Arbeidstakere med infeksjoner eller bærertilstand v. 1.20

Hensikt og omfang

Hindre overføring av smittestoffer fra ansatte med infeksjoner eller bærerskap, til pasienter og andre ansatte. Gjelder alle ansatte.

Ansvar

Alle ansatte har ansvar for å gi tilkjenne en kjent eller mistenkt smitteførende sykdom eller bærertilstand hos seg selv til seksjonsleder. De er pliktig til å gjennomgå nødvendige undersøkelser og skal ellers følge nødvendige tiltak for å redusere muligheten for smitte.

 

Listen under er veiledende, ved behov for individuell vurdering, ta kontakt med smittevern.

 

Arbeidsbeskrivelse

Infeksjonssykdommer

Restriksjoner og anbefalinger

Nyoppståtte luftveissymptomer (RS-virus, covid-19, sesonginfluensa)

Du skal ikke gå på jobb ved nyoppståtte, uttalte infeksjonssymptomer. Du kan gå på jobb når formen er fin og du er feberfri. Ved lette symptomer bør du, i tråd med de basale smittevernrutinene, benytte munnbind ved nærkontakt med pasienter, kolleger eller andre.

 

Det er ikke anbefalt testing, heller ikke av personell i helsetjenesten. Dersom du likevel har testet deg og fått positivt testsvar og er symptomfri, anbefales munnbind på jobb i 7 dager fra testsvar.

 

Anbefalingen handlar om å redusere risikoen der man kan, med den informasjonen man har.

Bakterielle luftveisinfeksjoner

Du skal ikke gå på jobb ved nyoppståtte, uttalte infeksjonssymptomer. Ved anbefalt antibiotikabehandling, kan ansatte gå tilbake på jobb etter første døgn etter påbegynt antibiotika. I tillegg skal formen være fin og du skal være feberfri.

Ved lette symptomer bør du, i tråd med de basale smittevernrutinene, benytte munnbind ved nærkontakt med pasienter, kolleger eller andre.

 

Gastroenteritt

 

 

Ansatte med akutt oppkast- og diarésykdom skal holde seg borte fra arbeid så lenge symptomene varer og  kan komme tilbake på jobb 48 timer etter symptomfrihet. 

 

Ved kroniske diarétilstander må smitte utelukkes, den ansatte følges opp av fastlege.

 

Så lenge man har diaré og det er påvist smitteførende mikrober, skal den ansatte være vekke fra arbeid. Enkelte mikroorganismer kan gi langvarig smittebærertilstand uten at vedkommende har klare symptomer på dette, for eksempel Campylobacter, Salmonella, Shigella. Ved slike tilstander får ikke den ansatte ha kontakt med pasienter, pasientnært utstyr eller håndtere mat, se tabell 1. Individuelle vurderinger av arbeidsoppgaver kan foretas i samråd med smittevernrådgivere ved langvarig bærertilstand.

 

Ansatte som håndterer næringsmidler som har hatt symptomer på akutt mage-tarm infeksjon etter utenlandsopphold skal melde fra til arbeidsgiver. Den ansatte bør kontakte fastlege for oppfølging.

 

EQS-prosedyre: ”Norovirus – mage/tarminfeksjon. Tiltak”

 

 

ESBL , VRE

 

Ansatte med pågående infeksjon skal ikke ha pasientkontakt eller håndtere næringsmidler. Ingen kontrollprøver og arbeidsrestriksjoner ved bærerskap.

 

Se prosedyre Antibiotikaresistente bakterier: MRSA, VRE, ESBL - Forhåndsundersøkelse / isolering av pasienter ved innkomst.

 

 

Hepatitt A og E

 

Sykmeldes minimum 1 uke etter sykdomsdebut (ikterus eller andre symptomer).

 

Kommunehelsetjenesten følger opp eksponerte personer utenfor sykehuset (familie, seksualpartner, barnehage, skole og lignende).

 

Sår

 

 

 

Hud- og sårinfeksjoner

Infisert eksemhud/hudlidelse

 

Rene avgrensede sår på hender, negler eller underarmer tildekkes med plaster, gjerne flytende plaster.

 

 

Ansatte med infiserte sår på utildekkede hudområder (hender, armer, ansikt, hode, hals) skal ikke delta i kirurgiske, invasive prosedyrer eller håndtere uemballerte næringsmidler. Restriksjonen gjelder inntil sår/eksemhud er tilhelet/har tørket inn eller infeksjonen er behandlet.

 

Dersom man har infiserte sår som er avgrensede, kontrollerte og helt skjult av tettsittende bandasje, kan man delta i andre type pasientarbeid.

 

Hudutslett med sår eller skader i huden vurderes av lege med hensyn til lokalisasjon, alvorlighetsgrad og smitterisiko. Ved infisert utslett på hender, armer, hode eller andre utildekkede hudområder bør fastlegen vurdere om adekvat bandasjering er tilstrekkelig eller om sykemelding eller omplassering til annet arbeid er nødvendig.

 

 

Øyeinfeksjoner /purulent utflod fra øyne, ører, nese eller tannkjøtt/munn

 

 

Unngå direkte pasientkontakt, pasientnært utstyr og håndtering av uemballerte næringsmidler så lenge man har symptomer med purulent utflod fra øyet og øvrige nevnte lokasjoner.

 

 

Herpes simplex munnsår

 

Ansatte med utbrudd av herpeslesjoner på fingrer/hender eller i ansiktet, skal ikke ha fysisk kontakt med pasienter på avdelinger med nyfødte, premature eller der infeksjonsfaren er stor og vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser (pasienter med mistenkt eller bekreftet nedsatt immunitet, leukemi, dialysepasienter, utbredte hudskader) eller som er under behandling (cytostatika, immunsupprimerte). Ansatte skal ikke håndtere uemballerte næringsmidler. Gjelder inntil såret/blemmene er tilhelet/har tørket inn. Ansatte med utbrudd av herpeslesjoner kan delta i invasive prosedyrer så lenge man bruker munnbind.

 

Ansatte med herpeslesjoner som er tildekt kan ha kontakt med øvrige pasientkategorier.

 

 

Varicella (vannkopper)

 

Ansatte skal være borte fra jobb inntil utslettet har tørket inn.

Gravide arbeidstakere som er usikre på gjennomgått Varicella, bør undersøke immunstatus. Bruk papirrekvisisjon med BHT-kode som rekvirent: HMRBHT

 

 

Herpes zoster (helvetesild)

 

 

Ansatte med herpes zoster som kan tildekkes med klær, kan fortsatt arbeide og håndtere næringsmidler foruten de som har kontakt med mottagelige pasienter (nyfødte, premature, barn, gravide og immunsupprimerte (hematologisk- og kreftavdelinger)). Gjelder til utslettet har tørket inn.

 

 

MRSA

 

Ansatte skal ikke ha kontakt med pasienter og pasientnært utstyr. Sanering, eventuelt behandling tilbys. Dette følges opp av fastlegen. Inntil sanering er gjennomført, anbefales omplassering eller sykemelding.

 

Arbeidsgiver i samråd med smittevernlege avgjør om den ansatte kan gå tilbake arbeid.

Jmf EQS- prosedyre «MRSA – sanering/oppfølging av bærerstand»

 

 

Hepatitt B og C

HIV

 

Ved bærertilstand må det tas forhåndsregler mot smitteoverføring til andre:

  • Bærer eller syk person skal ikke utføre invasive inngrep hvor det kan forekomme stikkskader. Disse må vurderes individuelt om de kan fortsette med de samme arbeidsoppgaver før de evt. er behandlet og har kvittet seg med viruset.

 

  • Sår, rifter på hendene tildekkes med plaster/hansker ved pleie eller kontakt med pasienter eller pasientnært utstyr.

 

 

Tuberkulose

 

Ansatte med smitteførende lungetuberkulose sykmeldes.

 

 

Gruppe A-streptokokker (GAS)

 

 

Ansatte skal ikke ha kontakt med pasienter, pasientnært utstyr eller håndtere næringsmidler i aktiv fase av sykdom; tonsilitt, erysipelas, skarlagensfeber, impetigo, sårinfeksjoner og så lenge det er infeksjonstegn/sår.

 

 

Brennkopper (impetigo)

 

 

Ansatte skal ikke ha kontakt med pasienter, pasientnært utstyr eller håndtere næringsmidler inntil sårene er fullstendig tilhelet/tørket inn.

 

 

Kikhoste (pertussis)

 

Ved påvist kikhoste eller mistanke skal ikke ansatte ha kontakt med pasienter eller pasientnært utstyr eller håndtere næringsmiddel tidligst fem døgn etter påbegynt antibiotikabehandling.

 

 

Tabell 1. Varighet av arbeidsrestriksjon for ansatte ved ulike agens ved gastroenteritt. Dvs ingen kontakt med pasienter, pasientnært utstyr eller håndtering av mat. 

 

 

Agens

 

Antall kontrollprøver og varighet av arbeidsrestriksjon

S. Typhi (tyfoidfeber)

 

3 negative prøvesvar

 

Arbeidsrestriksjon gjelder også for ansatte som har husholdningsmedlemmer* med diaré. Deretter bør personer som håndterer næringsmiddel eller jobber på kjøkken ha 1 negativ prøve før vedkommende vender tilbake til sitt vanlige arbeid. Ved positiv prøve følges personen opp med samme restriksjoner som en pasient med påvist infeksjon.

S. Paratyphi (paratyfoidfeber)

Shigella dysenteriae 1

Hus-assisert EHEC

Shigella spp. (andre enn S. Dysenteria 1)

2 negative prøvesvar

EIEC

Salmonella Serotyper (andre enn tyfoid- og paratyfoid-gruppen)

Vibrio cholerae

Campylobacter spp

Yersinia enterocolitica

Virale agens, norovirus se eget punkt.

48 timer etter symptomfrihet. Negative prøver er ikke nødvendig

Tarmparasitter (f.eks Cryptosporidium, E. histolytica, Giardia duodenalis/lamblia)

Lavvirulente EHEC

EPEC/ETEC

Vibrio spp              (andre enn V. Cholerae), Aeromonas spp. Plesiomonas spp

Clostridium difficile

 

Inntil symptomfrihet. Negative prøver er ikke nødvendig.

Norovirus, se egen prosedyre Norovirus – mage/tarminfkesjon. Tiltak.

 

Ansatte holder seg hjemme i 48 timer etter symptomfrihet.

 

 

 

Personalet følges opp av fastlege.

 

Kontrollprøver: Første kontroll prøve tas tidligst 48 timer etter symptomfrihet, eventuelt etter antibiotikakur. Deretter tas de med minimum 24 timers intervall og må være negative rett etter hverandre.

 

Ved langvarig bærertilstand kan individuelle vurderinger for arbeidsoppgaver foretas i samråd med smittevern/smittevernkoordinerende overlege.

 

* En husholdning regnes som en gruppe av familiemedlemmer eller andre svært nære kontakter som spiser sammen og deler samme toalett. Det kan være aktuelt å utvide dette til også å gjelde andre personer som tilbringer mye tid sammen med den som har fått tarminfeksjon, for eksempel besteforeldre, barnepasser, kjæreste ol.

 

 

Referanser

Lover, forskrifter og retningslinjer

 

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven).

 

Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven)

 

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

 

Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet – antibiotikaresistente bakterier

 

Forskrift om tuberkulosekontroll

 

Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer

 

Rundskriv IS-11/2009  Retningslinjer til §§ 4, 5 og 7 i forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet – antibiotikaresistente bakterier

 

Veiledere

 

Nettbasert veileder i smittevern for kommunehelsetjenesten (Smittevernboka)

 

Folkehelseinstituttet. MRSA-veileder. Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner. 2009