Samle de generelle prinsipp for rengjøring av lokaler, inventar og utstyr, slik at de forskjellige institusjonene/avdelingene har et grunnlag for å utarbeide lokale prosedyrer. Omfatter alle ansatte som lager rengjøringsprosedyrer for lokaler, inventar og utstyr i helseinstitusjoner.
Ansvarsfordeling mellom renholdspersonell og personell i seksjonene finner man beskrevet i renholdsavtalen. Klinikk for drift og eiendom har ansvaret for å inngå og følge opp avtale med eksternt firma for renhold samt å informere om renholdsavtalens ansvarsfordeling til seksjonene i HMR.
Målet er å ivareta pasientenes og personalets krav til et godt pleie- og arbeidsmiljø.
WHO’s «My 5 moments» bygger på en geografisk modell som deler inn det fysiske miljøet rundt pasienten i pasientsonen og helsetjenesteområdet.
Pasientsonen består av pasienten og gjenstander i pasientens umiddelbare nærhet: overflater som er berørt av eller i direkte kontakt med pasienten som seng, nattbord, infusjonsslanger, monitorer, okysgentilførsel og intranvenøst stativ. Kontaktpunktene i pasientsonen innebærer økt risko for smitte for pasienten samtidig med økt risiko for kontaminering med kroppsvæsker til helsepersonells hender.
Helsetjenesteområdet omfatter alle flater utenfor pasientsonen inkludert andre pasienter og pasientsoner og det øvrige fysiske miljøet i helseinstitusjonen. Helsetjenesteområdet er karakterisert av nærvær av forskjellig og tallrike mikrobearter, inkludert mulitresistente organismer. Renhold og eventuelt desinfeksjon av utstyr som tas inn i pasientsonen fra helsetjenestesonen er derfor avgjørende for å førebygge overføring av mikroorganismer.
Forskning viser at tørrere renholdsmetoder gir et bedre renhold. Smuss, skitt, støv og bakterier blir lettere fjernet hvis en bruker de optimale metodene. I kombinasjon med lite fuktighet betyr rengjøringsutstyret en god del. Forskning viser at "non-wowen" kluter fjerner smuss lettere enn de tradisjonelle klutene. Mopper av non-wowen materiale har vist seg å ha en god effekt på løst, tørt smuss pga. statisk elektrisitet som drar med seg smusset. Samtidig gir bruk av tørrere metoder et bedre renhold fordi mengden av restfuktighet blir mindre. Restfuktighet fører til at skitten ikke blir fjernet fra overflater, men blir liggende å "svømme" i vannet til det tørker inn og blir ikke transportert bort.
Gulv, vegger, gardiner og gjenstander i miljøet som pasienten ikke kommer direkte kontakt med, har vanligvis meget liten betydning som smittekilde.
Derfor er fuktmopping og tildels tørrmopping bedre egnet til å fjerne skitt og smuss. Den vanligste metoden i helseinstitusjoner er rengjøring med fuktig mopp. Tørr helsyntetisk engangsmopp brukes også. Ved særdeles skitne områder anvendes våtmopping.
Rengjøringsrevolusjonen med tørrere metoder gjør at man i prinsippet har 3 valg i helseinstitusjonene. Tørr metode, fuktig metode og våt metode. Dette gjelder både gulv, utstyr og inventarrenhold.
Inventar og utstyrs renhold har større betydning i hygienisk sammenheng enn gulvrenhold. Dette fordi inventar og utstyr kommer nærmere pasienten. Jo nærmere utstyret er pasienten, jo viktigere er det å prioritere å fjerne støv, smuss, skitt og bakterier fra dette utstyret. Ved bruk av støvsuger må utblåsningsluften være filtrert via hepafilter.
Valg av rengjøringsmetode, rengjøringsutstyr og rengjøringsfrekvens og hva type rengjøringsmiddel som skal brukes beror dels på type lokaler, dels på typen av gulvdekke samt øvrig innredning og utstyr.
Ved søl av kroppsvæsker på inventar, berøringspunkter og flater, må dette fjernes og området desinfiseres med egnet desinfeksjonsmiddel (flekkdesinfeksjon), se VAR - Flekkdesinfeksjon .
Se også Isolering av infisert / kolonisert pasient for rutiner ved opphør av isolering.
Alle punkter som berøres ofte med hendene er særlig utsatt for å bli påført smittefarlig materiale som kan spres videre via hendene. For å begrense smittespredning skal disse punktene rengjøres daglig i alle pasientrom, korridorer, behandlingsrom og fellesareal. I perioder med epidemi/utbrudd vil det være nødvendig å øke frekvensen for rengjøring av kontaktpunkt.
Lysbryter, dørhåndtak, dørblad ved håndtak, låseknapp på dører, heisknapper, bryterpanel, berøringspanel, håndtak på skap og skuffer i fellesrom, armlene på stoler, bord/disk kant der personer befinner seg på fellesrom/spiserom/møterom, handrenn på rekkverk, knapper på kaffemaskiner og handtak på kaffekanner, kraner/armatur, tappeknapp på håndsåpedispenser, knapper på vanndispenser, nedtrykksknapp på toalett.
På gulv er det alltid en viss mengde støv, partikler og mikrober. Jo større mengde, jo mer blir virvlet opp i luften ved bevegelse i rommet. Vanligvis er dette helt ufarlig for friske menneske, men en smittekilde for pasienter som har sår, nedsatt immunforsvar/almenntilstand, luftveisallergi og kroniske luftveissykdommer.
Vegger er lite støvbærende, men tilsøling med organisk materiale som oppkast, urin, avføring, puss, ekspektorat og matrester fra pasienter kan skje.
Horisontale flater og inventar som hyller, stativ, utstyr og skinner nær gulvet blir mer nedstøvet enn flater og utstyr i takhøyde. Disse er støv- og bakteriebærende uansett høydenivå. Mye av disse installasjonene er plassert nært pasienten. Ved bevegelse i rommet blir de bakteriebærende partiklene virvlet opp og holder seg svevende i rommet en tid.
Vaskeservanten er alltid forurenset av bakterier. Gram negative bakterier trives godt der det er vått og fuktig.
Hensikten med å utføre renhold av lokaler, inventar og utstyr i helseinstitusjoner er å fjerne skitt, smuss og støvpartikler som kan transportere sykdomsfremkallende mikrober. Man vil unngå smittespredning i miljøet og mellom pasienter, samt å redusere mikrobielle og allergene partikler i inneluften.
Tensidene i rengjøringsmidlene har til hensikt å løse skitt og smuss. Rengjøringsmiddel skal doseres riktig etter anbefaling fra leverandør. Til daglig rengjøring skal det ikke brukes midler som har en desinfiserende effekt.
Det er i prinsippet 3 ulike rengjøringsmetoder. I rengjøringsplanene på den enkelte helseinstitusjon skal det angis når og hvor de ulike metodene skal brukes.
Brukt til områder med løse partikler
Brukt til områder som er moderat skitne
Brukt til særdeles skitne områder
Ved utreise eller overflytting av pasient skal renhold av utstyr og kontaktpunkter i pasientsonen utføres før ny pasient overtar plassen. Ved tilhørende bad/toalett (vanligvis for enerom) gjelder det samme for dette.
Her inngår
Postkjøkken har benker med inndeling i rene og urene soner og innredning av materialer med glatte og lett vaskbare flater for til enhver tid å kunne opprettholde god og hygienisk standard for håndtering av næringsmidler.
Gulv i postkjøkken bør våtmoppes ved tilsøling. De som har ansvar for renhold, også av gulv i rom der næringsmidler blir produsert og håndtert, må utføre arbeidet på en hygienisk forsvarlig måte.
Les bruksanvisningen før bruk av rengjøringsmiddel
Bruksanvisningen skal si oss
Rengjøringsmidler kan være årsak til eksem og allergi. Bruk evt. hansker. Unngå uttørring av hendene. Hold hendene myke ved å bruke en god håndkrem
Vi må kjenne til hva de forskjellige flatene tåler eller ikke tåler. Selv "svake" midler kan være med på å skade overflatene dersom rengjøringsvannet blir liggende lenge på flaten. Tensidene setter ned overflatespenningen, slik at vannet trekker ned i sprekker og ujevnheter. Overdosering er uøkonomisk og ødelegger overflatene.
Enkelte stoff i renholdsmidler inneholder stoff som avgir skadelige gasser som kan virke belastende på innemiljøet over lengre tid. Vi bør derfor unngå å bruke midler som inneholder løsemidler, ammoniakk og myknere. Alle rengjøringsmiddel skal ha HMS datablad.
Vi bør velge rengjøringsmidler med så lite fosfat som mulig, da fosfat har en skadelig virkning på naturen. Rengjøringsmidler kan være tungt biologisk nedbrytbare, giftige for livet i vannet eller kreftfremkallende. Vi bør unngå å bruke rengjøringsmidler der vi har områder som ikke er særlig skitne. Unngå overdosering. Rent vann er ofte nok til å fjerne løst smuss og støv.
Renhold (grunnmoduler), Else Liv Hagesæther, 2012
Gulvrengjøring i pasientrom, Tidsskr Nor Lægeforen 1997: 117: 838-41
Håndhygieneveilederen, FHI 2017