Forebygge hypoglykemi hos det nyfødte barnet
Observere det nyfødte barnet med tanke på hypoglykemi, kunne tolke symptom og gi adekvat behandling når hypoglykemi oppstår
Gjelder nyfødte som er i risiko for å utvikle, har symptomer på og/eller har utviklet hypoglykemi
Prosedyren
gjelder for jordmødre og barnepleiere i føde-barselavdelingene, og barneleger i
HMR
Ø Jordmor og barnepleier med ansvar for barnet sørger for
ü observasjon og oppfølging etter gjeldende kriterier
ü at blodprøver blir tatt og vurdert etter gjeldende retningslinje
ü at barnelege kontaktes ved behov for vurdering og videre behandling
Ø Barnelege har medisinsk ansvar for behandlingstrengende nyfødte i barselavdelingene. NB! Barnelege ved Ålesund s.h. kontaktes når barnelege ved lokalsykehuset ikke er tilgjengelig
Ø Blodsukkeret (BS) synker etter fødselen og er vanligvis på laveste nivå ca. 2-3 timer etter fødsel.
Ø Hos friske fullbårne nyfødte er BS vanligvis
ü første levedøgn > 1,7 mmol/L
ü fra andre levedøgn > 2,5 mmol/L
ü etter 48 timer > 3,0 mmol/L
Ø Symptomatiske og langvarige episoder med BS < 1,1 mmol/L er assosiert med dårligere kognitiv utvikling. Gjentatte/langvarige episoder er trolig verre enn en enkeltepisode med svært lavt BS.
Ø Det er ellers sprik i litteraturen om BS < 1,7–2,5 mmol/L kan påvirke senere kognitiv utvikling.
Ø Pasienter i risikogrupper og med underliggende sykdom kan utvikle alvorlig hypoglykemi, men den underliggende sykdommen/tilstanden kan også i seg selv bidra til dårligere kognitiv utvikling på lengre sikt.
Ø Debuttidspunkt av hypoglykemi kan være noe ulikt avhengig av årsak
ü Ved hyperinsulinisme (spesielt barn av mødre med diabetes) oppstår oftest hypoglykemi første 6–12 levetimer eller tidligere. Hvis normale BS etter 12 timer blir det sjelden senere lavt.
ü
Man ser ofte
tidlig debut av hypoglykemi også hos premature og veksthemmende/SGA, men
spesielt hos veksthemmede/SGA kan hypoglykemien debutere senere og være
langtrukken.
Ø Begrensede glykogenlagre (spesielt premature og veksthemmede/SGA)
Ø Lav aktivitet av leverenzymer for glukoneogenese og glykogenolyse første 1-3 levedøgn hos fullbårne, og over enda lenger tid hos premature
Ø En «forbigående» hyperinsulinisme første levedøgn, med samtidig lave nivåer av ketonlegemer
Ø
Et høyt basalt
glukoseforbruk pga relativt stor hjerne i forhold til kroppen (hjernen står for
50–70 % av glukoseforbruket de første levedøgn)
Ø Uspesifikke!
Ø Ofte asymptomatisk!
Ø Ellers kan barna ha spisevansker, irritabilitet, sitringer, kramper, hypotoni, sløvhet, takypne, apne, cyanoseanfall, bradykardi og hypotermi.
Ved symptomer som kan være forenlig med hypoglykemi bør blodsukker kontrolleres umiddelbart.
Ø Alle for tidlig fødte barn – født før uke 36
Ø Alle barn med lav fødselsvekt for alder – SGA < 10-persentiler
Ø Diabetes hos mor (pregravid diabetes eller svangerskapsdiabetes)
ü Kostregulert: følges opp i barselavdeling ved lokalsykehus
ü Insulin-/Metforminbehandlet: følges opp i barselavdelingen ved Ålesund sjukehus (se eget punkt under)
Ø Stort barn: FV > 4700 gram
Ø Maternell bruk av betablokker frem til fødsel
ü SSRI (Selektive serotoninreopptakshemmere) og SNRI (Serotonin- og nordadrenalinreopptakshemmere) i svangerskapet gir lett økt risiko for hypoglykemi hos barnet, men disse nyfødte screenes ikke rutinemessig
Ø Andre barn med risiko
ü hypotermi (temperatur lavere enn 36°C)
ü perinatal asfyksi: apgar ≤ 5 etter 5 min og/eller arteriell pH < 7,00 i navlearterie
ü «sykt barn»: infeksjon, respiratorisk distress (RDS) m.m.
ü erytroblastose/hemolytisk anemi
ü polycytemi
ü syndrom som kan føre til hyperinsulinisme
ü andre avvik som f.eks. hypofysesvikt eller metabolske sykdommer
Nyfødte
følges opp med Tidlig Varslingsskår (TVS-N) etter en
risikovurdering/differensiering utført av jordmor i.f.m. postpartum-stell på
fødestua jfr. Dokumentet er ikke gyldig (Ikke tilgjengelig) og
prosedyren Tidlig varslingsskår - nyfødt (TVS-N) på føde og barsel (Ikke tilgjengelig)
Ø Tidlig og kontinuerlig hud-til-hud kontakt
Ø Holde barnet varmt hos mor
Ø Temperaturkontroll
Ø Legge til rette for tidlig amming/utmelking/mat, oppstart innen 30-60 min. etter fødsel
Ø Senere amming etter barnets signaler - ikke færre enn 8-12 ganger i døgnet
Ø
Foreldre skal ha
informasjon om betydning av direkte hud-til-hud kontakt med barnet og
veiledning i praktisk bruk av bæretube og gode hvilestillinger i seng/stol
sammen med barnet, se prosedyren Ammeprosedyre - Føde-barselseksjonane i HMR
NB! Nyfødte uten symptomer på hypoglykemi, og som heller ikke er i risikogruppen, skal ikke kontrolleres med blodsukker!
Ø Det anbefales at disse barna rett etter første amming/forsøk på amming også får tillegg av ca. 3–5 ml/kg morsmelk, bankmelk eller morsmelkerstatning
ü maten gis på kopp/sprøyte
Ø Tilleggsmating etter amming vurderes videreført hele første levedøgn, særlig hvis barnet er trett, sovner ved brystet og suger dårlig
Ø Hvis barnet etter hvert suger bedre og får melk av mors bryst minst hver 3. time (eller hyppigere) og har normalt BS trenger ikke barnet videre tilleggsmating
Ø
Etter amming kan
eventuelt mor få hjelp til å håndmelke og gi barnet colostrum på kopp/sprøyte
Ø Alle barn i risikogrupper skal ta første BS omtrent 30–60 minutter etter første amming/måltid – som tilstebes innen 2 timer etter fødsel
Ø Videre BS-screening
ü premature og SGA (se tabell)
§ BS måles før mat/amming tilsammen 3 ganger i løpet av første levedøgn og minst 1 gang i løpet av andre levedøgn
§ dersom BS ≥ 2,6 mmol/L i andre levedøgn, uten ekstra tiltak, kan man stoppe målinger
ü diabetes hos mor (alle former) og/eller FV > 4700 gram (uten erkjent diabetes hos mor)
§ BS måles minst 2 ganger før mat i løpet av de første 12 levetimer
§ ved 2 påfølgende BS ≥ 2,0 mmol/L i første levedøgn kan man stoppe målinger
Ø Hos andre «risikobarn» gjøres individuell vurdering om behov for videre kontroller etter måling av ett-1 tidlig BS.
Ø Pasientnære blodsukkerapparater brukt ved føde-barsel skal tilfredsstille ISO15197: 2013 standarden og gi pålitelige måleresultater
Ø NB! Sørg for pålitelig blodprøvetaking for å unngå feilmåling (god håndhygiene hos prøvetaker, avvasking av barnets hud, fylle kyvetten med tilstrekkelig mengde blod)
Ø Barnelege varsles umiddelbart
Ø Gi Glucogel (40% dekstrose) - 0,5 ml/kg buccalt/via kinnslimhinne (se under)
Ø Overflytt nyfødtavdeling
Ø Etabler iv. tilgang
Ø BS kontroll etter 30 min.
Ø Hvis fortsatt BS < 1,1 mmol/l: start iv behandling med glukose 100 mg/ml: minibolus og vedlikehold, se prosedyren Hypoglykemi hos nyfødte ved Nyfødt intensiv (Ikke tilgjengelig)
Ø
Gi måltid 5
ml/kg
Ø Barnelege varsles umiddelbart
Ø Gi Glucogel (40% dekstrose) - 0,5 ml/kg buccalt/via kinnslimhinne (se eget pkt. under), etterfulgt av et måltid på 5 ml/kg på kopp/sprøyte
Ø BS kontroll etter 30 min.
Ø Alltid innleggelse nyfødtavdeling for iv behandling ved:
ü BS < 1,5 mmol/L til tross for Glukogel og ekstra måltid
Ø
Hvis BS ved
kontroll har steget kan man vurdere om videre enteral ernæring er nok, vurder
intensiverte ernæringstiltak (se under)
Ø Barnelege varsles umiddelbart
Ø Gi Glucogel (40% dekstrose) - 0,5 ml/kg buccalt/via kinnslimhinne (se eget pkt. under), etterfulgt av et måltid på 5 ml/kg på kopp/sprøyte
Ø Overflytting til nyfødtavdeling og iv behandling må vurderes
ü Molde/ Volda: barnelege vurderer om videre oppfølging og behandling kan skje ved lokalsykehus
Ø Alltid innleggelse nyfødtavdeling ved
ü symptomatisk hypoglykemi og hvis kontroll BS ikke viser bedring etter 30–60 min.
Ø
BS-kontroll etter
30–60 min.
Ø Ingen kliniske symptomer
ü la barnet amme eller gi håndmelket morsmelk på kopp
ü dersom barnet ikke vil die gis morsmelkerstatning 5–10 ml/kg på kopp/sprøyte
Ø Ved symptomer (f.eks. sitringer) gis Glucogel (40% dekstrose) 0,5 ml/kg buccalt/via kinnslimhinne (se eget pkt. under) samtidig som amming/mating intensiveres
Ø BS-kontroll etter 1–2 timer
ü hvis fortsatt blodsukker 2,0–2,5 mmol/L skal barnelege kontaktes for videre oppfølging og behandling
Ø Overflytting til nyfødtavdeling hvis intensiverte ernæringstiltak og/eller maks 2 doser Glucogel (40% dekstrose) buccalt ikke stabiliserer BS
Ø Vurder kontinuerlig mat eller IV behandling hvis hyppig og/eller beriket mat ikke har ønsket effekt
Behandlingsmål
hos barn som har behov for forsterket enteral ernæring eller IV behandling av
hypoglykemi er BS ≥ 2,6 mmol/L. Hos barn som kun får tilskudd av
morsmelkerstatning eller morsmelk på kopp kan BS 2,0–2,5 mmol/L aksepteres
første levedøgn.
Ø Alternativ 1: Gi måltider x 12 og øk maten i forhold til hva barnet tolererer
ü forslagsvis 5–10 ml/kg per måltid
Ø Alternativ 2: Dersom barnet fordøyer kan man forsterke melken ved å tilsette glukosepolymer (Resource Energipulver®/Fantomalt®)
ü
start gjerne med
2,5 g/100 ml, mengden kan økes opp mot 5 g/100 ml
Ø Glukose-gel som administreres buccalt/via kinnslimhinne er i flere land, kombinert med amming/mating, etablert som førstevalg ved behandling av hypoglykemi
Ø Randomiserte studier har vist at som behandling for hypoglykemi, reduserer glukose-gel innleggelser på nyfødtavdeling og fremmer amming ved utskrivelse
Ø I Norge er Glucogel (40% dekstrose gel) det mest aktuelle tilgjengelige produktet. Produsenten angir at den ikke er egnet for barn under 2 år, men tilsvarende produkt med samme advarsel brukes i Sverige og i andre land.
ü standard dosering er 200 mg/kg = 0,5 ml/kg
ü kinnslimhinnen tørkes med en steril kompress før gelen masseres inn på innsiden av ett eller begge kinn - det skal ta maks 3 min å administrere glukose-gel dosen
ü dosen kan gis inntil to ganger
Ø Jordmor og barnepleier vurderer behov for iverksetting av tiltak ut i fra gjeldende prosedyre
ü mor/foreldre skal alltid orienteres før behandling og/eller tilleggsmat gis (uavhengig av type behandling/tilleggsmat)
ü tilstreb at mor/foreldre er til stede ved måltidet og de kan med fordel selv gi mat til barnet
Ø Om mulig gis morsmelk fra melkebank ved behov for tilleggsmat
ü alternativt gis morsmelkerstatning/formula
Ø Ved dokumentert melkeallergi hos 1. grads slektinger (foreldre eller søsken) velges hypoallergen morsmelkserstatning (f.eks. Nutramigen) fremfor standard formula
ü gjelder også etter utskriving fra barselavdelingen
Ø Tilleggsmat gis i riktig mengde og til riktig tid
ü bruk kopp/beger/sprøyte og gi måltidet i rolig tempo (over 10-20 min)
ü NB! unngå bruk av flaskesmokk som kan gi sugeforvirring hos barnet
Ø Dokumenter alltid i Natus
ü informasjon og veiledning som er gitt til foreldrene
ü indikasjon og tidspunkt for tilleggsmat
ü type og mengde tilleggsmat som blir gitt
ü på hvilken måte barnet fikk tilleggsmat
Langvarig hypoglykemi (> 48 – 72 timer) er ikke tatt med i denne prosedyren siden den nyfødte vil være innlagt ved Nyfødt intensiv, Ålesund sjukehus – viser til prosedyren Hypoglykemi hos nyfødte ved Nyfødt intensiv (Ikke tilgjengelig)
Aktuelle vedlegg/prosedyrer
finnes under fanen «Relatert»
Pediatriveilederen. Norsk barnelegeforening. Kap. 10.1 Neonatal hypoglykemi (revidert 2022)
Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. Nytt liv og trygg barseltid for familien. Helsedirektoratet 2014 (IS-2057).
Medisinske kriterier for bruk av tillegg til mors (egen) melk. 2012. Amming og morsmelk, Folkehelseinstituttet.
Metodebok i nyfødtmedisin 2019 (6. utgave). Barne- og ungdomsavdelingen. Universitetssykehuset Nord-Norge.
Amning
–en håndbok for sundhedspersonale 2023 (6. udgave). Sundhedsstyrelsen, Danmark.