Bekymring, melding og opplysningsansvar til barnevernet v. 3.4

Hensikt og omfang

Alt helsepersonell kjenner til ansvar og rutiner vedrørende melding om bekymring til barnevernet. Dette kan gjelde enten når det er barnet, barnets omsorgspersoner/foresatte eller søsken som er pasient.

Sikre at barneverntjenesten får nødvendige opplysninger til å vurdere barnets situasjon og behov for hjelpetiltak.

Bakgrunn

Helsepersonell har plikt til å videreformidle taushetsbelagte opplysninger til barneverntjenesten regulert i Lov om Helsepersonell § 33

I følge lov om helsepersonell §33 skal det i helseinstitusjon utpekes en person som har ansvar for utlevering av skriftlige opplysninger til barnevernetDette gjelder når barnevernet tar kontakt for å få utlevert opplysninger. I HMR utpekes seksjonsleder som opplysningsansvarlig og delegerer dette der det er hensiktsmessig.

Ansvar                                           

Leder har ansvar for utarbeiding av rutiner, sikre nødvendig opplæring og at prosedyren er kjent i enheten.

Melde- og opplysningsplikten gjelder alle som yter helsehjelp ved foretaket.

 

Det oppfordres til at bekymringen drøftes i team. Ved uenighet om at bekymringsmelding skal sendes: Helsepersonell har en selvstendig plikt til å sende melding ved mistanke om mishandling, alvorlig omsorgssvikt eller vedvarende alvorlige atferdsvansker.

Det presiseres i «Rapport fra helsetilsynet 2/2014» vedrørende Helsepersonellets opplysningsplikt til barnevernet s.16: «Dersom helsepersonell mistenker at barn blir utsatt for omsorgssvikt, veier hensynet til barnet tyngre enn retten til å bevare taushet om pasientens forhold. Hensynet bak bestemmelsen tilsier at det skal være lav terskel før opplysningsplikten inntrer. Uttrykket «grunn til å tro» innebærer at det ikke kreves sikker viten om situasjonen, men det må foreligge forhold som underbygger mistanken.

 

Håndtering av bekymring

Den som får bekymringen har ansvar for at behov for melding til barnevernet blir drøftet og resultatet av drøftingen blir dokumentert i pasientens journal, dette gjelder også når en vurderer å ikke sende melding. Håndtering av slik bekymring bør gjøres som et team.

Ø  Den enkelte skal selv dokumentere egne observasjoner så detaljert som mulig

Ø  Det er viktig at det er observasjonene som skal dokumenteres, og ikke bare vurderingen av observasjonene. For eksempel er «dårlig samspill» en vurdering av noe man har observert, og er ikke en observasjon i seg selv

 

For mer informasjon se «Barnemishandling og omsorgssvikt: definisjon, tiltak og undersøkelse» under relatert / vedlegg og Risikoutsatte barn og foreldre. Fra bekymring til handling! Samhandling og oppfølging i svangerskap, fødsel og barseltid - Avdeling for fødselshjelp og kvinnesjukdommar og kommunene i Møre og Romsdal

 

Ø  Mellom kl 08 og 16 på hverdager meldes bekymring til lokal barneverntjeneste

Ø  Utenom kontortid brukes alarmtelefon 116111 ved akutt bekymring

Ø  Politiet kontaktes der det er mistanke om straffbare forhold og der det er nødvendig for å avverge skade på barnet, jf. Avvergelsesplikten

Ø  På bakgrunn av observasjoner, drøftinger, telefonkontakt med barnevernstjenesten eller politi, vurderes grad av hast

Ø  Barnevernvakten har døgnvakt og kan kontaktes om en har behov for å diskutere eller har spørsmål

Ø  Samarbeid med pasient og pårørende skal etterstrebes. Foresatte og pasient skal som hovedregel informeres om at bekymringsmelding vil bli sendt og om innholdet i meldingen (kopi av meldingen bør sendes til foresatte, eventuell pasienten selv). Informasjon til barnet må vurderes ut ifra alder og innhold i meldingen

Ø  Foresatte eller pasient skal ikke informeres om bekymringsmeldingen dersom dette utgjør en risiko for barnet, jf. avvergelsesplikten og prosedyre {{EQSDocument 18651 new} Vald og seksuelle overgrep. Dette kan for eksempel gjelde:

a)       Når det mistenkes at barnet er utsatt for vold og/eller seksuelle overgrep, eller noen som står barnet nær er utsatt for vold og/eller overgrep

b)      Dersom det å informere foresatte kan sette noens liv eller helse i fare

c)       Bekymring for tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse

Ø  Vurderes det at foresatte eller pasienten ikke skal ha informasjon om bekymringsmeldingen skal dette dokumenteres i pasientens journal

 

Det skal skrives ny melding ved ny eller vedvarende bekymring, også når barnet allerede har tiltak i regi av barnevernet. Det styrker barnevernstjenestens vurderingsgrunnlag ved flere meldinger med selvstendig informasjon. Se e-læring  "bekymringsmelding til barnevernet"

Arbeidsbeskrivelse

Fremgangsmåte for melding om bekymring.

Ø  Bekymringsmelding er å regne som saksdokument og skal derfor jf. Arkivloven arkiveres i Elements (foretakets saksbehandling- og arkivsystem). Følg seksjonens egne rutiner for opprettelse og håndtering av saksmappe i Elements

Ø  Bekymringsmeldingen kan skrives i mal som ligger inne i Elements, her kan den sendes direkte (Se egen e-læring her) eller i tilsvarende mal under relatert der original sendes barnevernet i barnets kommune

Ø  Oppskrift for opprettelse og utsending av bekymringsmelding via Element kan benyttes (legger ved oppskrift/navigasjonsseddel her)

Ø  Ved digital forsendelse via Elements sikres rask og trygg forsendelse direkte til mottaker

Ø  Bekymringsmelding som er sendt utenom Elements lagres i elements som utgående brev, status ekspedert og korrekt forsendelsesmåte/-status (se navigasjonsseddel: Markere papirpost som sendt HMR Arkivsystem Elements - Elements navigasjonsseddel - Markere papirpost som sendt.pdf - Alle dokumenter (sharepoint.com))

Ø  For adresser til lokale barnevernstjenester: se www.barnevernvakt.no. Ved digital forsendelse via Elements bruk org.nr (se liste under vedlegg/relatert)

Ø  Bekymringsmeldingen skal være skriftlig. Seksjonsleder informeres. Meldingen skal inneholde konkrete opplysninger som er nødvendig for å beskrive årsaken for bekymringen for barnet eller omsorgssituasjonen

Ø  Dokumenter i barnets journal at det er sendt bekymringsmelding til barnevernstjenesten, eventuelt om foresatte er orientert. Dokumenter også i barnets journal når bekymringsmeldingen omfatter barn som er pårørende. Saksnr. i Elements noteres i journal

Ø  Der det er foreldre eller søsken som er pasient og bekymringsmeldingen sendes angående barn som pårørende dokumenteres dette i pasientens journal, samt saksnr. i Elements

Ø  Der barnet er pasient vurderer behandler om at det er hensiktsmessig at hele meldingen arkiveres i skjermet journal (i tillegg til Elements)

Ø  Bekreftelse på mottatt melding fra barnevernet arkiveres i samme sak i Elements. Barnevernet plikter å gi en slik tilbakemelding innen tre uker. Dersom barnevern ber om journalkopi på bakgrunn av bekymringsmeldingen, blir denne forespørselen også arkivert i saken

Ø  Senest etter tre uker bør melder sjekke at man har mottatt bekreftelse på mottatt melding fra barnevernet. Denne kommer elektronisk til postmottak og lagres i Elements

Pålegg om utlevering av opplysninger

Barnevernstjenesten kan gi pålegg om at helsepersonell skal gi taushetsbelagte opplysninger for å bidra i vurderinger, forberedelser og behandling knyttet til et barn, jf. barnevernloven § 6-4

Ø  Ved utlevering av opplysninger er det ofte formålstjenlig å sende ut rapporter / epikriser. Det skal vurderes om rapport / epikrise inneholder opplysninger som ikke er relevant for å svare ut forespørselen fra barneverntjenesten. Slike opplysninger skal i tilfelle unntas utleveringen ettersom dette vil kunne representere brudd på taushetsplikt

Ø  Forespørsel/pålegg fra barnevernet skal svares ut og/eller arkiveres i Elements

Ø  Det skal journalføres med et notat i pasientens journal at opplysninger er utlevert og til hvem

Ø  Dersom barnevernet ringer for å be om opplysninger i en akuttsituasjon, skal den ansatte forsikre seg om at det er barnevernet som ringer. Dette gjøres ved at man ringer tilbake før det gis svar. En ber også om å få skriftlig henvendelse ettersendt

Referanser

Barnevernsloven §6-4 annet ledd og helse-og omsorgstjenesteloven §10-3.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet /Helsedirektoratets rundskriv(2015): «Samarbeid mellom barneverntjenester og psykiske helsetjenester til barnets beste».

Rapport fra helsetilsynet 2/2014: «Helsepersonellets opplysningsplikt til barnevernet»

voldsveileder.nkvts.no

Lov om Helsepersonell § 33

www.barnevernvakt.no

St. Olavs Hospital / prosedyrer:

ü  ID 26050 «Omsorgssvikt, mishandling og overgrep mot barn og ungdom. Bekymringsmelding, utredning, behandling og tverrfaglig oppfølging»

ü  ID 24379«Bekymringsmelding til barnevernet og helse- og omsorgstjenesten»