Hensikt og omfang
Sikre at den fødende får tømt urinblæren regelmessig for å forebygge bl.a. dystoci i fødsel og postpartumblødning, samt unngå permanente skader på urinblæremuskulaturen (detrusor) og fremtidig påvirket blærefunksjon
Prosedyren gjelder leger, jordmødre, jordmorstudenter og barnepleiere samt de som er vikarer for disse, ved føde/barselseksjonene i Helse Møre og Romsdal
Ansvar
Enhver som mistenker og/eller oppdager urinretensjon har ansvar for at pasienten behandles etter gitte prosedyre. Jordmor ved fødsel sørger for god rapport om vannlating ved overflytting til barselavdeling
Risikofaktorer
Ø Epidural/spinalanalgesi.
Ø Pudendal kan gi bedøvelse av urinblæren med påfølgende tømningsproblemer
Ø Operativ forløsning
Ø Langvarig fødsel
Ø Protrahert andre stadium
Ø episiotomi, rifter – fortilrifter spesielt, ødem, hematom
Ø Nullipara
Ø Store mengder intravenøs væske under/etter fødsel
Handling
Under fødsel
Ø I fødsel skal ansvarlig jordmor sikre at urinblæren tømmes regelmessig. Kvinnen skal oppfordres til spontan vannlating annenhver time. Dersom hun ikke føler vannlatingstrang, eller hun ikke klarer å gå på toalettet, må kvinnen kateteriseres ( Sik). Tømmingsfrekvens må justeres ut fra pasientens væskeinntak (per os/ intravenøst) i forhold til diuresen.
Ø Ved bruk av EDA skal urinblæren tømmes med kateter minst hver 4. time (evt. sjekkes for resturin med ultralyd etter spontan vannlating).
Ø Blæren bør være tømt før utdrivingstiden. Ved manglende fremgang (cx /descens) må full urinblære utelukkes som en av årsaksfaktorene.
Ø Ved operative vaginale forløsninger skal lege forsikre seg om at urinblæren er tømt og det gjøres engangskateterisering, dersom det ikke nylig er gjort. Det er ikke tilstrekkelig at kvinnen har hatt spontan vannlating.
Ø Ved postpartum blødning og fastsittende placenta skal urinblæren tømmes med kateter og en bør vurdere innleggelse av permanent kateter.
Ø Etter manuell placentauthenting, revisio, suturering eller annet i operasjonsavdeling skal urinblæren tømmes med kateter etter inngrepet, evt. legges det inn permanent kateter.
o Dersom det ikke legges inn permanent kateter er det behandlende leges ansvar å bestemme når urinblæren skal sikres tømt neste gang (ved Postoperativ.avdeling. eller Kirurgisk intensiv avdeling).
Vær oppmerksom på at oksytocin har en svak antidiuretisk effekt.
Etter fødsel
Kvinnen oppmuntres /evt. hjelpes på WC innen 2 timer etter fødsel. Alle barselkvinner bør ha spontan vannlating innen 2 timer etter fødselen/fjerning av urinkateter. Husk å notere i Natus / HP
For å forebygge urinretensjon;
Ø Regelmessig kontroll av uterus
Ø Gi rikelig drikke
Ø Vurder evt. smertelindring/Xylocain gel
Ø Vurder akupunktur/varm dusj
Ø Informere kvinnen om betydningen av vannlating. Tom blære forebygger økt blødning og etterrier.
Etter sectio
Ø Tilstreb fjerning av foleykateter operasjonsdagen eller så snart virkningen av spinalbedøvelsen har gått ut og kvinnen er mobilisert.
Ø
Om det er gitt Nauraksial anestesi skal urinkateter som
hovedregel ligge inne første døgn etter keisersnitt 
Analgesi til sectiopasienter, Anestesi Volda (Gyldig)
Ø Spontan vannlating innen 2 timer etter fjerning av kateter (veileder anbefaler innen 3 timer for fødsel og etter kateterfjerning)
Ved spontan vannlating og ikke klinisk mistanke om urinretensjon
Ø Ingen videre tiltak.
Tiltak ved manglende spontan vannlating innen 2 timer:
Ø Gjør en helhetsvurdering ut fra risikofaktorer, hvor mye kvinnen har fått av væske (pr.os/iv) under og etter fødsel, tidspunkt for siste vannlating før forløsning og symptomer /klinisk mistanke på mulig retensjon.
Ø Vurder om kvinnen kan vente ytterligere for spontanurin eller om det må gjøres SIK/ blærescanning.
For måling av resturin brukes helst urinbekken/oppkastpose da blærescanner er usikker etter fødsel
Ved urinkateterisering /måling av resturin etter fødsel (jmfr flytskjema)
Ø Spontanurin over 300 ml:
o Ingen videre tiltak
Ø Spontanurin under 300 ml:
o Resturin under 150 ml – Ingen videre oppfølging
o Resturin over 150 ml- prøve en gang til etter liten stund. Ved fortsatt resturin observeres videre med måling evt. blærescanning før og etter neste vannlating som bør skje innen 2-3 timer
o Resturin over 150 ml – pasienten kateteriseres ved resturin over 300-400 ml
Ø Resturin 150-1000 ml
o Kateterisering hver 2.-4. time avhengig av væskeinntak (p.o/i.v) og EDA under fødsel, forrige målte mengde urin, ødem og medikamenter. Permanent kateter vurderes også til pasienter som er svært såre etter gjentatte kateteriseringer.
o Plan for blæretømming og eventuelt andre tiltak og resultat, må dokumenteres i Natus/HP
o Visitt-/vaktlege informeres
o Avslutte behandling ved resturin under 150 ml.
Ø Resturin over 1000 ml:
o Blæren er overdistendert og det skal legges inn permanent kateter i 1-2 døgn, evt. opptil 1 uke (avhengig av mengde resturin, hematuri, årsak til retensjonen osv.) Visitt-/vaktlege orienteres
o Etter fjerning av permanent kateter pga urinretensjon anbefales forsøk på vannlating hver 2.-4 time, kontroll deretter med måling/SIK/ blærescanner til resturin er under 150 ml.
o Vedvarende utover 3-4 dager retensjonsproblem /resturin må en vurdere uroterapeut eller opplæring i Ren Intermitterende Kateterisering (RIK)
o Lege dokumenterer hendelsen, tiltak og plan for videre oppfølging i pasientens journal eventuelt i samarbeid med urolog
o Bakteriologisk dyrkningsprøve av urinen tas før hjemreise hvis kvinnen har vært kateterisert over 1 gang etter fødsel eller hvis hun har symptomer på urinveisinfeksjon
o Visitt-/vaktlege orienteres ved symptomer
o Avviksmelding fylles ut og sendes ved resturin over 1000ml (se vedlegg)
o Samme kateter kan ligge inne i 3 måneder. Poser skiftes ukentlig. Antibiotika gis kun ved kliniske tegn til UVI i kombinasjon med positiv dyrkningsprøve, eller ingen antibiotika.
Flytskjema ved resturin over 150 ml fra Veileder i fødselshjelp
(merk HMR sjekke etter 2 timer)
Relatert
Se aktuelle prosedyrer under fanen «relatert»
Referanser
Veileder i fødselshjelp 2020 under kapittel Barseltid.