som har luftsmitteisolater i HMR) benyttes for pasient med VHF. Pasient skal ikke benytte vask/toalett/dusj.

Se lokale delplaner.

I tillegg har en behov for to andre pasientrom/støtterom ved siden av isolatet; ett til påkledning av beskyttelsesutstyr og skift av tøy og dusjing, og ett til møte-/pauserom. Midlertidige vegger settes opp av Avdeling for eiendomsdrift, for å skille området fra resten av sengeposten. 

Luftsmitteisolatet og pasientrom for påkledning og skifte av tøy må være klart før pasienten ankommer.

Alt overflødig utstyr flyttes ut av rommene. Renhold evt. helsepersonell sørger for rengjøring/smittevask av disse. Luftsmitteventilasjon settes på.

Det anbefales at man alltid er minst to som arbeider sammen inne på isolatet. Hensikten med dette er å kunne hjelpe hverandre, påse at oppgavene utføres smittevernmessig korrekt og kunne oppdage forhold som medfører økt risiko for smitte, for eksempel rift eller hull i beskyttelsesutstyret.

Det anbefales å dele sluse/forgang i en ren og en uren sone (med teip på gulv).

Personer som har kontakt med pasient/isolat/omgivelser

Ingen gravide eller immunsupprimerte skal bidra i pasientbehandling. Personalet skal ikke ha sår/eksem på hud. Skjegg fjernes på grunn av redusert effekt av åndedrettsvern.

Det skal føres logg over alle personer som har
- vært i kontakt med pasienten
- vært i pasientrom og sluse
- bistått med på- og avkledning

Loggen skal inneholde dato og tidspunkt for kontakt. Loggansvarlig er seksjonsledere for intensiv/akuttmottak. Skjema ligger under relatert.

Se også punkt 4.

VHF beskyttelsesutstyr med pasientkontakt

Alle som har pasientkontakt eller går inn i isolatet skal ha på seg følgende beskyttelsesutstyr:

-       Engangsbekledning (skjorte, bukse) før beskyttelsesutstyr

-       Sko og sokker (ikke privat – hent fra intensiv eller operasjon)

-       Støvlebeskyttelse

-       Innerhansker: Sterile hansker Biogel Eclipse

-       Vernedress

-       Mellomlag hansker: Hansker Nitril med lang mansjett

-       Åndedrettsvern FFP3 m/ventil

-       Tettsittende briller med nakkerem, hette og visir

-       Ytterhansker: Kimtech purple nitrile-xtra med lang mansjett (29 cm)

-       Plastforkle ved fare for søl og sprut

Se plakatene for Påkledning for helsepersonell med pasientkontakt under Relatert.

NB! Beskyttelsesutstyr kan ikke korrigeres etter at man har kommet inn i pasientrom. Personalet skal før de går inn ti5060466516366

l pasient få kontrollert at påkledningen sitter korrekt, av en kompetent assistent eller av en makker som går inn samtidig.

Avkledning av beskyttelsesutstyr skjer i sluse. Korrekt avkledning er svært kritisk og forutsetter påkledning i rett rekkefølge. For å få utført en korrekt og trygg avkledning, trengs det en hjelper.

Se plakatene for Avkledning for helsepersonell med pasientkontakt under Relatert.

Beskyttelsesutstyr tas kontrollert og forsiktig av uten å kontaminere egen hud, øyne eller slimhinner samt bekledningen under. Det innerste, ukontaminerte engangstøyet og sokker tas av på eget rom med mulighet for dusjing, før rent arbeidstøy tas på.

Alt beskyttelsesutstyr som anvendes skal være engangs, og kastes umiddelbart som smitteavfall etter bruk Avfallshåndtering. Overordnet prosedyre for HMR..

VHF beskyttelsesutstyr uten pasientkontakt

Ansatte som assisterer ved på- og avkledning og de som utfører renhold i slusen og smittevask av diverse rom skal bruke:
- Engangsbekledning (skjorte, bukse) før beskyttelsesutstyr evt. standard arbeidstøy

-       Sko og sokker (ikke privat – hent fra intensiv eller operasjon)
- Doble nitrilhansker med lang mansjett
- Smittefrakk med fuktsperre
- Åndedrettsvern FFP3 m/ventil
- Tettsittende briller med nakkerem, hette («operasjonshjelm») og visir
- Støvlebeskyttelse

Se plakat for På- og avkledning for hjelper og renhold under Relatert.

Korrekt avkledning er svært kritisk og forutsetter at man har kledt på seg i rett rekkefølge. Beskyttelsesutstyr tas forsiktig av i slusen uten å kontaminere egen hud, øyne eller slimhinner samt bekledningen under. Det innerste, ukontaminerte engangstøyet og sokker tas av på eget rom med mulighet for dusjing før rent arbeidstøy tas på.

Alt beskyttelsesutstyr som anvendes skal være engangs, og kastes umiddelbart som smitteavfall etter bruk Avfallshåndtering. Overordnet prosedyre for HMR..

Tilsøling av beskyttelsesutstyr

Skader/rifter i beskyttelsesutstyr

Ytterhanskene og plastforkle skiftes umiddelbart inne på pasientrom dersom dette blir synlig tilsølt.

Dersom vernedress blir synlig tilsølt desinfiseres dressen med LifeClean eller annet egnet desinfeksjonsmiddel inne på badet før man går ut i slusen.

Dersom beskyttelsesutstyr har blitt skadet skal det skiftes så raskt som mulig. Rifter på beskyttelsesdress som ikke har vært i kontakt med pasientens kroppsvæsker kan repareres med DuctTape hvis en situasjonen ikke tillater skifte av dress umiddelbart.

En rull med DuctTape må være på pasientrommet.

Forebygging av stikkskader og kontakt med blod og kroppsvæsker

Begrens bruken av kanyler og annet stikkende/skjærende utstyr så mye som mulig.

-       Blodprøvetaking og laboratorietester bør begrenses til det som er absolutt nødvendig for essensiell diagnostikk og behandling.

-       Det skal alltid brukes kanyler med beskyttelsesmekanisme mot stikkskader.

-       Alle stikkende/skjærende gjenstander må behandles med ytterste forsiktighet og kastes umiddelbart i kanylebokser

Strakstiltak ved eksponeringsuhell

-       Personell som har vært direkte eksponert for kroppsvæsker fra pasienten på bar hud skal straks avkles i sluse.

-       Hjelper må bruke beskyttelsesutstyr.

-       Det er viktig at personen forholder seg rolig og tenker igjennom hvordan man kan unngå ytterligere eksponering for smittestoff. Avkledningsrekkefølgen skal følges med mindre omstendighetene tilsier at det ikke er mulig. Åndedrettsvern og tettsittende briller beholdes på, slik at smitteførende materiale ikke kommer i kontakt med munn, øyne eller slimhinner. Kontaminasjon med smitteførende materiale bør tas opp med klut/våtserviett og desinfiseres etterpå, for å redusere kontaminasjonsrisiko under avkledningen.

-       Kroppsvæsker på bar hud vaskes forsiktig med våt klut/våtserviett.

Deretter desinfiseres hudområdet med klorheksidinssprit 5 mg/ml.

-       Kroppsvæsker på ikke-intakt hud og sår skylles umiddelbart med vann og desinfiseres deretter med Klorhexidin 1mg/ml. Omliggende hudområder desinfiseres deretter med klorheksidinssprit 5 mg/ml.

-       Evt smitteførende materiale i øyne skylles umiddelbart med rikelig vann i 10 minutter (FHI anbefaler 5 min) med lukket munn. Bruk for eksempel 1000 ml NaCl infusjonspose. Vann/slim som eventuelt samler seg i nesen fra tårekanalen, blåses ut i papir.

-       Dersom kroppsvæsker kommer inn i munnen, skylles munnen gjentatte ganger med vann, men uten at vannet svelges.

-       Utstyr benyttet til rengjøring og desinfisering kastes i smitteavfall.

-       Til slutt utføres kroppsvask med klorheksidinsåpe (Hibiscrub), ev. vanlig såpe og vann i nærmeste dusj.

Meld straks fra til nærmeste leder, kommunelegen og smittevern/infeksjonsmedisiner for videre oppfølging.

Aerosol­genererende prosedyrer

Unngå aerosoldannende prosedyrer så langt det er mulig. Prosedyrer som regnes som aerosolgenerende er blant annet bronkoskopi, intubering og ekstubering, åpen suging i luftveier og induksjon av sputum.

-       Begrens antall helsepersonell til det som er absolutt nødvendig.

-       Dørene holdes lukket under prosedyren og om mulig i 10 minutter etter at prosedyren er avsluttet.

-       Flater og utstyr inne på isolatet desinfiseres med LifeClean eller annet egnet desinfeksjonsmiddel.

-       Personalet venter med å gå ut av isolatet 10 minutter etter endt prosedyre.

Håndtering av blod og kroppsvæsker fra pasienten og pasientens personlige hygiene

Avføring, urin og andre kroppsvæsker samles opp i bokser for smitteavfall. Engangsbekken og urinflasker benyttes og fortykningspulver tilsettes ved behov.

Håndvask og pasientens personlige hygiene gjennomføres med engangskluter.

Daglig renhold/ desinfeksjon av luftsmitteisolat

Horisontale overflater i pasientrom og sluse desinfiseres minst tre ganger daglig med LifeClean eller annet egnet desinfeksjonsmiddel av helsepersonell inne i isolatet.

Slusen desinfiseres med LifeClean eller annet egnet desinfeksjonsmiddel etter hver avkledning.

Håndtering av medisinsk utstyr og annet utstyr

Engangsutstyr skal fortrinnsvis benyttes når det er mulig.

Flergangsutstyr brukt på isolat må vurderes om det kan kastes som smitteavfall.

-       Flergangsutstyr oppbevares i rommet så lenge isoleringen pågår.

-       Alt flergangsutstyr skal desinfiseres før det tas ut av rommet.

-       Flergangsutstyr desinfiseres etter hvert bruk. Alt brukt flergangsutstyr desinfiseres med LifeClean eller annet egnet desinfeksjonsmiddel. Hvis utstyret tåler fuktig varme, desinfiseres det deretter i spyledekontaminator.

-       Utfør omhyggelig rengjøring og desinfeksjon av potensielt kontaminerte gjenstander og inventar. Mopper og kluter kastes som smitteavfall.

-       Blod, svette, oppkast, avføring og andre kroppsvæsker må ansees som smitteførende.

-       Sykehusene i HMR har ikke system for varmebehandling av avløpsvann og utstyret må derfor desinfiseres kjemisk. Desinfeksjonsvæske kan kastes i vanlig avløp etter endt virketid.

-       Ved all matservering skal engangsservice benyttes.

Håndtering av tekstiler

Tekstiler kastes som smitteavfall eller vurder bruk av blant annet engangssengetøy.

Avfall

Alt avfall håndteres som smitteavfall. Gul plastsekk plasseres i smitteavfallsboks, posen skal brettes over utsiden av boksen så langt ned som mulig. Er boksen full brettes så plastposen forsiktig inn i boksen og boksen lukkes nøye.

Før transport desinfiseres utsiden av smitteavfallsboksen med desinfeksjonsmiddel i slusen. Smitteavfallsboksen skal merkes med:

Sykehus, seksjonens navn og dato og signatur (se eqs-id 62444).

Besøkende

Besøkende som har vært i kontakt med pasienten før og under sykehusoppholdet kan være en potensiell smittekilde for andre pasienter, besøkende og ansatte. Besøk skal derfor som hovedregel unngås. Unntak må vurderes av hensyn til pasienten.

Besøk må loggføres og meldes til smittevernlege i den besøkende sin hjemkommune som skal følge opp personene.

Besøk må planlegges og kontrolleres for å ivareta:

-       Screening for VHF (feber og andre symptomer) ved ankomst til sykehuset.

-       Evaluering av risikoen for de besøkende og deres evne til å etterleve forholdsregler mot smitte.

-       Instruksjon om håndhygiene, om begrensning i berøring av flater og gjenstander og bruk av personlig verneutstyr.

-       Besøk skal begrenses til pasientrommet.

Ubeskyttet kontakt med pasient mistenkt for eller påvist VHF

Dersom mulig/mistenkt pasient har oppholdt seg på fellesareal/venteareal skal det føres logg over mulige eksponerte personer.

Logg over eksponerte personer oversendes til kommunens smittevernlege som har ansvaret å følge opp kontakter.

Loggskjema «personer som har kontakt med pasient/isolat HMR august 2023» brukes som utgangspunkt for smittesporingen, se relatert.

Overvåking av helsepersonell som er potensielt eksponert for smitte

Alt personell, inkludert eventuelle vikarer, skal være informert om retningslinjene for oppfølging.

Hvis helsepersonell har vært i en høyrisikosituasjon for smitte (se tabell 1), men ikke har symptomer på sykdom, skal vedkommende:
- Ikke møte på arbeid
- Gi beskjed til nærmeste leder
- Måle temperatur to ganger daglig
- Ha kontakt med lege/ infeksjonsmedisiner daglig

Utvikler man symptomer på infeksjonssykdom tas telefonisk kontakt med infeksjonsmedisinsk overlege ved Ålesund eller Molde sjukehus som avgjør om vedkommende bør legges inn på isolat (luftsmitte).

Alt personell som har vært i en lavrisikosituasjon (se tabell 1) bes om å måle kroppstemperatur morgen og kveld inntil det har gått 21 dager etter eksponering. Personen skal umiddelbart ringe lege om vedkommende får feber eller utvikler andre symptomer på VHF. Personen kan fortsette å arbeide så lenge det gjennomføres 2 daglige kontroller av temperatur og vedkommende følges opp av infeksjonsmedisiner.

Smittesporing i helseforetaket vil bli organisert av smittevernseksjonen i samarbeid med aktuelle ledere, infeksjonsmedisinere og aktuelle kommuneoverleger.

Loggskjema «personer som har kontakt med pasient/isolat HMR august 2023» brukes som utgangspunkt for smittesporingen, se relatert.

Laboratoriesikkerhet

Se punkt 1 om laboratorieprøver.

Aktuell prøvetaking vurderes alltid i samarbeid mellom infeksjonsmedisiner og mikrobiolog. Se også Forsendelse av biologisk materiale Kategori A (Ikke tilgjengelig) (forsendelse av biologisk materiale kategori A)

Laboratoriediagnostikk og prøvehåndtering for ebolaanalyser - FHI

Varighet av smitteverntiltak

Varigheten av smitteverntiltakene avgjøres i hvert enkelt tilfelle av infeksjonsmedisiner i samråd med smittevernlege.

Faktorer som må vurderes er symptomer på infeksjon, tidspunktet symptomene går tilbake, andre tilstander som krever spesifikke smitteverntiltak.

Pasienten er smitteførende så lenge virus kan påvises i blod og kroppsvæsker.  For VHF vurderes opphør av isolering når to PCR-prøver tatt med minimum 48 timers mellomrom er negative, samtidig som pasienten er fri for symptomer på infeksjon.

Opphør av isolering

Sluttvask/smittevask beskrevet i prosedyren Isolering av infisert / kolonisert pasient skal være veiledende, detaljer avtales med smittevern. Madrass emballeres i likpose etter at den er kjemisk desinfisert, og kastes som smitteavfall.

Avsluttende «fogging» av rommet med hydrogenperoksyd bør gjennomføres - Bruk av desinfeksjonsrobot med hydrogenperoksid

Håndtering av lik

Ved stell av døde som har vært isolert, benyttes de samme forholdsregler og beskyttelsesutstyr som da pasienten levde.

Helsepersonell skal håndtere den avdøde, inklusiv legger avdøde i dobbel væsketett likpose, forsegler og legger denne i kiste. Kisten skal forsegles og merkes. Det er ikke tillatt å åpne kisten.

-       Ingen bandasjer eller tøy skal skiftes eller fjernes.

-       Liket emballeres i væsketett morspose. Utsiden desinfiseres med LifeClean eller annet egnet desinfeksjonsmiddel. 2 minutter virketid. En ny likpose legges på ren seng eller båre og liket i den første posen legges i den (dobbeltemballering). Utsiden av den andre likposen desinfiseres igjen med LifeClean eller annet egnet desinfeksjonsmiddel.

Ferdig emballert lik bør fraktes direkte til kremering etter avtale med vertskommunen sin smittevernansvarlig lege.

Ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom åpner Smittevernloven for tvungen kremering. Rutiner ved emballering og gravferd bestemmes av kommunens smittevernlege.

Lokalt lager, Akuttmottak i Ålesund, Volda, Molde og Kristiansund

Personlig verneutstyr og utstyr for pleie av pasient i smitterisikogruppe 4, lagres ved alle sykehus i HMR.

CBRNe-drakter lagret ved ambulansestasjoner og ved akuttmottak kan også benyttes (ikke egnet ved behov for medisinsk behandling av pasient – som å legge inn venekanyle).

Lokal krisestab ved berørt sykehus er ansvarlig for å rekvirere utstyr fra andre sykehus via AMK. Innsatsbiler i prehospital klinikk benyttes til transport av utstyret.

Lokalt lager v/ kjeller barneavdelinga (eget skap) og akuttmottak i Ålesund (i lagerrom med CBRNE-utstyr)

Skal ha beskyttelsesutstyr risikogruppe 4 for to personer for å håndtere en pasient i 48 timer, samt utstyr for hjelper.

Lokalt lager/

akuttmottakene i Volda, Molde og Kristiansund

Skal ha beskyttelsesutstyr risikogruppe 4 for to personer for å håndtere en pasient i 24 timer, samt utstyr for hjelper.

Heggstadmoen, regionalt lager

Skal ha beskyttelsesutstyr for 12 timer for en pasient, som kan sendes til andre sykehus i regionen ved behov.