Hensikt og omfang
Beskytte smitteutsatt pasient og personale mot smittestoffer fra
luftveiene. Beskytte personalet mot sprut eller aerosoler fra biologisk
materiale eller kjemiske stoffer, for eksempel i laboratoriene.
Prosedyren gjelder:
- Ved situasjoner der det kan
forventes sprut eller aerosoler av biologisk materiale, j.fr. basale
smittevernrutiner, eller sprut eller søl av legemidler eller
desinfeksjonsmidler
- Alle som behandler og er i nær
kontakt med pasienter som er i en smitteutsatt situasjon (peroperativt,
sterkt nedsatt immunforsvar)
- Alle som arbeider med aseptiske
prosedyrer
- Alle som arbeider med smitteførende
pasienter, i henhold til smitteisolering ved infeksjonssykdommer
- Alle som er i fare for eksponering
for kjemikalier
Bakgrunn
I forskrift om
smittevern i helse- og omsorgstjenesten § 2-2, omtales
infeksjonskontrollprogrammet der det stilles krav til skriftlige retningslinjer
for blant annet bruk av beskyttelsesutstyr. I Arbeidsmiljøloven § 3.2, samt i
forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske
krav § 6.4, stilles det krav til arbeidsgiver om å sørge for at
tilfredsstillende verneutstyr er til rådighet samt opplæring i bruk av disse
til arbeidstakerne.
Medisinske
ansiktsmasker (munnbind)
regnes som medisinsk utstyr og skal derfor være CE-merket i henhold til
Forskrift for medisinsk utstyr, 93/42/EØF, og følge standard EN-14683:2019+AC:2019
”Medisinske ansiktsmasker – Krav og prøvingsmetoder”. Munnbind skal
tilfredsstille kravet til type II og type IIR (R = resistens/sprutmotstand).
Åndedrettsvern er ikke en del av de basale rutinene,
men regnes som personlig verneutstyr og skal derfor være CE-merket. J.fr.
Arbeidsmiljølovens forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og
tilhørende tekniske krav. Verneutstyr er av Arbeidstilsynet klassifisert i
klassene P1, P2 og P3 ut i fra grad av filtreringsevne/ beskyttelse og brukes
under forhold der det er risiko for å bli utsatt for farlige smittestoffer.
Verneutstyr i klasse P1 gir dårligere beskyttelse enn utstyr i klasse P3. Ved
fare for eksponering av luftbårne bakterier, virus og sopp skal det brukes
åndedrettsvern merket FFP3 i henhold til standard NS-EN 149:2001/A1:2009.
Åndedrettsvernet skal også være merket med produsent og varenummer.
Dråper: Mikrober fra luftveiene hos friske
personer bidrar i svært liten grad til den totale forurensningen av luften i et
rom. Dette skyldes at dråper fra luftveiene raskt faller mot gulvet. Personer
som befinner seg i nærheten av sterile områder kan forurense disse ved direkte
nedfall av dråper som blir slynget ut ved tale, hosting og nysing.
Smittestoffer kan spres i luften over korte avstander via sprut og dråper, over
lange avstander via aerosoler.
Aerosoler er svært små dråper som svever i
luften. De dannes der materie i væskeform treffer hindringer med stor kraft
(for eksempel sprut) eller varmebehandling (for eksempel diatermi). I tillegg
dannes det aerosoler ved åpning av væskefylte beholdere (for eksempel åpning av
ampuller, væskefylte transportbeholdere og lignende).
Smittestoffer
kan også være festet til partikler (CFU= colony forming unit) som for
eksempel hudflass og tekstilstøv som kan spres i luft.
Arbeidstilsynet
klassifiserer biologiske faktorer i smitterisikogruppe 1, 2, 3 og 4,
hvor gruppe 1 vanligvis ikke gir sykdom hos mennesker, mens gruppe 4 gir svært
alvorlige infeksjoner med stor spredningsrisiko. E.coli og gule stafylokokker
er for eksempel klassifisert i gruppe 2, Mycobacterium tuberculosis i gruppe 3
og Ebolavirus i gruppe 4. Kirurgisk munnbind er tilstrekkelig ved
smitterisikogruppe 1 og 2, mens det i smitterisikogruppe 3 og 4 skal benyttes
åndedrettsvern.
Aerosolgenererende prosedyrer i luftveier omfatter følgende (FHI):
- Tracheal
intubering/ekstubering*
- Trakeotomi-
og trakeostomiprosedyrer (innleggelse, seponering)
- Bruk av åpent
trakealsug i luftveier
- Bronkoskopi*
- Øre-nese-hals
prosedyrer som involverer bruk av sug i luftveiene*
- Gastroskopi
som involverer bruk av åpent sug i luftveier *
- Indusert
sputum
- Kirurgi og
post-mortem prosedyrer i tilknytning til pasientens luftveier som innebærer
bruk av høyhastighets roterende instrumenter/verktøy.
- Tannbehandlingsprosedyrer
som innebærer bruk av høyhastighets roterende instrumenter.
* Omfatter
pasienter som er våkne. Omfatter ikke pasienter i anestesi og med kontrollert
ventilasjon.
Ved AGP i
luftveiene uten kjent eller mistenkt smitte bør helsepersonell (< 2m fra
pasienten) benytte personlig beskyttelsesutstyr i henhold til basale
smittevernrutiner: munnbind, øyebeskyttelse, frakk og hansker vil ofte være
indikert grunnet forventet sprut med kroppsvæsker.
Ved AGP i
luftveiene hos pasienter med kjent eller mistenkt smitte med
isoleringstrengende diagnoser bør alt personell i rommet benytte
beskyttelsesutstyr i henhold til luftsmitteregime: åndedrettsvern, øyebeskyttelse
(beskyttelsesbriller eller visir), smittefrakk, hanske og hette.
Ansvar
Ledelsen ved den enkelte avdeling har ansvar
for å legge forholdene til rette for riktig bruk av munnbind, åndedrettsvern og
øyevern og at dette verneutstyret er tilgjengelig.
Den enkelte ansatte har ansvar for å kjenne
prosedyre for bruk av verneutstyr og følge dem i sitt arbeid.
Arbeidsbeskrivelse
Utføres av
|
Arbeidsoppgave
|
personale for beskyttelse mot sprut og dråpesmitte, og ved
aseptiske prosedyrer
|
Bruk av medisinsk ansiktsmaske (munnbind)
|
personale for beskyttelse mot inhalasjon av smittestoff som
overføres ved luftsmitte og ved aerosolgenererende prosedyrer.
|
Bruk av åndedrettsvern
|
personale
for beskyttelse mot smittespredning via sprut/aerosoler til øynene
|
Bruk av øyevern
|
Medisinsk
ansiktsmaske - munnbind
Munnbind beskytter nese og munn mot sprut og dråpesmitte, men ikke
mot luftbåren smitte. Det gir tilstrekkelig beskyttelse i forhold til de
vanligste smittestoffer helsearbeidere utsettes for i sykehus, som gjelder
smittestoffer i risikogruppe 1 og 2. Munnbindet må ha god passform for å unngå
lekkasje og inntrenging rundt kanten. Det finnes godkjente munnbind med strikk
eller knyting. Enkle "papirmunnbind" skal ikke brukes.
Indikasjoner
for bruk av medisinsk ansiktsmaske - munnbind
Beskytte pasient ved aseptiske prosedyrer
- Ved oppdekking av sterile
instrumenter og sterilt utstyr til prosedyrer der det stilles strenge krav
til aseptikk
- Ved utførelse av aseptiske
prosedyrer som innleggelse av SVK og epiduralkatetre, organ- og leddpunksjoner
mm.
- Ved til- og frakopling til SVK, ved
stell av innstikksted og ved skifte av treveiskraner/ nålefrie koplinger
- På operasjonsstuer gjelder munnbind
fra man starter å forberede operasjonen med oppakking av sterile
instrumenter og lignende. Munnbind skal brukes under hele operasjonen til
operasjonssåret er lukket og tildekket med bandasje.
- Ved skifte på store, åpne sår
- Ved pleie av pasienter som er svært
mottakelige for infeksjoner
Beskytte mot smittespredning fra
personalet
- Personale som har lette,
nyoppståtte luftveissymptomer eller restsymptomer etter gjennomgått sykdom
kan spre større mengder mikrobeholdige dråper fra luftveiene og bør være
ekstra nøye med bruk av munnbind ved undersøkelses-, behandlings- og
pleieprosedyrer.
- Bruk av munnbind bør vurderes ved
høy forekomst lokalt av luftveisinfeksjoner med risiko for alvorlige
konsekvenser i helsetjenesten som for eksempel covid-19 og influensa.
Beskytte personale, miljøet og pårørende*
mot smitte og kjemikalier
- Ved opphold nærmere enn 2 meter hos en smitteisolert pasient hvor
smitten kan skje ved dråpesmitte eller støvpartikler
- Ved nærkontakt (< 2 meter avstand) med pasienter som
har symptomer fra luftveiene
- Ved arbeidsoperasjoner med fare for
dråpesmitte eller sprut/ søl av blod eller kroppsvæsker, for eksempel
trakealsuging og bronkoskopi
- Munnbind vurderes ved transport av
pasient som har
luftveisinfeksjon med hoste
- Ved fare for eksponering for
kjemikalier
*Pårørende skal
alltid veiledes når de tar av og på beskyttelsesutstyr.
Hvordan
bruke medisinsk ansiktsmaske - munnbind?
- Fest munnbindet slik at nese og
munn dekkes og det blir minst mulig lekkasje langs sidene. Klem nesebøylen
godt over neseryggen.
- Berør ikke munnbindet under bruk,
da det forurenser hendene
- Unngå unødig prating. Fuktig
munnbind gir økt motstand og dermed økt lekkasje.
- Skift munnbind når det er fuktig.
Brukt munnbind skal kastes umiddelbart etter bruk.
- Munnbind må aldri puttes i lommen
og brukes på nytt, eller bli hengende rundt halsen
- Bruk ett munnbind per pasient,
munnbind skal ikke brukes mellom flere pasienter
- Håndhygiene utføres etter
munnbindet er kastet
Åndedrettsvern
Åndedrettsvern beskytter mot inhalasjon av smittestoff som
overføres ved luftsmitte og der konsekvensen av infeksjon kan bli alvorlig. For å lette ekspirasjonen kan masken ha ventil. Åndedrettsvern gir ikke tilstrekkelig beskyttelse for personer med
skjegg på grunn av økt sidelekkasje. Personalet skal alltid benytte
åndedrettsvern med ventil (P3- maske).
Indikasjoner
for bruk av åndedrettsvern
Brukes ved luftsmitte og aerosolgenererende
(AGP) prosedyrer assosiert med smitterisiko for luftveisvirus. Se liste over
AGP definert av FHI under Bakgrunn.
- Bruk av åndedrettsvern bør benyttes
ved bekreftet/mistenkt luftveisinfeksjon ved:
- klinisk arbeid på enheter hvor det
gjennomføres AGP-prosedyrer
- Tuberkulose:
- I kontakt med pasient som har
smitteførende lungetuberkulose
- Ved kirurgiske inngrep hos
pasienter med tuberkulose i andre organer der operasjon involverer det
infiserte organet
- Ved bronkoskopi hos pasienter med
mistenkt lungetuberkulose
- Ved obduksjon av pasienter der det
er påvist eller mistanke om tuberkulose
- Ved opphold i rom der det utføres
prosedyrer som kan danne aerosoler med tuberkelbasiller og andre
smitteagens i risikogruppe 3 og 4 (spesielle undersøkelser, operasjoner,
indusert sputum etc.)
- Pasienter som utredes for
tuberkulose ved poliklinikk bør eventuelt påføres medisinsk ansiktsmaske
(munnbind)
- Helsepersonell som sikkert
vet at de ikke er immune mot vannkopper eller meslinger, bruker
åndedrettsvern ved kontakt med pasienter som har disse infeksjonene. Øvrig
personell som er immune skal benytte kirurgisk munnbind for å hindre
kryss-smitte.
- Ved laserbehandling der det er
aerosoldannelse, for eksempel behandling av Papillomavirus. Kirurg, operasjonssykepleier og
anestesipersonale som er i ca. 1 meters radius rundt pasienten, skal
bruke åndedrettsvern. Hos
tilhånde- sykepleier, anestesipersonell og andre som er tilstede inne på
stua er munnbind tilstrekkelig. Der det er punktavsug benytter bare operatør/assistent
åndedrettsvern.
- Ved nye luftbårne
infeksjonssykdommer som SARS eller infeksjoner med særlig alvorlig
sykdomsforløp skal åndedrettsvern brukes. Ved tvil bør det diskuteres med
Seksjon for smittevern.
- Dersom det er behov for å benytte
åndedrettsvern ved kjemikaliehåndtering, må man benytte den type maske som
leverandør oppgir i sikkerhetsdatabladet for kjemikaliet.
- Arbeid inne i sykehusene sine
ventilasjonsanlegg (f.eks. ved filterskifte)
Ta på åndedrettsvernet slik – (prinsipper)
Se
også bruksanvisning til leverandør/produsent
- Bøy nesebøylen på øvre delen av
masken, og brett den ut slik at masken blir formet som en kopp
- Trekk først den nedre stroppen
under ørene, så den andre over ørene
- Tilpass masken til ansiktet og sørg
for at maskens nedre del dekker godt under haken
- Nesebøylen formes etter neseryggen
- Kontroller maskens tilpasning til
ansiktet. Dekk masken med begge hender. Trekk pusten dypt. Hvis du merker
lekkasje, må du justere på nytt. Dersom du ikke oppnår korrekt tilpassing
må du ikke gå inn i det forurensede området.
- Dersom skjegg, hår eller
hodebekledning hindrer god kontakt mellom ansikt og maske, vil
åndedrettsvernet ikke bli fullstendig og tilfredsstillende tett
- Det anbefales å skifte
åndedrettsvern etter 3 timers bruk
- Åndedrettsvern skal kun brukes en
gang. Skal skiftes ut hvis det blir ødelagt eller hvis pustemotstanden
blir for høy.
Fjern åndedrettsvernet slik – (prinsipper)
- Ta av hansker og eventuelt hette,
utfør håndhygiene. Bøy hodet litt fremover, ta tak i strikk baktil og
fjern masken. Ta ikke direkte på masken. Ha rolige bevegelser når du tar
av åndedrettsvernet.
Øyevern: visir/beskyttelsesbriller
Slimhinnene i øynene kan være inngangsport for smittestoffer. Bruk
av briller/ visir beskytter mot sprut/ aerosoler i øynene hos personale.
Indikasjoner for øyebeskyttelse
Øyebeskyttelse er aktuelt:
- Ved prosedyrer der det er fare for
sprut av kroppsvæsker og aerosoldannelse, for eksempel ved intubering,
bronkoskopering, suging og liknende
- Ved håndtering av kjemikalier der
det er anbefalt
Hvordan bruke øyevern
- Det er viktig at øynene er
beskyttet mot sprut fra sidene
- Flergangs øyevern desinfiseres
etter anbefalinger fra produsenten
- Fjern øyebeskyttelse eller visir
etter å ha fjernet hansker og utført håndhygiene
Referanser
Lover og forskrifter
Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og
stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)
Forskrift om smittevern i helse- og
omsorgstjenesten
Forskrift om utførelse av arbeid, bruk
av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid)
Forskrift om medisinsk utstyr
Arbeidstilsynet. Personlig verneutstyr
(PVU)
Arbeidstilsynet. Biologiske faktorer
Standarder
NS-EN 14683:2019+AC:2019 Medisinske ansiktsmasker- Krav og
prøvingsmetoder
Folkehelseinstituttet
Nasjonal veileder for basale
smittevernrutiner
Smitteverntiltak i helsetjenesten ved
sesongbaserte luftveisinfeksjoner
Smittevern 9
Isoleringsveilederen. 2016
Håndhygieneveilederen
Smittevern 15 Rettleiar til forskrift om
smittevern i helsetenesta. 2016
Andre
referanser
Statens Serum
Institut, Danmark:
Nationale infektionshygiejniske retningslinjer
for det præ-,per- og postopertive område
Nationale infektionshygiejniske
retningslinjer om generelle forholdsregler i sundhedssektoren
Infeksjonskontroll.no:
Bruk av munnbind-medisinske ansiktsmasker
Åndedrettsvern
Preventive Medicine. Efficacy of face
masks and respirators in preventing upper respiratory tract bacterial
colonization and co- infection in hospital healthcare workers. 2014.