Blodsmitte/stikkskade. Strakstiltak, profylakse og oppfølging v. 3.12

Hensikt

Prosedyren skal sikre at ansatte som ved uhell eksponeres for blod eller kroppsvæske utfører førstehjelp, eventuell immunprofylakse og oppfølging som reduserer risiko for smitteoverføring og eventuell sykdom.

Omfang og begrepsavklaring

Gjelder alle ansatte ved HMR.

For studenter, se også prosedyre Lokalt for annen enhetRS Yrkesrelatert skade, student (Gyldig, passert revisjonsfrist).

 

Blodsmitte/stikkskade = Stikkskader etter kontakt med kanyler eller annen eksponering (som seksuell kontakt, bitt, blod på øye-slimhinner) kan utgjøre en risiko for overføring av hiv og hepatitter. Bittskader med penetrering av hud og blødninger bør behandles som stikkskade.

Den eksponerte = den ansatte som har stukket seg eller er utsatt for blodsmitte.

Kilden = den personen (ofte pasient) som smitten kommer fra, i noen tilfeller kan smittekilden være ukjent. 

Nullprøver = 0-prøver = Blodprøver av den eksponerte tatt samme dag som eksponeringen for å avdekke eventuell tidligere smitte.

PEP = Posteksponeringsprofylakse (avhenger av type eksponering).

BHT = Bedrifthelsetjenesten

Ansvar

Alle ansatte ved HMR plikter å kjenne til prosedyren og strakstiltak for skadebegrensning.

Den eksponertelege ved seksjon/vakthavende lege der stikkskaden skjer, BHT og mikrobiologisk avdeling har spesifikke oppgaver som fremkommer fortløpende i prosedyren.

Seksjonsledelsen (nærmeste leder) skal påse at

·         ansatte kjenner til prosedyren og får tilbud om vaksine.

·         ansatte gjennomgår obligatorisk opplæring (e-læring) og at den opplæringen er dokumentert.

·         ansatte får opplæring i bruk av verneutstyr og tilgang til disse.

·         avdelingen skaffer hensiktsmessig arbeidsutstyr med sikkerhetsmekanisme og at det blir gitt opplæring i bruk av disse.

·         stikk- og blodsmitteuhell meldes i Min arbeidsplan.

·         melding til NAV vurderes sendt i henhold til Uønska hending - Personalskade/Yrkesrelatert skade/HMS-hending

Bakgrunn

Risiko for smitteoverføring

Personer som stikker seg på kanyler eller blir eksponert for blod i åpne sår eller på slimhinner opplever ofte dette som dramatisk og frykter å bli smittet med hiv eller hepatitt B og C. Dette gjelder både innenfor og utenfor helseinstitusjon. De bør derfor følges godt opp. Risikoen for smitteoverføring ved stikk på kontaminert kanyle er 10-30% for hepatitt B, 3-5% for hepatitt C og ca. 0,3% for hivinfeksjon. Henslengte, brukte sprøyter som man stikker seg på, kan være brukt av stoffmisbrukere og kan derfor inneholde blodbårne virus.

Misbrukere i Norge har høy forekomst av smitteførende hepatitt C, moderat forekomst av smitteførende hepatitt B og svært lav forekomst av hiv. Det er sjeldent mulig å vurdere hvor lenge en sprøyte har ligget ute, og det er i praksis ikke mulig å teste blodrester i sprøyter eller kanyler.

Hivinfeksjon

Det er aldri i Norge eller i de andre nordiske land påvist overføring av hiv ved stikkskade, verken i eller utenfor helsetjenesten.

Hepatitt B (HBV)

I perioden 1992-2023 er det til MSIS meldt 14 tilfeller av hepatitt B-smitte etter stikkskader i helsevesenet.

Hepatitt C (HCV)

Overvåking av hepatitt C i MSIS var mangelfull fram til 2008. I perioden 1992-2023 er det til MSIS kun meldt noen titalls tilfeller av hepatitt C blant helsearbeidere der yrkesmessig eksponering ikke kan utelukkes.

Forebygging av blodsmitte

I helsetjenesten er stikkskader den dominerende årsak til yrkesbetinget overføring av blodsmitte.

Basale smittevernrutiner ivaretar forebygging av blodsmitte, se Smittevern - Basale smittevernrutiner mellom annet for bruk av beskyttelsesutstyr, håndtering av pasientnært utstyr og trygg injeksjonspraksis.

Mange stikkskader skjer når personell prøver å dytte innholdet ned i boksen. Ved håndtering av spisse eller skarpe gjenstander skal man benytte utstyr med sikkerhetsmekanismer der det er tilgjengelig.

HMS-koordinator skal føre statistikk over forekomst av stikkskader/blodsmitteuhell hvor årsak og enhet for skaden fremgår. Informasjon hentes fra opplysninger gitt i Min arbeidsplan og fra HMS-modulen i RS-Ajourhold.

Handling

Arbeidsflyt

UtførførstehjelpVarsle legefå hjelpTablodprøverVurdersmitterisikoPkt. A-EVurderom du må tablodprøver av kildenHusk samtykkeRapporterhendelseSamme dag som skaden skjedde:.......Vurderblodprøvesvar ogoppfølging av deneksponerteVurderblodprøvesvarhos kildenMeldepositivtprøvesvar

Klikk på boksen for å gå direkte til ønsket avsnitt

 

Se også plakat BLODSMITTE under relatert. Skriv plakaten ut i A3 og heng den opp i seksjonen.

Tabell 1

Arbeidsflyt med tiltak og forklaringer. Den/de som har ansvar for tiltaket står i parentes.  

Hva (ansvar)

Tiltak

Hvorfor/forklaring

Utfør førstehjelp (den eksponerte)

 

Vask huden godt med såpe og vann.

Desinfiser området med spritløsning dersom dette er tilgjengelig.

Stikk- /kuttskader

·         Brukt kanyle/sprøytespiss/brukte instrumenter tilsølt med blod

·         Bitt med penetrering av hud og blødninger

·         Blod på øye-slimhinner

·         Seksuell kontakt

Varsle lege og få hjelp (den eksponerte)

 

Varsle lege ved din seksjon snarest mulig.

Der man ikke har lege i seksjonen eller lege føler seg inhabil: kontakte vakthavende lege ved medisinsk eller kirurgisk avdeling. Se vaktlister i høgremenyen på Innsida.

Varsle nærmeste leder

Din leder har ansvar for oppfølging og varsling av uhell.

Ta blodprøver (den eksponerte og legen)

 

Avdekk eventuell tidligere smitte hos den eksponerte

·         Bestill (alltid) blodprøver av den eksponerte så tidlig som mulig, helst samme dag.

·         Benytt rekvisisjon som ligger under Relatert.

 

Uavhengig om kilden er kjent negativ tas prøver av den eksponerte for å avdekke eventuell tidligere smitte med hiv, hepatitt B og hepatitt C, se tabell 2.

 

Skriv ut delvis utfylt rekvisisjon som ligger under Relatert.

Volda og Ålesund benytter den til Ålesund,

Molde og Kristiansund benytter den til Molde.

Fyll ut der det er merka med gult.

 

Ved unormale funn på den eksponertes 0-prøver vil BHT ta kontakt for videre oppfølging.

Prøvesvarene av den eksponerte går til Extensor, ansatt-journalsystemet i BHT.

Vurder smitterisiko, punkt A-E (legen og den eksponerte)

 

Dersom man anser at det ikke foreligger en reell smitterisiko etter en samlet vurdering i henhold til pkt. A-E er det ingen videre oppfølging av skaden. Men skaden skal likevel meldes i Min Arbeidsplan.

 

Bruk tabellen til hjelp for risikovurdering. Sum skår gir ingen -, lav -, reell - eller høy risiko.  skal settes inn i Min Arbeidsplan ved rapportering av hendelse. Tabellen ligger under Relatert, aktiv i Excel.

 

For eksempel ved blodsprut på slimhinne der kilden ikke anses å være i risiko for å ha hiv, Hepatitt B eller C anses risikoen for å være lav. 

        

A.       Vurder om kilden er hiv- eller hepatitt- smitteførende, vurder behov for blodprøver av kilden (legen)

 

Vurder om du må ta blodprøver av kilden

 

Husk samtykke

Smitterisiko er reell/høy for hiv, hepatitt B eller C:

·         Be om samtykke til å sjekke kildens smittestatus og informere BHT om svar dersom behov for oppfølging av den eksponerte.

·         Sjekk tidligere prøvesvar

·         Bestill blodprøver (eventuelt etterrekvirer blodprøver) innen 1-2 døgn.

·         Dokumenter i HP at kilden er involvert i blodsmitte/stikkskade hos ansatt, og at han samtykker.

 

Hvis det foreligger tidligere negative prøver hos kilden er det ikke nødvendig å ta nye prøver dersom kilden ikke har vært utsatt for smitterisiko etter forrige prøve.

 

Hvis smitterisiko er reell/høy:

·         Rekvirer blodprøver «Stikkskade» i HP

·         Bruk egen ressurs i HP

·         Fyll inn kliniske opplysninger: «Involvert i stikkskade hos ansatt, dato og kl

 

De aktuelle blodprøvene av den eksponerte og smittekilden blir analysert på dagtid virkedager. Det betyr at dersom skaden skjer på fredag vil svar normalt ikke foreligge før etter helg. 

 

B.       Vurder posteksponeringsprofylakse (PEP) mot hivinfeksjon (legen)

 

Kilden har kjent hivsmitte eller hivstatus er ukjent og uhellet skjedde ved en avdeling med hivpositive pasienter.

·         Slå opp prosedyre hiv - Medikamentell profylakse etter uhell/skade som kan medføre HIV-smitte. HMR (Ikke tilgjengelig)

·         Kontakt infeksjonsmedisiner

·         Vurder å gi PEP (helst innen 4t, ikke senere enn 72t)

 

 

Hvis det er kjent at kilden er hivsmittet kan det være aktuelt å gi antiviral medikamentell PEP mot hiv.

 

Det kan også være aktuelt å vurdere å gi PEP når kildens hivstatus er ukjent og hvor helsepersonalet arbeider ved en avdeling hvor det behandles hivpositive pasienter.

 

PEP er ikke indisert hvis indekspasienten er fullt virussupprimert.

 

Graviditetstest bør utføres dersom man ikke kan utelukke at helsearbeideren er gravid. Profylaktisk behandling ved graviditet må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

         

C.       Vurder om den eksponerte bør få vaksinasjon mot hepatitt B, se tabell 3 (legen)

 

 

Kilden er HBsAg-positiv eller hepatitt B-status er ukjent:

·         Iverksett tiltak basert på den eksponertes vaksinasjonsstatus og ev. resultat av tidligere hepatitt B-antistoffprøver (se tabell 3).

 

Kilden er anti-HBc-alene-positiv (uavhengig av PCR-positivitet)

·         Iverksett vaksinasjon som om kildens HBsAg-status er ukjent.

 

         

D.       Vurder om den eksponerte skal ha spesifikt immunglobulin for hepatitt B; HBIG, se tabell 3 (legen)

 

 

Kilden er kjent HBsAg-positiv og den eksponerte er uvaksinert, delvis vaksinert eller har fått påvist antistoffnivå < 10 IU/l målt 1-3 måneder etter siste vaksinedose.

·         Gi spesifikt immunglobulin mot hepatitt B (HBIG) sammen med vaksine innen 48 timer.

Dersom det er gått mer enn 48 timer siden eksponering har HBIG ikke effekt og gis ikke.

Den eksponerte er vaksinert og antistoffnivå er ukjent eller ≥ 10 IU/l målt 1-3 måneder etter siste vaksinedose.

·         Ingen HBIG

Det anses ikke indisert med HBIG selv om kilden er kjent positiv (se tabell 3).

Kilden er anti-HBc-alene positiv

HBIG anses ikke indisert da smitterisikoen anses som svært liten.

         

E.       Posteksponeringsprofylakse mot hepatitt C

 

 

Det finnes ingen spesifikk posteksponeringsprofylakse mot hepatitt C.

 

 

Rapporter hendelse i Min Arbeidsplan (den eksponerte sammen med legen som har vurdert smitterisiko)

 

·         Fyll ut Yrkesrelatert skadeskjema (under lenker) i Min arbeidsplan

Gå inn i den eksponertes Min Arbeidsplan –> Meny –> Registrering –> Yrkesrelatert skade/sykdom -> skadekjema.

·         Gi opplysninger om smitterisiko, sett  vurdert av legen (over)

·         Skriv smitterisiko i skadeskjemaet under «Beskrivelse av hendelse». Dette er viktig for videre oppfølging av BHT

·         Skriv inn smittekildens HP PID-nr* i skjemaet

 

Skade og uhell som medfører smitterisiko for blodoverførbare mikrober skal alltid meldes som skade selv om du ikke blir syk eller får varig skade.

 

Studenter som ikke har tilgang til Min Arbeidsplan må, sammen med seksjonsleder, kontakte personalavdelingen for å opprette bruker i Min Arbeidsplan.

 

*HP PID-nr hentes fra storyboard i HP.

Vurder blodprøvesvar og videre oppfølging av den eksponerte (den eksponerte og BHT)

 

Den eksponerte har unormale funn på 0-prøvene

·         BHT kontakter den eksponerte for videre oppfølging.

Prøvesvarene av den eksponerte går til Extensor (ansatt-journalsystemet i BHT).

hiv

Den eksponerte har fått PEP mot hivinfeksjon

·         Ta ny blodprøve etter 6 uker.

 

Negativ hivtest etter 6 uker gir meget høy sannsynlighet for at den eksponerte ikke har blitt hivsmittet og ytterligere hiv-kontroller kan normalt sløyfes.

Hvis den eksponerte er svært urolig for hivsmitte kan det ev. også tas prøver før det er gått 6 uker, og hvis høy risiko for hivsmitte anbefales det å ta ny hivtest etter 3 måneder.

Hepatitt B

 

Den eksponerte har fått PEP mot hepatitt B

·         Ta nye prøver for hepatitt B etter 3 og 6 mnd.

Ved negative hepatitt B-markører for infeksjon etter 6 måneder er det ikke nødvendig å følge opp med nye prøver.

Ved positive markører for infeksjon (f.eks. HBsAg-positivitet) følges den eksponerte opp på vanlig måte for å avdekke en ev. kronisk infeksjon.

Den eksponerte er anti-HBc-alene-positiv

Den eksponerte regnes som immun mot hepatitt B.

Vaksinasjon og ytterligere hepatitt B-oppfølging er ikke nødvendig.

Hepatitt C

Det er risiko for at kilden har hepatitt C

·         Ta ny prøve av den eksponerte etter 3 og 6 mnd.

 

Ved negative prøver etter 6 måneder er det ikke nødvendig å følge opp med nye prøver for hepatitt C. Ved positive markører for infeksjon følges den eksponerte opp på vanlig måte for å avdekke en eventuell infeksjon.

Vurder blodprøvesvar hos kilden (legen)

 

Blodprøvesvar viser ukjent smitte hos kilden

·         Følge opp kilden

·         Informere BHT hvis smittekilden samtykker

 

Melde positivt prøvesvar på kilde eller eksponert (mikrobiologisk avdeling)

 

Prøvesvar fra smittekilde og/eller eksponert:

·         Gi muntlig svar via telefon til rekvirerende lege, eventuelt vakthavende lege.

Dersom det står i «kliniske opplysninger» at det er stikkuhell kan mikrobiologisk avdeling ringe ut svaret. Å ringe ut svar er kun aktuelt dersom der fremgår i kliniske opplysninger at prøvene er tatt på grunn av stikkskade.

 

Blodprøvetaking av ansatte etter eksponering for blodsmitte

 

Tabell 2

Tabellen viser hvilke prøver den eksponerte skal ta i forhold til tidsplan ved kjent smittekilde med lav risiko, reell risiko eller kjent smittekilde med høy risiko. 

Blodprøvetaking for hiv, HBV og HCV av den eksponerte ut fra risikovurderingen, forutsatt negative resultater av den eksponerte. BHT følger opp prøvetakinga etter null-prøvene er tatt.

Tidspunkt 

hiv 

Hepatitt B 

Hepatitt C 

Merknad 

Risikovurdering 

LAV 

REELL 

HØY 

LAV 

REELL 

HØY 

LAV 

REELL 

HØY 

 

Null-prøve  

Vil vise tidligere smitte 

6 uker 

 

 

 

 

 

 

 

3 måneder 

 

 

 

6 måneder 

 

 

 

 

 

X

X

Dersom neg HBV og HCV: Stopp 

Senere 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kun ved endring etter nullprøve 

Vaksinasjon og/eller posteksponeringsprofylakse

 

Tabell 3

Posteksponeringsprofylakse (PEP) etter hepatitt B etter stikkskader og annen eksponering

 

Å måle antistoff hos den eksponerte flere måneder eller år etter siste vaksinedose har liten verdi fordi det ikke vil kunne si noe sikkert om den eksponerte har beskyttelse eller ikke.

Det anbefales måling av anti-HBs hos den eksponerte helsearbeider 1-3 mnd etter fullført vaksinasjon.

 

Vaksine og immunglobulin finnes her i HMR

Kristiansund sykehus. Seksjon for intensiv

Molde sykehus: Seksjon for akuttmottak

Ålesund sykehus: Seksjon for intensiv

Volda sykehus: Seksjon for akuttmottak

 

Seksjonen som har ansvar for oppbevaring er behjelpelig med å sette vaksine og immunglobulin dersom det må gis umiddelbart. Benytt skjema under Relatert for forordning og dokumentasjon av satt medikament. Skjemaet sendes i internpost eller brevpost til BHT.

 

Referanser

Stikkuhell på sprøyter og andre blodeksponeringer - FHI (07.11.24)

Hepatitt B-vaksine og hepatitt B-immunglobulin – håndbok for helsepersonell (07.11.24)

Faglige retningslinjer for oppfølging og behandling av hiv (07.11.24)

Blåreseptforskriften (07.11.24)

Internkontrollforskriften (07.11.24)

Smittevernloven (07.11.24)

Forskrift om utførelse av arbeid (07.11.24)

Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv. (07.11.24)