Grunnlagsinformasjon

Vaksinasjon har vært og er fortsatt den viktigste folkehelseintervensjonen i vår historie. I 2003 ble det beregnet at immunisering ved bruk av vaksiner forebygget mer enn 2 millioner dødsfall i verden. Helse Møre og Romsdal tilbyr visse vaksiner til utvalgte yrkesgrupper, basert på risikovurdering av arbeidsoppgaver. Personell i administrative stillinger som ikke har kontakt med pasienter eller pasientutstyr/inventar tilbys kun vaksine mot sesonginfluensa.

 

Vaksinasjonsopplysninger blir meldt SYSVAK, Nasjonalt vaksinasjonsregister (jfr.SYSVAK-registerforskrifen) SYSVAK

Hepatitt B

Alle ansatte i helsevesenet som har pasientkontakt ved undersøkelse, behandling og pleie og / eller ved kontakt med kroppsvæsker eller prøvemateriale, har risiko for smitte med hepatitt B. I Norge er forekomsten av hepatitt B lav, dermed er også smitterisikoen for helsepersonell lav. Personalgrupper som arbeider med invasive prosedyrer er mest utsatt for uhell som kan medføre smitte. Også portører som transporterer avfall og renholdspersonale er mer utsatt for stikkuhell enn andre grupper.

 

Det er viktig at ansatte som har uhell som kan medføre smittefare, sørger for at disse blir registrert hos Bedriftshelsetjenesten. Da vil den enkelte få oppfølging.

Målgrupper for hepatitt B- vaksinasjon som dekkes av folketrygden gjelder også enkelte helsefagstudenter i utdanningstiden. Dette gjelder studenter innen: medisin, odontologi, tannpleie, bioingeniørfag, operasjonssykepleie, anestesisykepleie, intensivsykepleie.

Vaksiner til studenter settes ved det nærmeste vaksinasjonskontor.

Vaksine mot hepatitt B gir etter gjennomført vaksineprogram god beskyttelse mot hepatitt B, men ikke mot andre hepatitter. Vanligvis består et vaksineprogram av 3 doser vaksine gitt innenfor et tidsrom på 6 måneder, og da vil 90-95% av de vaksinerte utvikle antistoff mot HBsAg. Vaksine gis både forebyggende til personer som kan bli utsatt for hepatitt B-virus, og som forebyggende tiltak til personer som har blitt utsatt for smitte.

Handling hepatitt B vaksine

• Ansatte som i henhold til oversikten trenger bistand fra BHT gjør avtale med bedriftssykepleier, evt vaksinasjonskontakt i egen avdeling.

 

Kontroller om vaksinasjonen har vært vellykket / effektiv ved å ta blodprøve på HBs-antistoff 1-3 mnd. etter fullført vaksinasjon. Det benyttes rekv.skjema for mikrobiologisk lab.

Bruk rekvirentkode til bedriftsehelsetjenesten:

          HER-id: 155867

På denne måten vil BHT være aktiv i den videre oppfølgingen og vil innkalle til ytterligere vaksinasjon evt. bolusdose, med påfølgende blodprøver.

Hepatitt A

Hepatitt- A forårsaker akutt leverbetennelse. Sykdommen ble tidligere kalt epidemisk gulsott eller infeksiøs hepatitt. Smittemåten er vanligvis fekal-oral. Hyppigste smittemåter er via forurenset drikkevann eller mat (salater, frukt, annen rå mat) eller ved indirekte kontakt.

For å sikre langvarig/livslang beskyttelse gis en ny dose (boosterdose) 6-12 mnd etter første dose, men vil likevel oppnå langtidsbeskyttelse dersom vaksinen blir gitt innen 5 år. Kontroll av antistoffnivået er unødvendig. 

Hepatitt A og hepatitt B vaksine

Fullvaksinasjon består av 3 doser i.m. Denne vaksinen inneholder et lavere antigeninnhold av hepatitt A pr dose, men samme innhold hepatitt B som i en vanlig hepatitt B dose. Beskyttelse mot hepatitt A inntrer 1-2 uker etter 2.dose av kombinasjonsvaksinen. Minimumsintervall mellom 1. og 2. dose er 4 uker, minimumsintervall mellom 2. og 3. dose er 5 måneder. Dose nr 3 sikrer langtidsbeskyttelse av hepatitt A. Angående Hepatitt B  må det kontrolleres antistoffrespons med en blodprøve 1-3 mnd etter 3. vaksinedose.

Difteri/tetanus, polio og kikhoste (Boostrix polio)

• Difteri skyldes toksin som dannes av bakterien Corynebacterium diphtheriae. Bakterien sprer seg ved kontakt- eller dråpesmitte. De fleste av oss er vaksinert i barnevaksinasjonsprogrammet og vaksinen vil være en påfyllingsvaksine, uansett om det er mange år siden grunnvaksinasjonen. Grunnvaksinasjonen er tre doser gitt med riktig intervall. Det gir beskyttelse i minst 10 år. Personer som er grunnvaksinert vil få beskyttelse etter revaksinasjon med en enklet dose selv om det har gått flere tiår siden forrige vaksinasjon.
• Poliomyelitt (polio) forårsakes av poliovirus type 1, 2 eller 3. Sykdommen begynner med akutt infeksjon av magetarmkanalen.

Difteri og poliomyelitt forekommer for tiden ikke i Norge, men pasienter kan bli innlagt ved sykehuset med kjent eller mistenkt infeksjon etter opphold i andre land.  Sykehuset må derfor ha en beredskap til å kunne behandle og pleie slike pasienter, og da må ansatte ved aktuelle avdelinger være vaksinert.

• Tetanus skyldes toksin fra bakterien Clostridium tetani. Bakteriesporer kommer inn i kroppen gjennom et forurenset sår og formerer seg ved anaerobe betingelser i det skadede vevet.
• Kikhoste skyldes bakterien Bordetella pertussis. Den angriper primært trachea og bronkier.

HMR tilbyr firekomponentvaksine  til visse yrkesgrupper ved sykehuset. Vaksinen skal gis hvert 10. år.

Vaksine mot sesonginfluensa

Influensa er en årlig tilbakevendende infeksjonssykdom som rammer svært mange mennesker.Eldre og kronisk syke har derimot økt risiko for komplikasjoner, som for eksempel pneumoni, etter influensainfeksjon. Det viktigste tiltak for å forebygge influensa er vaksinasjon. Helsepersonell med pasientkontakt anbefales vaksinasjon. Helsepersonell er utsatt for smitte i betydelig grad og kan videre være en betydelig smittekilde for sine pasienter. Vaksinen tilbys alle ansatte på sykehuset om høsten (okt./nov.), før influensasesongen starter.

Vaksinasjon ved pandemisk influensa

Pandemisk influensa er betegnelsen på en influensasykdom som skyldes et helt nytt virus som ingen er immune mot. Dette viruset vil spre seg raskt over hele verden og vil kanskje gi mer alvorlig sykdom. Vaksinasjon med riktig sammensatt vaksine er det beste tiltaket for å forebygge smittespredning samt redusere sykelighet og død under en pandemi. Man kan ikke regne med å ha en slik vaksine tilgjengelig allerede fra starten av pandemien. Dette fordi produksjon av vaksine ikke kan starte før man vet hvilket virus som forårsaker pandemien, og virus til vaskineproduksjon er klargjort.

Prioritering av vaksiner er avhengig av hvilket agens som rammer oss, og spesifikk prioritering må bestemmes ved utbrudd av Beredskapsutvalg og Seksjon for smittevern i henhold til føringer fra sentrale myndigheter.

 

BCG vaksine

Fra 1. juni 2018 gis ikke lenger en generell anbefaling om BCG-vaksinasjon av helsepersonell eller studenter i helsefag. Den viktigste grunnen for dette er at risikoen for tuberkulosesykdom i denne gruppen er svært lav.
Arbeidsgiver skal likevel gjøre en risikovurdering av smittefare. Folkehelseinstituttets anbefaling om BCG-vaksine i yrkessammenheng vil vanligvis bare omfatte helsepersonell i spesialisthelsetjenesten som over tid (ca. 3 måneder) skal arbeide med:
Voksne pasienter med smittsom lungetuberkulose
Dyrkning av mykobakterier i mikrobiologisk laboratorium

Ved særlige forhold og etter individuell vurdering kan BCG-vaksine også være aktuelt for enkelte andre ansatte i helsetjenesten. Dette kan gjelde dersom det er forventet høy forekomst av tuberkulose i arbeidsmiljøet og den ansattes arbeidsoppgaver har en karakter som gir økt risiko for langvarig eksponering. Det er vanligvis ikke grunn til å anbefale vaksine for personell ved barneavdelinger, fordi barn er mindre smittsomme enn voksne, og fordi det er færre tilfeller av tuberkulose hos barn.

Meslingvaksine

Vaksinasjonsdekningen er høy i den norske befolkningen, og de fleste er beskyttet enten ved gjennomgått infeksjon eller MMR-vaksinasjon. Risikoen for større utbrudd i Norge anses derfor som liten, men smittespredning i grupper av ubeskyttede personer er ikke usannsynlig.

Folkehelseinstituttet anbefaler at alle voksne som ikke har gjennomgått meslinger eller ikke vet om de er vaksinert tilbys minst én dose MMR-vaksine. Dette er spesielt viktig for de som arbeider i helse- og omsorgstjenesten.

 

For ansatte som ikke kan legge fram skriftlig dokumentasjon må arbeidsgiver stole på den ansattes egne opplysninger om gjennomgått sykdom eller vaksinasjon.

• Nordmenn født før 1960 har med stor sannsynlighet gjennomgått meslinger og kan anses som immune. MMR-vaksine er ikke nødvendig for denne gruppa.
• De aller fleste født på 60-tallet har også hatt meslinger, men etter innføringen av meslingevaksine sank forekomsten av meslinger. Dette gjør at noen av disse mangler immunitet fordi de hverken fikk vaksine eller har gjennomgått sykdommen.
• Voksne personer født etter 1960 og som er usikre på om de er vaksinert mot meslinger eller har gjennomgått sykdommen, anbefales minst én dose MMR-vaksine. De fleste oppnår da langvarig beskyttelse. Det innebærer ingen økt risiko å la seg vaksinere selv om man skulle ha vært vaksinert tidligere eller ha gjennomgått sykdommen.
• De fleste har tilstrekkelig immunitet etter én dose meslingevaksine, men langtidsimmuniteten er enda sikrere etter to doser. Vi anbefaler derfor 2 doser til personer når behovet for sikker immunitet er særlig viktig, noe det kan være for utvalgt helsepersonell.
• Helsedirektoratet anbefaler at man ved ansettelse av personell i helse- og omsorgstjenesten ber om opplysninger om vaksinasjonsstatus.

Varicellavaksine

Vaksinen gir omkring 85 % beskyttelse mot vannkopper, og minst 95 % beskyttelse mot moderat og alvorlig sykdom. Det har imidlertid vært diskutert om vaksinasjon medfører økt risiko for herpes zoster blant personer som har hatt vannkopper, fordi muligheten for naturlig boostring blir redusert. Vaksinen inngår ikke i det norske barnevaksinasjons­programmet, men kan være aktuell for personer med grunnsykdom som øker risikoen for alvorlig forløp av vannkopper. Den er også aktuell for tenåringer og voksne som ikke har hatt varicella. 

Bakgrunn

Helsearbeidere er ofte i direkte kontakt med smitteførende materiale via instrumenter og gjenstander. Smitterisikoen avhenger i stor grad av om personalet utfører regelmessige arbeidsoppgaver som kan gi økt risiko for smitte, hvor stor forekomsten av aktuelle smittestoff er og av hvordan smitteforebyggende rutiner etterleves av den enkelte arbeidstaker.

Se mer informasjon om de ulike vaksinene under grunnlagsinformasjon.

Referanser

• Forskrift om utførelse av arbeid. Kapittel 6 - arbeid i omgivelser som kan medføre eksponering for biologiske faktorer.
• Smittevernloven
• Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i System for vaksinasjonskontroll (SYSVAK-registerforskriften). 
• Forskrift om smittevern i helsetjenesten. –
• Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram
• Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap
• Forskrift om overgangsbestemmelser til lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap
• Forskrift om endring i forskrift om utførelse av arbeid
• Vaksinasjonsboka
• SYSVAK

Revisjonskommentar

Mindre justeringer i tabell. Lagt inn lenke til BHT si intranettside om vaksinering.