Sykehus- og klinikkledelsen og sentral krisestab

Vurdere beredskapssituasjonen og iverksette tiltak i henhold til denne prosedyren og øvrige beredskapsplaner.

Organisering av transport til nivå 1-, 2- eller 3-sykehus i samråd med infeksjonsmedisiner og CBRNE-senteret.

Beredskapsutvalget

Nødvendige beslutninger ang. lokaliteter, personell og utstyr til å håndtere VHF-pasienter.

Lokale krisestaber

Lokalt beredskapslager, lokal delplan og iverksette tiltak i tråd med denne prosedyren.

Sørge for personell til høyrisikosmittegruppene (SNR Hjelset og Ålesund) i samarbeid med aktuelle seksjonsledere.

Rekvirere høyrisikosmittegruppe i samarbeid sykehusledelsen/sentral krisestab.

Ved behov rekvirere høyrisikogruppe og/eller utrykningslager/beredskapslager høyrisikosmitte fra annet sykehus.

Planlegge og sørge for årlig øvelse i samarbeid med smittevern.

Sørge for oppdaterte varslingslister.

AMK

Bidra ved vurdering av smitterisiko, innleggelse og varsling i samarbeid med medisinsk bakvakt og infeksjonsmedisinsk overlege.

Medisinsk bakvakt evt. Infeksjonsmedisinsk overlege

Vurdere smitterisiko, vurdere innleggelse og varsle i henhold til punkt 3 Varsle.

Klinikk for drift og eigedom

Klargjøre transportvei, ledsage ifm. transport av pasient og klargjøre område rundt dedikert isolat. Spesifiseres i lokale delplaner og tiltakskort. Sørge for at VHF utstyr på beredskapslagrene er oppdatert.

Transport (inkludert tralle) av avfall fra korridor ved isolat til dedikert område adskilt fra annet smitteavfall.

Sørge for avtale med avfallsleverandør for Kategori A-avfall.

Prehospitale tjenester

Sørge for at transportisolator (smittekuvøse) er operativ, og at personell har nødvendig opplæring.

Transport av pasient med smitteambulanse og transportisolator mellom sykehusene i HMR, evt. Til nivå 2-sykehus.

Seksjonsledere/Nærmeste leder

Sørge for å utpeke og frigi personell til øvelse og i en beredskapssituasjon.

Den enkelte ansatte

Kjenne til og følge prosedyren.

Høyrisikosmittegruppene i Ålesund og ved SNR Hjelset

Er utpekt og opplært i håndtering av pasient og utstyr i henhold til denne prosedyren og gjeldende delplan.

Hente og rigge beredskapslageret i en beredskapssituasjon.

Utkalles til annet sykehus i HMR dersom behov og etter vurdering av sykehusledelsen/sentral krisestab og lokal krisestab.

Smittevern i HMR

Bistå ved øvelser og opplæring av personell i samarbeid med lokal krisestab. Veiledning og rådgivning

Risikogruppe 

Eksponering i løpet av de siste 3 uker*

Meget lav

• Har vært i endemisk område, men ingen kjent kontakt med mistenkt eller bekreftet med VHF-pasient.  
• Opphold i område med utbrudd, men uten kjent kontakt med VHF-pasient. 
• Flypassasjerer som har sittet >2 seter/rader fra pasienten, samt flypersonale som har jobbet i andre seksjoner av flyet. 

Lav 

1. Tilfeldig/ kortvarig nær kontakt (< ca. 1 meter) med VHF-pasient med milde symptomer.
   Eksempler: sittet i nærheten på venterom eller under offentlig transport.  
2. Arbeid med VHF under organiserte forhold, med adekvat beskyttelsesutstyr og korrekt bruk.   
3. Flypassasjerer som har sittet ett sete i alle retninger fra indekspasienten, inklusiv diagonalt
   (se figur: Nærkontakter på fly, uten kontakt med den sykes kroppsvæsker.   

Høy

• Nær kontakt (< ca. 1 meter) uten tilstrekkelig/adekvat beskyttelsesutstyr (inkludert øyebeskyttelse) med person med mistenkt eller bekreftet VHF, som kaster opp, hoster, har blødninger eller diaré. 
• Direkte kontakt med en VHF-pasients blod eller andre kroppsvæsker.  
• Husstandsmedlemmer som har bodd sammen med en VHF-pasient mens vedkommende hadde symptomer, uavhengig av grad av nærkontakt.  
• Seksuell kontakt uten kondom med person som har gjennomgått VHF*.  
• Deltakelse i begravelsesritualer eller annen direkte kontakt med døde i berørte geografiske områder uten korrekt beskyttelsesutstyr.  
• Direkte, ubeskyttet kontakt med kjøtt fra ville dyr (bush meat), flaggermus, gnagere eller aper (primater) i berørte områder.  
• Flypassasjerer som har sittet ett sete i alle retninger fra indekspasienten, inkl. diagonalt, med kontakt med den sykes kroppsvæsker.

Risikogrupper ut fra eksponering

hentet fra Tabell 2 over.

1) Personer uten symptomer (hjemme)

•       Pasienten kontaktes fortrinnsvis per telefon av lege.

2a) Personer med ett eller flere symptomer, særlig feber

•       Kontakt medisinsk bakvakt eller om mulig infeksjonsmedisiner. Ta eventuelt kontakt med infeksjonsmedisinsk bakvakt St. Olavs (tlf: 95149122) Følg punktene om varsling i tabell 4.

Se lokale delplaner HMR.

2b) I tillegg for personer med ett eller flere symptomer, særlig feber inneliggende i nivå 4-sykehus (Volda)

Dersom mistanke om VHF oppstår hos inneliggende pasient ved Volda sykehus:

Sykehusets CBRNE-personell ikledt CBRNE-verneutstyr overtar pasienten så snart det lar seg gjøre. Responstid 30-60 min.

Høgrisikosmittegruppa ved Ålesund sykehus og/eller SNR Hjelset tilkalles og overtar pasienten innen 4 timer.

Utrykningslageret medbringes fra Ålesund sykehus.

Nivå 4-sykehus skal kunne håndtere VHF-pasient i 12-24t før videre forflytning.

Meget lav

Be pasienten om å

•       ringe lege dersom symptomer forenlig med VHF oppstår i løpet av 21 dager etter eksponering.

Dersom pasienten allerede er i mottak eller inneliggende tas han direkte inn på eget rom.

Hos personer som er under utredning for VHF, men som ikke har blødninger, oppkast eller diaré, benytter ansatte minimum medisinsk munnbind type II, visir, smittefrakk og et par hansker med lang mansjett.

Dersom pasienten utvikler blødninger, oppkast eller diare eller undersøkelsen styrker mistanken om VHF vurderes innleggelse av pasienten i luftsmitteisolat og bruk av verneutstyr for VHF etter avtale med infeksjonsmedisiner.

Lav

Be pasienten om å

•       måle kroppstemperatur morgen og kveld i 21 dager.

•       ringe lege dersom feber eller andre symptomer oppstår.

Dersom undersøkelsen styrker mistanken om VHF vurderes innleggelse av pasienten i isolat etter avtale med infeksjonsmedisiner.

Hos personer som er under utredning for VHF, men som ikke har blødninger, oppkast eller diaré, benytter ansatte minimum medisinsk munnbind type II, visir, smittefrakk og et par hansker med lang mansjett.

Dersom pasienten utvikler blødninger, oppkast eller diare eller undersøkelsen styrker mistanken om VHF vurderes innleggelse av pasienten i luftsmitteisolat og bruk av verneutstyr for VHF etter avtale med infeksjonsmedisiner.

Høy

Be pasienten om å

•          måle kroppstemperatur morgen og kveld i 21 dager.

•          Ha daglig kontakt med lege per telefon, fortrinnsvis infeksjonsmedisiner.

Pasienten innlegges dersom feber eller andre symptomer forenlig med VHF oppstår.

Pasienten skal umiddelbart innlegges i luftsmitteisolat på sykehus.
Følg punktene om varsling i tabell 4. (AMK, medisinsk bakvakt/infeksjonsmedisinsk overlege, medisinsk konfereringsvakt ved CBRNE-senteret m.fl.)

Konferer med CBRNE-senteret eller vakthavende infeksjonsmedisiner ved Oslo universitetssykehus (OUS) Ullevål for å vurdere om direkte innleggelse på høysikkerhetsisolat er nødvendig/mulig og for å planlegge transport av pasienten.

Dersom pasienten er på sykehus i HMR eller infeksjonsmedisinsk vurdering tilsier en umiddelbar innleggelse skal pas innlegges og isoleres ved luftsmitteisolat ved Ålesund sykehus eller SNR Hjelset i påvente av videre forflytning (24-48 timer).

Tiltak

Ansvar

Ved mistenkt eller påvist VHF varsles følgende:

·         Medisinsk konfereringsvakt ved CBRNE-sentret kontaktes via Akuttmottaket: 2325 6150. Alternativt på dagtid direkte til CBRNE sentret: 2211 7557. Kontakten bør gå via AMK i Ålesund (tel. 70173400) som kan sette samtalen i konferanse.

·         AMK varsler i henhold til punkt 5 i Beredskapsplan ved epidemier og utbrudd av smittsomme sykdommer HMR (Ikke tilgjengelig) (Epidemisk alarmteam er omtalt i punkt 5.1)

·         Beskrive i lokal delplan hvordan avdeling med høyrisikosmitte isolat varsles og av hvem.

·         Smittevernansvarlig lege i kommunen pasienten er bosatt i varsles umiddelbart. Hvis man ikke oppnår kontakt skal man ringe til Folkehelseinstituttet, sentralbord 21077000 / smittevernvakta 21076348. Varslingsplikt er hjemlet i MSIS-forskriften.

·         Mikrobiologisk beredskapsvakt (FHI) 952 14 993. Kan også gi råd om prøvetaking og forsendelse.

AMK, medisinsk bakvakt evt. Infeksjonsmedisinsk overlege

Tiltak

Ansvar

Laboratorier i HMR har ikke tilstrekkelig inneslutningsnivå til å håndtere prøver inneholdende smittestoff i smitterisikogruppe 4. Dette gjelder både mikrobiologi og medisinsk biokjemi.

Ingen prøver tatt av pasient skal distribueres ut til laboratorier i HMR.

Det etableres et minimum av laboratoriediagnostikk inne på dedikert pasientrom:

·         Blodprøve til VHF diagnostikk, se Laboratoriediagnostikk og prøvehåndtering ved mistanke om viral hemoragisk febersykdom – FHI

·         Aktuell prøvetaking vurderes alltid i samarbeid mellom infeksjonsmedisiner og mikrobiolog.

·         Aktuelle tester:

o   Malaria og Denguevirus hurtigtester. Bioingeniører fra mikro tar med seg tester og utprintet prosedyre fra lab til forgang/sluse til isolatet.

o   Hb hurtigtest (HemoCue)

o   Glukose hurtigtest

o   Blodgassinstrument kan flyttes inn dersom dette er strengt nødvendig

o   Blodkulturer kan tas, men oppbevares på pasientrom til VHF prøve er avkreftet

·         Utsiden på alle prøver som skal ha videre transport desinfiseres med LifeClean og settes i sluse.

·         Personell fra mikrobiologisk avdeling som skal pakke og sende prøver

o   kler seg opp med verneutstyr (verneutstyr for hjelper uten pasientkontakt)

o   pakker prøven på ren side i slusen i hht Forsendelse av biologisk materiale Kategori A (Ikke tilgjengelig) for videre transport.

 Se også og Pasienter med mistanke om svært alvorlig smittsom sykdom - håndtering ved AMBB (Ikke tilgjengelig).

Ingen gravide eller immunsupprimerte skal delta i håndtering av mulig viruskontaminert materiale.

Klinikk for diagnostikk

Prøvetaking uføres av sykepleier/lege inne på isolat (har opplæring i bruk av VHF-verneutstyr)

Forsendelse av prøver til FHI: Bioingeniør fra mikrobiologisk avdeling med kategori A (DSB) sertifisering

Laboratoriepåvisning av VHF:

Folkehelseinstituttet i Oslo håndterer påvisningen av VHF. Ved mistanke om VHF skal Mikrobiologisk beredskapsvakt ved FHI (telefon 952 14 993) kontaktes for råd om prøvetaking og hvor prøver skal sendes.

Det er spesielle prosedyrer for forsendelse av prøver i smitteklasse 4 som håndteres av Avdeling for medisinsk mikrobiologi.

Tiltak/hendelse

Anbefaling

Beskrives i delplan

Pasient til innleggelse

All innledende kontakt med helsetjenesten bør foregå telefonisk.

Pasienter som kommer i privat bil eller ambulanse og skal innlegges, skal kjøres direkte til aktuell ambulanseinngang i Ålesund eller ved SNR Hjelset.

Hvilken ambulanseinngang skal benyttes ved mistanke om VHF.

Pasient i felles areal

Mulig/mistenkt pasient med VHF skal ikke oppholde seg i venteareal/fellesareal og skal holdes adskilt fra andre pasienter og besøkende.

Hos pasienter som er under utredning for VHF, men som ikke har blødninger, oppkast eller diaré, benytter ansatte minimum medisinsk munnbind type II, visir, smittefrakk og et par hansker med lang mansjett.

Pasient i akuttmottak/ inneliggende i annen avdeling

Pasient som vurderes å ha høy risiko for VHF i akuttmottak eller andre avdelinger i HMR, flyttes til høyrisikosmitteisolatet.

Lokal krisestab (kan delegeres): Umiddelbart startes organisering av transport til CBRNE-senteret ved Oslo Universitetssykehus.

Hvilket luftsmitteisolat og hvilke støtterom som skal benyttes som høyrisikosmitteisolat til pasient (voksne og barn) med høy risiko for VHF.

Organisering

Se Beredskapsportal for Helse Møre og Romsdal (Ikke tilgjengelig)

Punkter (ikke uttømmende) i lokal delplan:

·         Hente verneutstyr

·         Klargjøring av høyrisikosmitteisolat og støtterom

·         Kontakt med Avdeling for eiendomsdrift

·         Transport av pasient

Klargjøring av høyrisikosmitteisolat

Luftsmitteisolat og støtterom klargjøres før pasienten ankommer (ikke uttømmende):

·         Ev. pasient flyttes ut til annet rom/isolat

·         Alt overflødig utstyr flyttes ut

·         Rengjøring/smittevask gjennomføres

·         Midlertidige vegger settes opp for å skille området fra resten av sengeposten

·         Sjekk at luftsmitteventilasjon og forrigling av dører er igangsatt

·         Avfallskasser og ev annet utstyr plasseres

·         Sluse/forgang deles i ren og uren sone, bruk teip på gulv.

Hvilke tilstøtende rom/areal ved luftsmitteisolatet som skal benyttes til støtterom:

·         Ett til påkledning av beskyttelsesutstyr, skifte av tøy, dusjing.

·         Ett til møte-/pauserom

Hvem (Renholdsavdelingen eller helsepersonell) har ansvar for renhold/smittevask før klargjøring av isolat.

Plassering og utstyr for midlertidige vegger som settes opp av Avdeling for eiendomsdrift.

Transport av pasient i sykehus

Før transport av pasient:

·         Avdeling for eiendomsdrift skal klargjøre transportvei.

·         To personer fra avdeling for eiendomsdrift med vanlig påkledning skal ledsage all transport med en avstand på mist tre meter for å avklare veien. Disse skal ikke følge pasienten i ev. heis.

·         Dersom luftsmitteisolat er opptatt, må pasienten vente ved ambulanseinngang/eller aktuelt rom. Ventetiden i ambulanseinngang under klargjøring av isolatet bør ikke overskride 1 time.

·         To helsepersonell (sykepleier eller lege) skal foreta transporten iført rent og nytt personlig beskyttelsesutstyr for VHF.

·         Pasienten bytter til rent pasienttøy før transport (om mulig).

·         Pasienten anvender åndedrettsvern uten ventil, med tildekket ventil, eller kirurgisk munnbind.

·         Pasienter som ikke kan gå transporteres i rullestol, de som kommer på båre flyttes over i seng før videre transport.

Hvordan transport skal gjennomføres innad i sykehuset. Spesielle lokale forhold som må tas hensyn til.

Mottak av pasient til høyrisikosmitteisolat

Personell fra høyrisikosmittegruppen har ansvar for pasient på sykehusets høyrisikosmitteisolat.

Personell som har foretatt transporten foretar en kontrollert avkledning av verneutstyr i sluse/forgang til isolat.

Smittevask av rom benyttet av VHF-pasient utenfor dedikert isolat (luftsmitteisolat)

Alle rom eller isolat som pasient med mistenkt eller påvist VHF har oppholdt seg på må smittevaskes etter regime beskrevet under Opphør av isolasjon.

Hvem som gjennomfører smittevask ved opphør av isolering.

Pasient i høyrisikosmitteisolat

Luftsmitteisolat med sluse og eget bad/WC benyttes for pasient med VHF.

Pasient skal ikke benytte vask/toalett/dusj.

Det anbefales at man alltid er minst to som arbeider sammen inne på isolatet. Hensikten med dette er å kunne hjelpe hverandre, påse at oppgavene utføres smittevernmessig korrekt og kunne oppdage forhold som medfører økt risiko for smitte, for eksempel rift eller hull i beskyttelsesutstyret.

Se estimat for behov og rullering av opplært personell relatert.

Personer som har/har hatt kontakt med pasient/isolat/
omgivelser

Det skal føres logg over alle personer (ansatte, pasienter eller publikum) som har

·         vært i kontakt med pasienten

·         vært i pasientrom og sluse

·         bistått med på- og avkledning

Loggen skal inneholde dato og tidspunkt for kontakt.

Loggansvarlig er seksjonsledere for intensiv/akuttmottak. Skjema ligger under relatert.

Ingen gravide eller immunsupprimerte skal bidra i pasientbehandling.

Personalet skal ikke ha sår/eksem på hud.

Skjegg fjernes på grunn av redusert effekt av åndedrettsvern.

Se også punkt 9.

Lokal krisestab utpeker hvem som har ansvar for loggføring.

Verneutstyr ved pasientkontakt

Påkledning for helsepersonell ved pasientkontakt (se plakat under Relatert):

Alle som har pasientkontakt eller som går inn på isolatet skal ha på seg følgende verneutstyr (se plukkliste under relatert):

·         Engangsbekledning (skjorte, bukse) før verneutstyr

·         Sko og sokker (ikke privat)

·         Støvlebeskyttelse

·         Innerhansker: Sterile hansker Biogel Eclipse (lys/stråfarget)

·         Vernedress

·         Kosackhette

·         Mellomlag hansker: Sterile hansker Biogel Eclipse (grønne)

·         Åndedrettsvern FFP3 m/ventil

·         Tettsittende briller med nakkerem, hette og visir

·         Ytterhansker: Nitrilhanske med AQL <= 1.0 og lang mansjett

·         Plastforkle ved fare for søl og sprut

NB! Test før du går inn på isolatet:

·         Verneutstyr kan ikke korrigeres etter at man har kommet inn i pasientrom. Kompetent hjelper kontrollerer at påkledningen din sitter korrekt før du går inn.

·         Ufør lekkasjetest av åndedrettsvern. NB! Skjegg gjør at åndedrettsvernet ikke blir tett.

Avkledning for helsepersonell med pasientkontakt (se plakat under Relatert):

·         Avkledning av beskyttelsesutstyr skjer i sluse. Korrekt avkledning er svært kritisk og forutsetter påkledning i rett rekkefølge.

·         Avkledning skal foregå med veiledning og observasjon av hjelper slik at avkledningen blir korrekt og trygg.

·         Verneutstyr tas kontrollert og forsiktig av uten å kontaminere egen hud, øyne eller slimhinner samt bekledningen under.

·         Det innerste, ukontaminerte engangstøyet og sokker tas av på eget rom med mulighet for dusjing før rent arbeidstøy tas på.

·         Alt beskyttelsesutstyr som anvendes skal være engangs, og kastes umiddelbart som smitteavfall etter bruk Avfallshåndtering. Overordnet prosedyre for HMR..

Verneutstyr uten pasientkontakt (hjelper)

På- og avkledning for hjelper (se plakat under Relatert):

Ansatte som assisterer ved på- og avkledning (hjelper), de som utfører renhold og desinfeksjon i slusen, samt personell fra mikrobiologisk avdeling som skal pakke og sende prøver skal benytte:

·         Engangsbekledning (skjorte, bukse) før verneutstyr evt. Standard arbeidstøy

·         Sko og sokker (ikke privat)

·         Doble nitrilhansker AQL <= 1.0 og med lang mansjett

·         Smittefrakk med fuktsperre

·         Åndedrettsvern FFP3 m/ventil

·         Tettsittende briller med nakkerem, hette («operasjonshjelm») og visir

·         Støvlebeskyttelse

Avkledning

·         Avkledning av beskyttelsesutstyr skjer i sluse. Korrekt avkledning er svært kritisk og forutsetter påkledning i rett rekkefølge.

·         Verneutstyr tas forsiktig av uten å kontaminere egen hud, øyne eller slimhinner samt bekledningen under.

·         Det innerste, ukontaminerte engangstøyet og sokker tas av på eget rom med mulighet for dusjing før rent arbeidstøy tas på.

·         Alt beskyttelsesutstyr som anvendes skal være engangs, og kastes umiddelbart som smitteavfall etter bruk Avfallshåndtering. Overordnet prosedyre for HMR..

Tilsøling og skader/rifter av verneutstyr

Ytterhanskene og plastforkle skiftes umiddelbart inne på pasientrom dersom dette blir synlig tilsølt.

Dersom vernedress blir synlig tilsølt desinfiseres dressen med LifeClean eller annet egnet desinfeksjonsmiddel inne på badet før man går ut i slusen.

Dersom verneutstyr har blitt skadet skal det skiftes så raskt som mulig. Rifter på vernedress som ikke har vært i kontakt med pasientens kroppsvæsker kan repareres med DuctTape hvis situasjonen ikke tillater skifte av dress umiddelbart.

En rull med DuctTape må være på pasientrommet.

Forebygging av stikkskader og kontakt med blod og kroppsvæsker

Begrens bruken av kanyler og annet stikkende/skjærende utstyr så mye som mulig.

·         Blodprøvetaking og laboratorietester bør begrenses til det som er absolutt nødvendig for essensiell diagnostikk og behandling.

·         Det skal alltid brukes kanyler med beskyttelsesmekanisme mot stikkskader.

·         Alle stikkende/skjærende gjenstander må behandles med ytterste forsiktighet og kastes umiddelbart i kanylebokser

Strakstiltak ved eksponeringsuhell

Personer som har vært utsatt for stikkskade eller har blitt eksponert for blod, kroppsvæsker, vev eller prøvemateriale på hud eller slimhinner, bør straks få hjelp til å skylle og desinfisere det eksponerte område raskt og på riktig måte. Hjelper må bruke beskyttelsesutstyr.

1.       Stopp arbeidet umiddelbart. Det er viktig å forholde seg rolig og tenke igjennom hvordan man kan unngå ytterligere eksponering for smittestoff.

2.       Få hjelp til å skylle/vaske/desinfisere det eksponerte området raskt.

3.       Kroppsvæsker på bar hel hud bør fjernes. Deretter bør huden desinfiseres med klorhexidinsprit 5 mg/ml eller etanol 70-85 %. Brukt materiale kastes som smittefarlig avfall.

4.       Kroppsvæsker på ikke-intakt hud og sår skylles umiddelbart med rikelig mengder vann og deretter desinfiseres med Klorhexidin 1mg/ml. Omliggende hudområder desinfiseres deretter med klorheksidinssprit 5 mg/ml eller desinfeksjonssprit (70-85%).

5.       Ved sprut og kroppsvæsker mot øyne, bør øynene umiddelbart skylles med rikelig mengder vann eller øyeskyllevann med lukket munn. Vann/slim som eventuelt samler seg i nesen fra tårekanalen, bør blåses ut i papir og kastes som smittefarlig avfall.

6.       Dersom kroppsvæsker kommer inn i munnen, skylles munnen gjentatte ganger med vann, men uten at vannet svelges.

7.       Åndedrettsvern og tettsittende briller beholdes på, slik at smitteførende materiale på annen hud/områder ikke kommer i kontakt med munn, øyne eller slimhinner.

8.       Avkledningsrekkefølgen skal følges med mindre omstendighetene tilsier at det ikke er mulig.

9.       Kontaminasjon med smitteførende materiale bør tas opp med klut/våtserviett og desinfiseres etterpå, for å redusere kontaminasjonsrisiko under avkledningen.

10.    Underveis i strakstiltakene kan det være nødvendig å utføre håndhygiene flere ganger og bruke rent personlig verneutstyr for å unngå ny eksponering av hud og slimhinner.

11.    Etter skylling/vask og desinfeksjon bør den eksponerte personen dusje med såpe og vann.

12.    Dusjen bør desinfiseres med egnet desinfeksjonsmiddel før andre benytter den.

Meld straks fra til nærmeste leder og loggansvarlig. Skriftlig varsling i Min arbeidsplan.

Aerosol­genererende prosedyrer (AGP)

AGP bør unngås så langt det er mulig hos pasienter med mistenkt eller påvist VHF, og hvis de skal utføres bør:

·         Det gjennomføres på luftsmitteisolat der lufttrykket er lavere enn atmosfærisk trykk (undertrykk)

·         Antall personer begrenses til det som er absolutt nødvendig.

·         Dørene holdes lukket under prosedyren og om mulig i 10 minutter etter at prosedyren er avsluttet.

·         Flater og utstyr inne på isolatet desinfiseres med LifeClean eller annet egnet desinfeksjonsmiddel.

·         Personalet venter med å gå ut av isolatet 10 minutter etter endt prosedyre.

Håndtering av blod og kroppsvæsker fra pasienten og pasientens personlige hygiene

Håndvask og pasientens personlige hygiene gjennomføres med engangskluter.

Avføring, urin og andre kroppsvæsker samles opp i gul hardplastdunk for smitteavfall (se avfall lenger ned i tabellen). Engangsbekken og urinflasker benyttes og fortykningspulver tilsettes ved behov.

Desinfeksjon

Standardmidlene for kjemisk desinfeksjon ved HMR (LifeClean, Virkon og PeraSafe) er egnet, se Kjemiske desinfeksjonsmidler til utstyr og flater. Desinfeksjonssprit er også effektivt (på ikke tilsølte overflater).

Hemoragiske virus er relativt skjøre og representer ingen spesielle utfordringer for desinfeksjon. De ødelegges gjennom oppvarming (5 min ved 95⁰C, 30 min ved 60⁰C).

Daglig renhold/ desinfeksjon av luftsmitteisolat

Horisontale overflater i pasientrom og sluse desinfiseres minst tre ganger daglig med LifeClean eller annet egnet desinfeksjonsmiddel av helsepersonell inne i isolatet.

Slusen desinfiseres med LifeClean eller annet egnet desinfeksjonsmiddel etter hver avkledning.

Håndtering av medisinsk utstyr og annet utstyr

Engangsutstyr skal fortrinnsvis benyttes når det er mulig.

Flergangsutstyr brukt på isolat må vurderes om det kan kastes som smitteavfall etter avsluttet isolasjon.

·         Sykehusene i HMR har ikke system for varmebehandling av avløpsvann og utstyr må derfor desinfiseres kjemisk.

·         Flergangsutstyr oppbevares i rommet så lenge isoleringen pågår.

·         Utfør omhyggelig rengjøring og desinfeksjon av potensielt kontaminerte gjenstander og inventar.

·         Alt flergangsutstyr skal desinfiseres med kjemisk desinfeksjonsmiddel etter hvert bruk og før det tas ut av rommet. Benytt LifeClean eller annet egnet desinfeksjonsmiddel. Hvis utstyret tåler fuktig varme, desinfiseres det deretter i spyledekontaminator.

·         Blod, svette, oppkast, avføring og andre kroppsvæsker må ansees som smitteførende.

·         Ved all matservering skal engangsservice benyttes.

·         Mopper og kluter kastes som smitteavfall.

Besøkende

Besøkende som har vært i kontakt med pasienten før og under sykehusoppholdet kan være en potensiell smittekilde for andre pasienter, besøkende og ansatte. Besøk skal derfor som hovedregel unngås. Unntak må vurderes av hensyn til pasienten.

Besøk må loggføres og meldes til smittevernlege i den besøkende sin hjemkommune som skal følge opp personene.

Besøk må planlegges og kontrolleres for å ivareta:

·         Screening for VHF (feber og andre symptomer) ved ankomst til sykehuset.

·         Evaluering av risikoen for de besøkende og deres evne til å etterleve forholdsregler mot smitte.

·         Instruksjon om håndhygiene, om begrensning i berøring av flater og gjenstander og bruk av personlig verneutstyr.

·         Besøk skal begrenses til pasientrommet.

Tiltak/hendelse

Anbefaling

«Faglige råd for håndtering av pasienter med høyriskosmitte i sykehus» 01.07.2026»:

Beskrives i delplan

Håndtering av brukte tekstiler

Tekstiler kastes som smitteavfall eller vurder bruk av blant annet engangssengetøy.

Håndtering av avfall generelt

Alt avfall fra personer med mistenkt eller bekreftet VHF håndteres som smittefarlig avfall, kategori A-avfall.

Alle sykehus skal ha en plan for håndtering av avfall fra pasienter med høyrisikosmitte. Se Håndbok om virale hemoragiske febersykdommer: Håndtering av tekstiler, avfall og pasientnært utstyr – FHI22 og Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv.

·         HMR ved de ulike klinikkene må sørge for å ha nødvendig avtale med avfallsmottaker for denne type avfall.

·         Det skal finnes et dedikert og sikkert område der avfall skilles fra avdelingens og sykehusets vanlige risikoavfall.

·         Avfallet transporteres i egen vogn til eget avfallsrom i klinikken som er adskilt fra andre gule hardplastkasser. Dette kan vere en egen konteiner etter avtale med avfallsfirma (KDE har ansvar for å sørge for avtale om dette. De gule hardplastkassene alene er ikke godkjent for formålet, spør sikkerhetsrådgiver for avtale).

·         Personell som håndterer smittefarlig avfall kategori A, benytter PVU som anbefalt inntil avfallet er ferdig emballert og desinfisert i slusen like utenfor pasientrommet. Ved transport fra utenfor sluse til avfallsrom benyttes ikke PVU.

·         Avfallet skal merkes iht flytkjema for klassifisering av kategori A-avfall for landtransport iht ADR/RID regelverk før videre transport (FHI).

Beskriv valg av prosedyre og plassering av smitteavfall risikoklasse A

Avfall som kastes i gul hardplastkasse*

På isolatrommet kastes avfallet i avfallsposer som knyttes for. Væskeabsorberende oppsamlingsposer eller annet absorberende materiale bør benyttes ved bruk av bekken/urinflaske (oppsamling av urin og avføring). Personell med pasientkontakt tar med avfallet til slusen og legger det i gul hardplastkasse der før han forlater slusen.

Ren hjelper i slusen sørger for klargjøring av gule hardplastkasser som plasseres på uren side, men nær skillelinjen mot ren side.

Gule hardplastkasser i slusen er utstyrt med lekkasjetette tykke gule plastsekker der posen er brettet over kanten og så langt ned som mulig. Hvis avfallet i primæremballasjen inneholder væsker, skal det være absorberende materiale mellom primær- og sekundæremballasjen (mellom tykk gul sekk og gul hardplastkasse).

For videre håndtering bør to personer samarbeide – én som håndterer avfallet, og én som hjelper til og sikrer riktig utførelse.

Dersom personale med pasientkontakt kommer fra pasientrommet og skal ut, får denne hjelp til å ta av verneutstyret som legges i kassen.

Ved full kasse (2/3) brettes plastposen forsiktig inn i kassen og kassen lukkes. Før den løftes i håndtaket må man være helt sikker på at den er helt lukket.

Hjelper desinfiserer lukket hardplastkasse med LifeClean i slusen og setter det på en ren kladd på ren side. Tørketid på 2 min må overholdes.

Dersom hjelper skal ut, kler han av seg beskyttelsesutstyret og tar på seg et nytt par hansker. Hjelperen banker på døra når han er klar til å gå ut. Hjelperen tar en spritserviett som han bruker for å løfte avfallsboksen ut til assistenten i korridoren.

Personell som håndterer smittefarlig avfall kategori A, benytter PVU som anbefalt inntil avfallet er ferdig emballert og desinfisert i slusen like utenfor pasientrommet.

Ved transport fra utenfor sluse til avfallsrom benyttes ikke PVU.

Den ytre emballasjen må merkes slik at det går klart frem hva den inneholder. Avfallet transporteres i henhold til lokale rutiner til et sikkert rom, atskilt fra annet avfall, inntil videre transport til destruksjon eller inaktivering. Hvis avfallet blandes med annet avfall på sykehuset, må alt avfall håndteres som kategori A-avfall. Rommet som velges til midlertidig oppbevaring av avfallet, bør være stort nok til å romme det volumet av avfall som genereres og i henhold til tømmefrekvens.

*Avfall ved VHF skal ikke kastes i pappeske til autoklavering grunnet at kassene ikke kan dobbeltemballeres, ikke er lekksjetette og heller ikke kan desinfiseres på utsiden.

KDE har eget ansvar for transport av avfall fra isolat til sikkert rom, adskilt fra annet smittefarlig avfall inntil videre transport. Beskrives i delplan, se Håndbok om virale hemoragiske febersykdommer: Håndtering av tekstiler, avfall og pasientnært utstyr.

Avfall som er for stort til å kastes i gul hardplastkasse

Madrass, dyner, puter og annet emballeres i likpose etter at det er kjemisk desinfisert. Lukk likposen inne på pasientrommet før den legges i ny ren likpose (dobbeltemballering) i slusen like utenfor pasientrommet. Sekundæremballasjens utside desinfiseres med egnet desinfeksjonsmiddel. Hvis avfallet i primæremballasjen inneholder væsker, skal det være absorberende materiale mellom primær- og sekundæremballasjen.

Benytt elles samme prosedyre som over.

Varighet av smitteverntiltak

Varigheten av smitteverntiltakene avgjøres i hvert enkelt tilfelle av infeksjonsmedisiner i samråd med smittevernlege.

Smittevask av rom, opphør av isolering

Sykepleiere med opplæring i høyrisikohåndtering utfører smittevask på rom anvendt i akuttmottak og eventuelt andre steder hvor pasienten har oppholdt seg på sykehuset. Rom holdes stengt av avdelingen som eier rommet inntil smittevask er utført.

Personell som utfører smittevask, skal benytte beskyttelsesutstyr som beskrevet under punkt 3, Beskyttelsesutstyr for VHF med kontakt med pasient.

Sluttvask/smittevask beskrevet i prosedyren Isolering av infisert / kolonisert pasient skal være veiledende, detaljer avtales med smittevern.

Avfall, se 7. Avfall og brukte tekstiler.

Håndtering av lik

Ved stell av døde VHF-pasienter som har vært isolert, benyttes de samme forholdsregler og verneutstyr som da pasienten levde.

Helsepersonell skal håndtere den avdøde helt til kisten med den avdøde er forseglet og merket. Dette gjøres slik:

·         Ingen bandasjer eller tøy skal skiftes eller fjernes.

·         Liket emballeres i væsketett morspose som forsegles. Utsiden desinfiseres med LifeClean eller annet egnet desinfeksjonsmiddel. 2 minutter virketid.

·         En ny likpose legges på ren seng eller båre og den første morsposen legges i (dobbeltemballering). Posen forsegles og utsiden desinfiseres før den legges i kiste.

·         Kisten forsegles og merkes. Det er ikke tillatt å åpne kisten.

Ferdig emballert lik bør fraktes direkte til kremering etter avtale med vertskommunen sin smittevernansvarlig lege.

Ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom åpner Smittevernloven for tvungen kremering. Rutiner ved emballering og gravferd bestemmes av kommunens smittevernlege.

Se også Håndtering av døde i Håndbok om virale hemoragiske febersykdommer.

Ubeskyttet kontakt med pasient mistenkt for eller påvist VHF

Dersom mulig/mistenkt VHF-pasient har oppholdt seg på fellesareal/venteareal skal det føres logg over mulige eksponerte personer.

Logg over eksponerte personer oversendes til kommunens smittevernlege som har ansvaret å følge opp kontakter.

Bruk loggskjema «personer som har kontakt med pasient/isolat HMR august 2023» som utgangspunkt for smittesporingen, se relatert.

Overvåking av helsepersonell som er potensielt eksponert for smitte

Alt personell, inkludert eventuelle vikarer, skal være informert om retningslinjene for oppfølging. Husk loggføring av helsepersonell (egne og eksterne).

1.       Helsepersonell som har vært i høy risiko for å være smittet (se tabell 2), men ikke har symptomer på sykdom, skal:

a.       Ikke møte på arbeid

b.       Gi beskjed til nærmeste leder

c.       Måle temperatur to ganger daglig

d.       Ha daglig kontakt med lege/ infeksjonsmedisiner

e.       Utvikler man symptomer på infeksjonssykdom tas telefonisk kontakt med infeksjonsmedisinsk overlege som avgjør om vedkommende bør legges inn på isolat (luftsmitte).

2.       Alt personell som har vært i en lavrisikosituasjon (se tabell 2)

a.       Personen kan fortsette å arbeide så lenge det gjennomføres 2 daglige kontroller av temperatur og vedkommende følges opp av infeksjonsmedisiner

b.       Måle kroppstemperatur morgen og kveld inntil det har gått 21 dager etter eksponering.

c.       Personen skal umiddelbart ringe lege om vedkommende får feber eller utvikler andre symptomer på VHF.

Smittesporing i helseforetaket vil bli organisert av smittevernseksjonen i samarbeid med aktuelle ledere, infeksjonsmedisinere og aktuelle kommuneoverleger.

Loggskjema «personer som har kontakt med pasient/isolat HMR august 2023» brukes som utgangspunkt for smittesporingen, se relatert.

Post-eksponeringsprofylakse (PEP) og videre oppfølging

Det finnes PEP for lassafeber, Krim-Kongo hemoragisk feber og ebolavirussykdom.

Stikkskader eller eksponering for kroppsvæsker på hud og slimhinner, kan også utgjøre en risiko for overføring av andre blodbårne virus som hiv og hepatitter og følges opp, se Blodsmitte/stikkskade. Strakstiltak, profylakse og oppfølging.

Ansvar

Hva

Beskrives delplan

Lokale krisestaber

Plassering av lokalt beredskapslager i samarbeid med lokal smittevernrådgiver.

Ålesund og SNR Hjelset skal ha (nivå 3 - sykehus):

·         Høyrisikosmittelager

o   Kapasitet til håndtering av VHF- pasient i 24 - 48 timer i eget sykehus.

• Utrykningslager
• PVU og annet utstyr som ikke inngår i normal drift.
• Utrykningslageret kan rekvireres av aktuell krisestab til annet sykehus i HMR ved behov.

Volda (nivå 4 - sykehus): Skal kunne håndtering av VHF-pasient i 12 - 24 timer.

• CBRNE-trent personell ved sykehuset i Volda (iført CBRNE-drakter) har ansvar for håndtering i påvente av intern henting/forflytning eller til høyrisikosmittegruppen er på plass. CBRNE-drakter er lagret ved ambulansestasjoner og ved Akuttmottak. Høyrisikosmittegruppen tar over pasienten innen 4 timer.
• Høyrsisikosmittelager med PVU og annet utstyr som inngår i normal drift.
• Rekvirere høyrisikogruppe fra Ålesund. Høyrisikosmittegruppen tar med Ålesund sitt Utrykningslager til Volda. Til sammen skal Utrykningslager fra Ålesund og Volda sitt lokale høyrisikosmittelager gi utstyr for pasient, personell med pasientkontakt og hjelper til Høyrisikosmittegruppen når de er på plass i Volda.
• Rekvirerer utstyr fra de andre sykehus via AMK dersom behov. Innsatsbiler i prehospital klinikk benyttes til transport av utstyret.

Rekvirerer beredskapsutstyr fra LS (Regionalt logistikksenter, Trondheim) har beskyttelsesutstyr for 12 timer for en pasient som kan rekvireres av lokal krisestab dersom behov for ytterligere utstyr.

Beskriv plassering, innhold og lokale tilpasninger.

Seksjon for logistikk og interntransport

Vedlikehold av lokalt beredskapslager i henhold til utstyrsliste.

 Beskriv