Kompetanse- og opplæringsplanar - overordna føringar Helse Møre og Romsdal v. 2.3

Kompetanse- og opplæringsplanar - overordna føringar Helse Møre og Romsdal

Hensikt

Verksemdsplanar skal leggast til grunn for strategisk og systematisk kompetanse- og opplæringsplanlegging i den enkelte klinikk.

Kompetanseplanlegging skal danne grunnlaget for føretaket og dei ulike avdelingane/ seksjonane sine opplæringsplanar, og på den måten ligge til grunn for prioriteringar høve kompetanseheving med bakgrunn i dokumentert behov.

Omfang

Gjeld alle klinikkar/ avdelingar/ seksjonar og alle faggrupper i Helse Møre og Romsdal HF

For meir om bakgrunn for overordna føringar – sjå under flik Bakgrunn over.

For bakgrunnsinformasjon – klikk i fliken Bakgrunn.

Ansvar

Klinikksjef har ansvaret for at det blir gjennomført kartlegging av kompetansebehovet innan dei ulike fagområda.

Klinikksjefen har ansvaret for at det vert utarbeid kompetanse- og opplæringsplanar for avdelingar og seksjonar.

Klinikksjefen delegerer til leiarar under seg det ansvaret som er naudsynt for at dette vert gjennomført.

Det er opplæringsleiar og kvalitetsrådgjevarane i fagavdelinga og HMS koordinator i personalavdelinga som har ansvaret for å bistå klinikkane i arbeidet.

Dei har også ansvaret for å utvikle mal verktøya.

Handling

Kompetanse- og opplæringsportalen i Helse Møre og Romsdal(EQS) er ei verktøykasse som er utvikla for å skape struktur for eit strategisk og systematisk prioriterings- og kvalitetsarbeid i føretaket knytt til kompetanseutvikling og dokumentasjon.

Det er utvikla malverkty som kan nyttast i arbeidet med dei forskjellige planane som kvar for seg har ulik målsetnad, samstundes som planane er gjensidig avhengig av kvarandre.

Strategiske kompetanseplanar

Kompetanse skal planleggast med bakgrunn verksemda sin no situasjon og verksemda sine behov for framtida. Strategiske kompetanseplanar skal reviderast årleg både i 1-års- og 5-årsperspektiv i samsvar med målsettinga for den enkelte klinikk.

Hensikt

Planen skal bidra med oversikt og refleksjon i planlegging av kompetanseheving og i rekruttering av personell. Planen med stipulerte kostnadar og prioriteringar skal inngå som et grunnlag i driftsplanarbeidet og skal vidare danne grunnlag for tildeling av kursmidlar - studiepermisjon – intern opplæring og søknad om hospitering.

Strategisk kompetanseplan – retningslinje og verkty for utarbeiding Kompetanseplan strategisk - retningslinje og verkty for utarbeiding

Opplæringsplanar samsvarar med omgrepet kompetanseplanar i Kompetanseportalen

Det skal finnast slike planar i alle einingar som inkluderer alle relevante fagområde og IT - system.

Dei som har leiaransvar eller fagansvar for ei eining eller eit fagområde/ IT - område har også ansvaret for det faglege og organisatoriske innhaldet i desse planane for avdelinga/ seksjonen.

Ved omstilling, nye behandlingsmetodar eller når ein skal ta i bruk nytt medisinsk teknisk utstyr skal det alltid føreligge ein plan for opplæring og vedlikehald av opplæring, både for nytilsette og for anna relevant personale.

Hensikt . Opplæringsplanar/ kompetanseplanar skal vere ein del av kvalitetsarbeidet i den enkelte klinikk, og ein del av arbeidet med kompetanseplanlegging. Opplæringsplanar/ kompetanseplanar med tilhøyrande dokumentasjon på at opplæringa er gitt skal kunne gjerast tilgjengelege ved tilsyn/ revisjonar. Dokumentasjonen ivaretakast digitalt via Rapportmodulen i Læringsportalen og i Kompetanseportalen.

Sentrale opplæringsplanar.

Ein sentral opplæringsplan skal identifisere føretaksovergripande læringsaktivitetar og tiltak, frå for eksempel Læringsportalen og EQS, som svarer ut definerte læringsmål. Den skal beskrive kva opplæringa skal innehalde, kven den skal inkludere og kvifor opplæringa skal gjennomførast. Den definerer hensikt og bakgrunn for opplæringa, ansvar og leiing, her under innhaldsutvikling og evaluering/ revisjon. Vidare skal den definere deltema(kapittel i KP), læringsmål, målgrupper, kva læringsaktivitetar som svarer ut kva slags læringsmål, krav til frekvens/ hyppigheit. Ta gjerne kontakt med opplæringsleiar/ systemansvarleg for Læringsportalen i arbeidet.

Med utgangspunkt i ein sentral opplæringsplan skal det utarbeidast sentrale kompetansekrav/ sentral kompetanseplan pr fagområde/ IT område i Kompetanseportalen. Når den sentrale opplæringsportalen er godkjent i EQS må den som er fagleg ansvarleg ta kontakt med systemansvarleg for Kompetanseportalen for innlegging av sentrale krav.

Mal – sentral opplæringsplan Mal - sentral opplæringsplan (Ikke tilgjengelig)

Malen kan også nyttast der klinikkane ser behovet for å utarbeide felles kompetansekrav/ planar for ei avdeling(som organiserer fleire seksjonar), fleire avdelingar eller for heile klinikken.

Utarbeiding av kurskonsept i Læringsportalen

Som administrator for kurs i Læringsportalen treng ein eit pedagogisk verkty som kan hjelpe til å strukturerer konseptet som skal tilbydast anten som ei eingongshending eller som eit meir varig konsept som også kan svare ut krav til kompetanse i ein sentral opplæringsplan/ kompetanseplan i Kompetanseportalen.

– mal opplæringsplan/ læreplan kurskonseptutvikling/ e-kursMal opplæringsplan - kurskonseptet/læringstiltaket/e-læringa (Ikke tilgjengelig)

Opplæringsplanar - retningslinje for utarbeiding og vedlikehald Opplæringsplanar - retningslinje for utarbeiding og vedlikehald

Relatert/ vedlegg

Kompetanse- og opplæringsportalen i Helse Møre og Romsdal HF Kompetanse- og opplæringsportal Helse Møre og Romsdal HF

Strategisk kompetanseplan – retningslinje og verkty for utarbeiding Kompetanseplan strategisk - retningslinje og verkty for utarbeiding

Opplæringsplanar - retningslinje for utarbeiding og vedlikehald Opplæringsplanar - retningslinje for utarbeiding og vedlikehald

Referanser

- Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.

- Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven).

- Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.

- Lov om helsepersonell.

- Lov om helseforetak + prop 120 L

- Hvordan holde orden i eget hus? Internkontroll i helse- og sosialtjenesten. IS-1183

- Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter – IS-1369

- Meld.St.nr 13(2001-2012). Utdanning for velferd.

- St.meld.nr.47 (2008-2009) Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid.

- Nasjonale faglege retningslinjer

- Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

- Regional HR handlingsplan for perioden 2013-2014

- Lai, Linda(2004): Strategisk kompetansestyring, 2. utgave

- Beggerud, Roger(2010): Kvalitetsstyring; teori og praksis

Bakgrunn

Helse Møre og Romsdal HF er ein kunnskapsorganisasjon som både treng å ta i bruk ny kunnskap og som produserer kunnskap gjennom forsking og innovasjon.

Kompetanse er den viktigaste faktoren for å oppnå god kvalitet på tenestane våre.

Bruk av ressursar i kompetanseoppbygging må være målretta og bygge på dokumenterte behov og planar.

Den enkelte klinikk/ avdeling/ eining skal relatere og forankre sine kompetanse og opplæringsplanar i lover og forskrifter som angår spesialisthelsetenesta, Regional HR-handlingsplan for perioden 2014-2016 og Dokumentet er ikke gyldig (Ikke tilgjengelig) , i tillegg til nasjonale faglege føringar og prioriteringar for det enkelte fagområde.

Avklaring av omgrep:

Kompetanse: Heilskapen av kunnskapar, ferdigheiter og evner som gjer ein person i stand til å fylle konkrete funksjoner og utføre de tilhøyrande oppgåvene i tråd med definerte krav og mål (Meld.St.nr 13). Kompetanse er også kreativitet og evne til å finne løysningar utover det etablerte. Utvikling av kompetanse inneber å tilegne seg ny, endra eller høgare kompetanse. Kompetanseomgrepet omfattar både formell og uformell kompetanse (Linda Lai).

Formell kompetanse: Formell utdanning på vidaregåande, høgskole og universitetsnivå.

Kvalifikasjon: Det nivået ein formell utdanning/ eksamen gir rett til å praktisere på (KS)

Realkompetanse: All den kompetansen ein person har tileigna seg gjennom lønna eller ulønna arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller på annen måte.

Vidareutdanning: Studiepoenggivande utdanning utover grunnutdanninga som gis ved høgskolar og universitet. Inneber som oftast ein spesialisering i forhold til den faglige grunnutdanninga.

Etterutdanning: Opplæring som ikkje er formelt kompetansegivande på grunnskolenivå, vidaregåande opplæring, fagskoleutdanning eller høgare utdanning. Omgrepet omfattar et vidt spekter av opplæringstiltak som varierer både i lengde, omfang og når det gjelder dokumentasjonstypar.

Generelle overordna føringar i lover og forskrifter som angår spesialisthelsetenesta:

- Lov om helseforetak

§ 1. Lovens og helseforetakenes formål

Lovens formål er å bidra til å oppfylle de målsettinger som er nedfelt i spesialisthelsetjenesteloven § 1-1 og pasient- og brukerrettighetsloven § 1-1, ved

1.	at det opprettes regionale helseforetak som etter eiers retningslinjer skal planlegge og organisere spesialisthelsetjenesten og legge til rette for forskning og undervisning,

2.	at det legges til rette for at de regionale helseforetakene skal organisere sine sykehus og andre helseinstitusjoner som helseforetak.

Helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn, samt å legge til rette for forskning og undervisning.

- Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.

§ 2-2. Plikt til forsvarlighet

Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud.

§ 6-3. Veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Helsepersonell som er ansatt i statlige helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, eller som mottar tilskudd fra regionale helseforetak til sin virksomhet, skal gi den kommunale helse- og omsorgstjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift.

- Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven).

§ 3. Plikt til å opprette internkontrollsystem og tilsyn med at det føres internkontroll

Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal etablere et internkontrollsystem for virksomheten og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter.

Fylkesmannen skal påse at alle som yter helse- og omsorgstjenester har etablert internkontrollsystem og fører kontroll med sin egen virksomhet på en slik måte at det kan forebygge svikt i tjenestene.

- Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.

§ 4-2. Krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling.

(1) Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal holdes løpende informert om systemer som nyttes ved planlegging og gjennomføring av arbeidet. De skal gis nødvendig opplæring for å sette seg inn i systemene, og de skal medvirke ved utformingen av dem.

(2) I utformingen av den enkeltes arbeidssituasjon skal:

a)det legges til rette for at arbeidstaker gis mulighet for faglig og personlig utvikling gjennom sitt arbeid, b)arbeidet organiseres og tilrettelegges under hensyn til den enkelte arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger, c) det legges vekt på å gi arbeidstaker mulighet til selvbestemmelse, innflytelse og faglig ansvar, d) arbeidstaker så langt som mulig gis mulighet til variasjon og for å se sammenheng mellom enkeltoppgaver, e) det gis tilstrekkelig informasjon og opplæring slik at arbeidstaker er i stand til å utføre arbeidet når det skjer endringer som berører vedkommendes arbeidssituasjon.

(3) Under omstillingsprosesser som medfører endring av betydning for arbeidstakernes arbeidssituasjon, skal arbeidsgiver sørge for den informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling som er nødvendig for å ivareta lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravene i denne paragraf.

Forfatter:	Arne Hellevik (Fagkonsulent) Unni Irene Arnestad (Rådgiver) Bodil Marit Haugen Våge (Opplæringsleder)
Godkjent av:	RPA Systembruker (System)
Dokumentadministrator:	Unni Irene Arnestad (Rådgiver)
Dokument-ID:	98
Gyldig fra:	15.10.2021
Revisjonsfrist:	15.10.2023