Hensikt og omfang

Beskytte smitteutsatt pasient og personale mot smittestoffer fra luftveiene. Beskytte personalet mot sprut eller aerosoler fra biologisk materiale eller kjemiske stoffer, for eksempel i laboratoriene. 

Prosedyren gjelder:

• Ved situasjoner der det kan forventes sprut eller aerosoler av biologisk materiale, j.fr. basale smittevernrutiner, eller sprut eller søl av legemidler eller desinfeksjonsmidler
• Alle som behandler og er i nær kontakt med pasienter som er i en smitteutsatt situasjon (peroperativt, sterkt nedsatt immunforsvar)
• Alle som arbeider med aseptiske prosedyrer
• Alle som arbeider med smitteførende pasienter, i henhold til smitteisolering ved infeksjonssykdommer
• Alle som er i fare for eksponering for kjemikalier

Bakgrunn

I forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten § 2-2, omtales infeksjonskontrollprogrammet der det stilles krav til skriftlige retningslinjer for blant annet bruk av beskyttelsesutstyr. I Arbeidsmiljøloven § 3.2, samt i forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav § 6.4, stilles det krav til arbeidsgiver om å sørge for at tilfredsstillende verneutstyr er til rådighet samt opplæring i bruk av disse til arbeidstakerne.

Medisinske ansiktsmasker (munnbind) regnes som medisinsk utstyr og skal derfor være CE-merket i henhold til Forskrift for medisinsk utstyr, 93/42/EØF, og følge standard EN-14683:2019+AC:2019 ”Medisinske ansiktsmasker – Krav og prøvingsmetoder”. Munnbind skal tilfredsstille kravet til type II og type IIR (R = resistens/sprutmotstand).

Åndedrettsvern er ikke en del av de basale rutinene, men regnes som personlig verneutstyr og skal derfor være CE-merket. J.fr. Arbeidsmiljølovens forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav. Verneutstyr er av Arbeidstilsynet klassifisert i klassene P1, P2 og P3 ut i fra grad av filtreringsevne/ beskyttelse og brukes under forhold der det er risiko for å bli utsatt for farlige smittestoffer. Verneutstyr i klasse P1 gir dårligere beskyttelse enn utstyr i klasse P3. Ved fare for eksponering av luftbårne bakterier, virus og sopp skal det brukes åndedrettsvern merket FFP3 i henhold til standard NS-EN 149:2001/A1:2009. Åndedrettsvernet skal også være merket med produsent og varenummer.

Dråper: Mikrober fra luftveiene hos friske personer bidrar i svært liten grad til den totale forurensningen av luften i et rom. Dette skyldes at dråper fra luftveiene raskt faller mot gulvet. Personer som befinner seg i nærheten av sterile områder kan forurense disse ved direkte nedfall av dråper som blir slynget ut ved tale, hosting og nysing. Smittestoffer kan spres i luften over korte avstander via sprut og dråper, over lange avstander via aerosoler.

Aerosoler er svært små dråper som svever i luften. De dannes der materie i væskeform treffer hindringer med stor kraft (for eksempel sprut) eller varmebehandling (for eksempel diatermi). I tillegg dannes det aerosoler ved åpning av væskefylte beholdere (for eksempel åpning av ampuller, væskefylte transportbeholdere og lignende).

Smittestoffer kan også være festet til partikler (CFU= colony forming unit) som for eksempel hudflass og tekstilstøv som kan spres i luft.

Arbeidstilsynet klassifiserer biologiske faktorer i smitterisikogruppe 1, 2, 3 og 4, hvor gruppe 1 vanligvis ikke gir sykdom hos mennesker, mens gruppe 4 gir svært alvorlige infeksjoner med stor spredningsrisiko. E.coli og gule stafylokokker er for eksempel klassifisert i gruppe 2, Mycobacterium tuberculosis i gruppe 3 og Ebolavirus i gruppe 4. Kirurgisk munnbind er tilstrekkelig ved smitterisikogruppe 1 og 2, mens det i smitterisikogruppe 3 og 4 skal benyttes åndedrettsvern.

Aerosolgenererende prosedyrer i luftveier omfatter følgende (FHI):

• Tracheal intubering/ekstubering*
• Trakeotomi- og trakeostomiprosedyrer (innleggelse, seponering)
• Bruk av åpent trakealsug i luftveier
• Bronkoskopi*
• Øre-nese-hals prosedyrer som involverer bruk av sug i luftveiene*
• Gastroskopi som involverer bruk av åpent sug i luftveier *
• Indusert sputum
• Kirurgi og post-mortem prosedyrer i tilknytning til pasientens luftveier som innebærer bruk av høyhastighets roterende instrumenter/verktøy.
• Tannbehandlingsprosedyrer som innebærer bruk av høyhastighets roterende instrumenter.

* Omfatter pasienter som er våkne. Omfatter ikke pasienter i anestesi og med kontrollert ventilasjon.

Ved AGP i luftveiene uten kjent eller mistenkt smitte bør helsepersonell (< 2m fra pasienten) benytte personlig beskyttelsesutstyr i henhold til basale smittevernrutiner: munnbind, øyebeskyttelse, frakk og hansker vil ofte være indikert grunnet forventet sprut med kroppsvæsker.

Ved AGP i luftveiene hos pasienter med kjent eller mistenkt smitte med isoleringstrengende diagnoser bør alt personell i rommet benytte beskyttelsesutstyr i henhold til luftsmitteregime: åndedrettsvern, øyebeskyttelse (beskyttelsesbriller eller visir), smittefrakk, hanske og hette.

Ansvar

Ledelsen ved den enkelte avdeling har ansvar for å legge forholdene til rette for riktig bruk av munnbind, åndedrettsvern og øyevern og at dette verneutstyret er tilgjengelig.

Den enkelte ansatte har ansvar for å kjenne prosedyre for bruk av verneutstyr og følge dem i sitt arbeid. 

Arbeidsbeskrivelse

Utføres av	Arbeidsoppgave
personale for beskyttelse mot sprut og dråpesmitte, og ved aseptiske prosedyrer	Bruk av medisinsk ansiktsmaske (munnbind)
personale for beskyttelse mot inhalasjon av smittestoff som overføres ved luftsmitte og ved aerosolgenererende prosedyrer.	Bruk av åndedrettsvern
personale for beskyttelse mot smittespredning via sprut/aerosoler til øynene	Bruk av øyevern

 

Medisinsk ansiktsmaske - munnbind

Munnbind beskytter nese og munn mot sprut og dråpesmitte, men ikke mot luftbåren smitte. Det gir tilstrekkelig beskyttelse i forhold til de vanligste smittestoffer helsearbeidere utsettes for i sykehus, som gjelder smittestoffer i risikogruppe 1 og 2. Munnbindet må ha god passform for å unngå lekkasje og inntrenging rundt kanten. Det finnes godkjente munnbind med strikk eller knyting. Enkle "papirmunnbind" skal ikke brukes.

Indikasjoner for bruk av medisinsk ansiktsmaske - munnbind

Beskytte pasient ved aseptiske prosedyrer

• Ved oppdekking av sterile instrumenter og sterilt utstyr til prosedyrer der det stilles strenge krav til aseptikk
• Ved utførelse av aseptiske prosedyrer som innleggelse av SVK og epiduralkatetre, organ- og leddpunksjoner mm.
• Ved til- og frakopling til SVK, ved stell av innstikksted og ved skifte av treveiskraner/ nålefrie koplinger
• På operasjonsstuer gjelder munnbind fra man starter å forberede operasjonen med oppakking av sterile instrumenter og lignende. Munnbind skal brukes under hele operasjonen til operasjonssåret er lukket og tildekket med bandasje.
• Ved skifte på store, åpne sår
• Ved pleie av pasienter som er svært mottakelige for infeksjoner

Beskytte mot smittespredning fra personalet

• Personale som har lette, nyoppståtte luftveissymptomer eller restsymptomer etter gjennomgått sykdom kan spre større mengder mikrobeholdige dråper fra luftveiene og bør være ekstra nøye med bruk av munnbind ved undersøkelses-, behandlings- og pleieprosedyrer.
• Bruk av munnbind bør vurderes ved høy forekomst lokalt av luftveisinfeksjoner med risiko for alvorlige konsekvenser i helsetjenesten som for eksempel covid-19 og influensa.

Beskytte personale, miljøet og pårørende* mot smitte og kjemikalier

• Ved opphold nærmere enn 2 meter hos en smitteisolert pasient hvor smitten kan skje ved dråpesmitte eller støvpartikler
• Ved nærkontakt (< 2 meter avstand) med pasienter som har symptomer fra luftveiene
• Ved arbeidsoperasjoner med fare for dråpesmitte eller sprut/ søl av blod eller kroppsvæsker, for eksempel trakealsuging og bronkoskopi
• Munnbind vurderes ved transport av pasient som har luftveisinfeksjon med hoste
• Ved fare for eksponering for kjemikalier

*Pårørende skal alltid veiledes når de tar av og på beskyttelsesutstyr.

Hvordan bruke medisinsk ansiktsmaske - munnbind?

• Fest munnbindet slik at nese og munn dekkes og det blir minst mulig lekkasje langs sidene. Klem nesebøylen godt over neseryggen.
• Berør ikke munnbindet under bruk, da det forurenser hendene
• Unngå unødig prating. Fuktig munnbind gir økt motstand og dermed økt lekkasje.
• Skift munnbind når det er fuktig. Brukt munnbind skal kastes umiddelbart etter bruk.
• Munnbind må aldri puttes i lommen og brukes på nytt, eller bli hengende rundt halsen
• Bruk ett munnbind per pasient, munnbind skal ikke brukes mellom flere pasienter
• Håndhygiene utføres etter munnbindet er kastet

 

 

Åndedrettsvern

Åndedrettsvern beskytter mot inhalasjon av smittestoff som overføres ved luftsmitte og der konsekvensen av infeksjon kan bli alvorlig. For å lette ekspirasjonen kan masken ha ventil. Åndedrettsvern gir ikke tilstrekkelig beskyttelse for personer med skjegg på grunn av økt sidelekkasje. Personalet skal alltid benytte åndedrettsvern med ventil (P3- maske).

Indikasjoner for bruk av åndedrettsvern

Brukes ved luftsmitte og aerosolgenererende (AGP) prosedyrer assosiert med smitterisiko for luftveisvirus. Se liste over AGP definert av FHI under Bakgrunn.

• Bruk av åndedrettsvern bør benyttes ved bekreftet/mistenkt luftveisinfeksjon ved:
• klinisk arbeid på enheter hvor det gjennomføres AGP-prosedyrer

 

• Tuberkulose:
• I kontakt med pasient som har smitteførende lungetuberkulose
• Ved kirurgiske inngrep hos pasienter med tuberkulose i andre organer der operasjon involverer det infiserte organet
• Ved bronkoskopi hos pasienter med mistenkt lungetuberkulose
• Ved obduksjon av pasienter der det er påvist eller mistanke om tuberkulose
• Ved opphold i rom der det utføres prosedyrer som kan danne aerosoler med tuberkelbasiller og andre smitteagens i risikogruppe 3 og 4 (spesielle undersøkelser, operasjoner, indusert sputum etc.)
• Pasienter som utredes for tuberkulose ved poliklinikk bør eventuelt påføres medisinsk ansiktsmaske (munnbind)
• Helsepersonell som sikkert vet at de ikke er immune mot vannkopper eller meslinger, bruker åndedrettsvern ved kontakt med pasienter som har disse infeksjonene. Øvrig personell som er immune skal benytte kirurgisk munnbind for å hindre kryss-smitte.
• Ved laserbehandling der det er aerosoldannelse, for eksempel behandling av Papillomavirus. Kirurg, operasjonssykepleier og anestesipersonale som er i ca. 1 meters radius rundt pasienten, skal bruke åndedrettsvern. Hos tilhånde- sykepleier, anestesipersonell og andre som er tilstede inne på stua er munnbind tilstrekkelig. Der det er punktavsug benytter bare operatør/assistent åndedrettsvern.
• Ved nye luftbårne infeksjonssykdommer som SARS eller infeksjoner med særlig alvorlig sykdomsforløp skal åndedrettsvern brukes. Ved tvil bør det diskuteres med Seksjon for smittevern.
• Dersom det er behov for å benytte åndedrettsvern ved kjemikaliehåndtering, må man benytte den type maske som leverandør oppgir i sikkerhetsdatabladet for kjemikaliet.
• Arbeid inne i sykehusene sine ventilasjonsanlegg (f.eks. ved filterskifte)

Ta på åndedrettsvernet slik – (prinsipper)

Se også bruksanvisning til leverandør/produsent

• Bøy nesebøylen på øvre delen av masken, og brett den ut slik at masken blir formet som en kopp
• Trekk først den nedre stroppen under ørene, så den andre over ørene
• Tilpass masken til ansiktet og sørg for at maskens nedre del dekker godt under haken
• Nesebøylen formes etter neseryggen
• Kontroller maskens tilpasning til ansiktet. Dekk masken med begge hender. Trekk pusten dypt. Hvis du merker lekkasje, må du justere på nytt. Dersom du ikke oppnår korrekt tilpassing må du ikke gå inn i det forurensede området.
• Dersom skjegg, hår eller hodebekledning hindrer god kontakt mellom ansikt og maske, vil åndedrettsvernet ikke bli fullstendig og tilfredsstillende tett
• Det anbefales å skifte åndedrettsvern etter 3 timers bruk
• Åndedrettsvern skal kun brukes en gang. Skal skiftes ut hvis det blir ødelagt eller hvis pustemotstanden blir for høy.

Fjern åndedrettsvernet slik – (prinsipper)

• Ta av hansker og eventuelt hette, utfør håndhygiene. Bøy hodet litt fremover, ta tak i strikk baktil og fjern masken. Ta ikke direkte på masken. Ha rolige bevegelser når du tar av åndedrettsvernet.

 

Øyevern: visir/beskyttelsesbriller

Slimhinnene i øynene kan være inngangsport for smittestoffer. Bruk av briller/ visir beskytter mot sprut/ aerosoler i øynene hos personale.

Indikasjoner for øyebeskyttelse

Øyebeskyttelse er aktuelt:

• Ved prosedyrer der det er fare for sprut av kroppsvæsker og aerosoldannelse, for eksempel ved intubering, bronkoskopering, suging og liknende
• Ved håndtering av kjemikalier der det er anbefalt

Hvordan bruke øyevern

• Det er viktig at øynene er beskyttet mot sprut fra sidene
• Flergangs øyevern desinfiseres etter anbefalinger fra produsenten
• Fjern øyebeskyttelse eller visir etter å ha fjernet hansker og utført håndhygiene

 

 

Referanser

Lover og forskrifter

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)

Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid)

Forskrift om medisinsk utstyr

Arbeidstilsynet. Personlig verneutstyr (PVU) 

Arbeidstilsynet. Biologiske faktorer

Standarder

NS-EN 14683:2019+AC:2019 Medisinske ansiktsmasker- Krav og prøvingsmetoder

Folkehelseinstituttet

Nasjonal veileder for basale smittevernrutiner

Smitteverntiltak i helsetjenesten ved sesongbaserte luftveisinfeksjoner

Smittevern 9 Isoleringsveilederen. 2016

Håndhygieneveilederen

Smittevern 15 Rettleiar til forskrift om smittevern i helsetenesta. 2016

Andre referanser

Statens Serum Institut, Danmark:

Nationale infektionshygiejniske retningslinjer for det præ-,per- og postopertive område

Nationale infektionshygiejniske retningslinjer om generelle forholdsregler i sundhedssektoren

Infeksjonskontroll.no:

Bruk av munnbind-medisinske ansiktsmasker

Åndedrettsvern

Preventive Medicine. Efficacy of face masks and respirators in preventing upper respiratory tract bacterial colonization and co- infection in hospital healthcare workers. 2014.