Blodsmitte/stikkskade. Strakstiltak, profylakse og oppfølging v. 3.10

Hensikt

Prosedyren skal sikre at ansatte som ved uhell eksponeres for blod eller kroppsvæske raskt får førstehjelp, eventuell immunprofylakse og oppfølging som reduserer fare for smitteoverføring og eventuell sykdom.

Omfang og begrepsavklaring

Gjelder alle ansatte ved HMR.

For studenter, se også prosedyre RS Yrkesrelatert skade, student (Ikke tilgjengelig).

Den eksponerte = den ansatte som har stukket seg.

Smittekilden = den personen (ofte pasient) som smitten kommer fra, i noen tilfeller kan smittekilden være ukjent.

Ansvar

Alle ansatte ved HMR plikter å kjenne til prosedyren og strakstiltak for skadebegrensning.

Den eksponerte, lege ved seksjon/vakthavende lege der stikkskaden skjer, BHT og mikrobiologisk avdeling har spesifikke oppgaver som fremkommer fortløpende i prosedyren.

Seksjonsledelsen (nærmeste leder) skal påse at

o ansatte kjenner til prosedyren og får tilbud om vaksine.

o ansatte gjennomgår obligatorisk opplæring (e-læring) og at den opplæringen er dokumentert.

o ansatte får opplæring i bruk av verneutstyr og tilgang til disse.

o avdelingen skaffer hensiktsmessig arbeidsutstyr med sikkerhetsmekanisme og at det blir gitt opplæring i bruk av disse.

o stikk- og blodsmitteuhell meldes i Min arbeidsplan.

o melding til NAV vurderer sendt i henhold til Uønska hending - Personalskade/Yrkesrelatert skade/HMS-hending

Handling

Virus må inokuleres (innpodes) gjennom hud eller slimhinne for at smitte skal finne sted. Dette kan skje ved stikk, sprut, kutt eller bitt. Bittskader med penetrering av hud og blødninger behandles som en stikkskade.

Når blod eller kroppsvæske fra en person kommer inn i blodomløpet til en annen person foreligger det smittefare med blodoverførbare mikrober. Alle slike tilfeller skal oppfølges i henhold til denne prosedyren.

De mest aktuelle blodoverførbare mikrobene er

· hepatitt B-virus

· hepatitt C-virus

· humant immunsvikt-virus (hiv)

Personer som smittes med hepatitt B, hepatitt C eller hiv kan bli kroniske smittebærere. Personer med hepatitt Bs-Ag i blodet er smitteførende. Personer som er hiv-antistoffpositive er å anse som smitteførende, hepatitt C-As positive er ikke smitteførende med mindre de er hepatitt C-RNA positive. Se Bakgrunn for mer utfyllende informasjon.

For forebygging av blodsmitteuhell, se Basale smittevernrutiner (standardtiltak)

Den eksponerte må snarest mulig iverksette strakstiltak og kontakte lege og følge punkta i tabellen Videre handling. Selv om man vurderer smitterisikoen som lav skal alle som har vært utsatt for blodsmitte melde risiko i Min arbeidsplan og ta blodprøver iht. prosedyren. Se også plakat BLODSMITTE under relatert.

Strakstiltak

Tabellen viser eksempler på skade og uhell som medfører smittefare for blodoverførbare mikrober og strakstiltak som skal iverksettes snarest.

Strakstiltak

Ansvar: den eksponerte

Stikk- /kuttskader

· brukt sprøytespiss/kanyle

· brukte instrumenter

· annet utstyr tilsølt med blod/kroppsvæsker

Bitt eller klor med penetrering av hud og blødninger

Blodsøl eller søl av kroppsvæsker på skadd hud, åpne sår, rifter, eksemhud

Vask huden godt med såpe og vann.

Desinfiser området med spritløsning dersom dette er tilgjengelig.

Blodsprut /kroppsvæsker direkte på slimhinne i nese, øye eller munn

Skyll/spyl med lunkent vann i noen minutter. Man kan også benytte 1000 ml NaCl 0,9 % tilkoblet intravenøst-sett til skyllinga.

Munnen kan også skylles med munnskyllevann m/hydrogenperoksid.

Videre handling

Tabellen viser ansvar og videre handling etter strakstiltak er iverksatt.

Hvem	Hva	Hvorfor/forklaring
Den eksponerte	Varsle lege ved din seksjonen snarest mulig.	Der man ikke har lege i seksjonen eller lege føler seg inhabil: kontakte vakthavende lege ved medisinsk eller kirurgisk avdeling. Se vaktliste i høgremenyen på Innsida.
	Varsle nærmeste leder snarest mulig	Din leder hjelper deg dersom du trenger det.
	Fyll ut Yrkesrelatert skadeskjema (under lenker) i Min arbeidsplan · gi opplysninger om smitterisiko vurdert av legen · skriv inn smittekildens PID-nr* i skjemaet	Få hjelp av legen til dette. Skade og uhell som medfører smittefare for blodoverførbare mikrober skal alltid meldes som skade selv om du ikke blir syk eller får varig skade. Studenter som ikke har tilgang til Min arbeidsplan må, sammen med seksjonsleder, kontakte personalavdelingen for å opprette bruker i Min arbeidsplan. *PID-nr hentes fra skjemaet Personalia som ligger under kapittel A i Doculive.
	Få tatt blodprøver samme dag som uhellet skjedde	Ved unormale funn på den eksponertes 0-prøver vil BHT ta kontakt for videre oppfølging. Prøvesvarene av den eksponerte går til Extensor, ansatt-journalsystemet i BHT. Dersom prøvesvar fra smittekilden er negativ på hiv, hepatitt B og C trengs det ingen videre oppfølging. Ved bekymring hos den eksponerte er det likevel indikasjon for å ta prøver.
Lege ved aktuell seksjon /vakthavende lege	Alltid: · Bestill blodprøver av den eksponerte. Vurder smitterisiko Neglisjerbar/ubetydelig: · Ingen prøver fra smittekilde Usikker/reell: · Be om samtykke* fra smittekilden, dokumenter i pasientjournal! · Bestill blodprøver av smittekilden. Høy smitterisiko: · Gi immunprofylakse i henhold til tabell · Be om samtykke* fra smittekilden, dokumenter i pasientjournal! · Bestill blodprøver av smittekilden.	Bruk tabell «Immunprofylakse - hepatitt B (HBV) og hiv» under. Prøver av den eksponerte: · Gå til prosedyre Rekvisisjon Mikrobiologi Ålesund eller Rekvisisjon Mikrobiologi Molde (Ikke tilgjengelig). o Fyll ut (legg gjerne til teksten på pc før du skriver ut rekvisisjonen), prøvesvarene skal gå til BHT. o HER-id: 155867 o Legekontor/enhet: Bedriftshelsetjenesten HMR o Kliniske opplysninger: «0-prøve, stikkskade hos ansatt, seksjon der skaden skjedde, smittekildens PID-nr……..». o For Molde: Kryss av for Stikkskade-s, 0 mnd. o For Ålesund: Skriv inn prøvene, sjå tabell under. o Skriv ut papirrekvisisjonen. Prøver av smittekilden: · Rekvireres i ROS på egen ressurs · Kliniske opplysninger: «Involvert i stikkskade hos ansatt, dato og kl.» De aktuelle blodprøvene av den eksponerte og smittekilden blir analysert på dagtid virkedager. Det betyr at dersom skaden skjer på fredag vil svar normalt ikke foreligge før etter helg. *Samtykke til å ta prøver av pasienten og til å informere BHT om prøvesvarene ved behov for oppfølging av den eksponerte.
	Fyll ut skadeskjema i Min arbeidsplan sammen med den eksponerte.	Ut fra smittekildens status, (eks om pasienten tilhører en risikogruppe for blodsmitte), den eksponertes vaksinasjonsstatus og stikksituasjonen vurderes smitterisiko. Skriv smitterisiko i skadeskjemaet til den eksponerte (Min arbeidsplan) under «Beskrivelse av hendelse». Dette er viktig for videre oppfølging av BHT. Les grunnlagsinformasjon eller ta kontakt med infeksjonsmedisiner/vakthavende mikrobiolog ved behov for hjelp til vurdering. Stikkuhell på sprøyter og andre blodeksponeringer – veileder for helsepersonell
	Dokumenter i smittekildens journal at vedkommende er involvert i stikkskade hos ansatt.
Lege ved aktuell seksjon	Følg opp smittekilden ved avvikende prøvesvar. Informere BHT hvis smittekilden samtykker.
BHT	Når prøvesvar fra den eksponerte foreligger: Sjekke legens risikovurdering fra skadeskjemaet, iverksette tiltak utfra tilbakemelding om risiko og sørge for videre oppfølging i henhold til egen prosedyre.	Legens risikovurdering, smittekildens prøvesvar og den eksponertes prøvesvar og vaksinasjonsstatus er grunnlaget for videre oppfølging fra BHT.
Mikrobiologisk avdeling	Ved positivt prøvesvar fra smittekilde og/eller eksponert: gi muntlig svar via telefon til rekvirerende lege, eventuelt vakthavende lege.	Dersom det står i «kliniske opplysninger» at det er stikkuhell kan mikrobiologisk avdeling ringe ut svaret.

Immunprofylakse - hepatitt B (HBV) og hiv

Tabellen viser ulike tiltak ved risiko for Hepatitt B og hiv.

Ved risiko for smitte med hepatitt B gis immunprofylakse etter skjemaet: Dersom det er gått mer enn 48 timer siden eksponering har immunglobulin ikke effekt og gis ikke.
Vaksinasjonsstatus hos den eksponerte	HBs-antistoff målt 1-3 måned etter avsluttet vaksinasjon	Tiltak om kilden er sikker HBsAg-positiv	Tiltak om kildens HBsAg-status er ukjent
Ikke vaksinert eller fått 1 dose vaksine		Straks HBIG** og full hurtigvaksinasjon (0, 1, 2 og 12 mnd)	Straks full hurtigvaksinasjon (0, 1,2 og 12 mnd)
Fått 2 doser		Straks HBIG** og en dose vaksine	Straks en dose vaksine
Fått 3 eller flere doser	Ukjent
Fått 3 eller flere doser	< 10 IU/I
Fått 3 eller flere doser*	Ukjent	Straks en dose vaksine	Straks en dose vaksine
Fått 3 eller flere doser*	> 10 IU/I	Ingen tiltak	Ingen tiltak
Ved risiko for smitte med hiv:
PEP (posteksponeringsprofylakse) mot hiv bør startes så snart som mulig og innen 72 timer. Se egen prosedyre hiv - Medikamentell profylakse etter uhell/skade som kan medføre HIV-smitte. HMR (Ikke tilgjengelig). Rask henvisning til infeksjonsmedisiner med erfaring i hiv-behandling er oftest nødvendig før iverksetting av strakstiltak.
Spesifikk posteksponeringsprofylakse mot hepatitt C finnes ikke.

*Forutsetter vaksinasjon etter anbefalt regime (doser gitt med riktig minimumsintervaller)

** HBIG er spesifikt immunglobulin mot hepatitt B

Blodprøver

Tabellen viser hvilke blodprøver som skal tas av den eksponerte og av smittekilden og til hvilken tid.

Hvem	Tidspunkt	Hva slags prøver?	Kommentar
Den eksponerte	Så tidlig som mulig etter eksponering (0-prøve)	Hepatitt B infeksjonsscreening* Hepatitt C hiv	Vil vise om tidligere smittet med noen av sykdommene.
	6 uker	hiv	Ytterligere hiv-prøver er normalt ikke nødvendig.
	3 måneder	Hepatitt B infeksjonsscreening* Hepatitt C ev hiv	Ved negative prøver for hepatitt C, ingen videre oppfølging for hepatitt C. Ved høyrisikoeksponering, dvs. kjent hiv-positiv som ikke er på vellykket behandling bør det også tas hiv-test.
	6 måneder	Hepatitt B infeksjonsscreening*	Ved negative markører for hepatitt B – ingen videre oppfølging.
Smittekilden	Så tidlig som mulig etter uhellet skjedde	Hepatitt B infeksjonsscreening* Hepatitt C hiv

*HBV-infeksjonsscreening involverer HBsAg og HBcore. Antistoffundersøkelse tatt flere måneder eller år etter siste vaksinedose vil ikke kunne si noe sikkert om de eksponerte har beskyttelse eller ikke, og har derfor liten verdi (FHI). Regionalt har man derfor bestemt at man ikke skal inkludere HBs-antistoff i screening av eksponert eller smittekilde.

Vaksine og immunglobulin finnes her i HMR

Molde sykehus: Seksjon for akuttmottak

Kristiansund sykehus. Seksjon for intensiv

Ålesund sykehus: Seksjon for intensiv

Volda sykehus: Seksjon for akuttmottak

Referanser

Stikkuhell på sprøyter og andre blodeksponeringer - veileder for helsepersonell

Hepatitt B-vaksine og hepatitt B-immunglobulin- veileder for helsepersonell

Faglige retningslinjer for oppfølging og behandling av hiv

Blåreseptforskriften

Internkontrollforskriften

Smittevernloven

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid)

Øyeeksponeringer, en praktisk veiledning - Helsebiblioteket.no

Avfallshåndtering FHI

Bakgrunn

Faktorer som påvirker smitterisikoen: Smitterisiko øker når skaden er skjedd

· med hul nål (kanyle)

· med grov kanyle

· ved dypt stikk

· kutt

Eksponering for hepatitt B-positivt blod

Smitterisiko 10-30% ved stikkuhell. Hepatitt B smittebærertilstand viser seg som kronisk forekomst av hepatitt Bs antigen (HBsAg) i serum.

Personer som ikke er immune mot hepatitt B skal ha spesifikk profylakse etter eksponering for HBsAg positivt blod. Spesifikt immunglobulin mot hepatitt B (HBIG) brukes til profylakse mot HBV-infeksjon etter eksponering, og skal alltid gis sammen med en hurtigserie av vaksine. En slik dose hurtigserie består av en dose ved 0, 1 og 2 måneder.

For uvaksinerte, utilstrekkelig vaksinerte og/eller personer med manglende antistoff (<10 IU/l) anbefales vaksinering i forbindelse med en skade som kan medføre overføring av hepatitt B-virus.

HBIG gitt etter skaden vil effektivt hindre overføring av hepatitt B virus. Det er av avgjørende betydning at medikamentet gis så raskt som mulig (innen 24-48 timer) etter smitteoverføring for effektivt å nøytraliserer fritt virus i blodbanen. Etter 48 timer er ikke HBIG effektivt og da gis bare vaksine. Det må derfor etableres rutiner som sikrer at alle leger kan vurdere oppstart av profylaksen.
Alle helsearbeidere som arbeider i klinisk praksis, spesielt de som utfører invasive prosedyrer bør være vaksinerte mot hepatitt B.

Eksponering av hepatitt C-positivt blod

Smitterisiko ca. 3-5 % ved stikkuhell. Det finnes ingen spesifikk posteksponeringsprofylakse mot hepatitt C.

Ca. 10 – 15 % av de som blir smittet med hepatitt C blir kvitt viruset uten behandling i løpet av de første månedene etter smittetidspunktet. For personer som blir smittet og ikke blir kvitt viruset i løpet av de første månedene etter smittetidspunktet finnes det effektiv antiviral behandling. I de gunstigste tilfellene blir inntil 90 – 95 % av de smittede friske etter behandling i 12- 48 uker.

Eksponering for hiv-positivt blod

Smitterisiko ca. 0,3 % etter stikkuhell/skade. I Norge eller i de andre nordiske land er det aldri påvist overføring av hiv ved stikkskade verken i eller utenfor helsetjenesten.

Dersom det er kjent at kilden er hiv-smittet kan det være aktuelt å gi antiviral medikamentell posteksponeringsprofylakse (PEP). Det kan også være aktuelt å vurdere å gi PEP når kildepersonens hiv-status er ukjent og hvor helsepersonalet arbeider ved en avdeling hvor det behandles hiv-positive pasienter. Slik profylakse bør startes så snart som mulig og innen 48 timer. Rask henvisning til infeksjonsmedisiner med erfaring i hiv-behandling er derfor nødvendig. Se hiv - Medikamentell profylakse etter uhell/skade som kan medføre HIV-smitte. HMR (Ikke tilgjengelig).

Smitteførende materiale

De blodbårne virus er påvist i de fleste sekreter og vevsvæsker fra mennesker, men det er først og fremst blod og blodkomponenter som har praktisk betydning som smittekilde i yrkesmessig sammenheng.

Tabellen viser en generell klassifikasjon av blodsmitte i sekret og vevsvæsker.

Smitteførende	Mulig smitteførende	Ikke/lite smitteførende (hvis ikke synlig blod eller pusstilblandet)
Blod	Spinalvæske	Avføring
Blodkomponenter	Peritonalvæske	Ekspektorat
	Perikardvæske	Tårevæske
	Sårsekret	Oppkast
	Fostervann	Nesesekret
	Pleuravæske	Svette
	Leddvæske	Urin
	Vaginalsekret	Morsmelk
	Sæd	Spytt

Blodsmitte/stikkskade av personer som jobber utenfor sykehus

For eksempel følge/verge av pasient. Prøver tas ved lokalt legekontor (regningen for blodprøvetakingen blir da belastet hver enkelt avdeling). Skriv ut rekvisisjon fra Rekvisisjon Mikrobiologi Ålesund eller Rekvisisjon Mikrobiologi Molde (Ikke tilgjengelig), fyll ut og ta den med til lokalt legekontor.

Forebygging av blodsmitte

I helsetjenesten er stikkskader den dominerende årsak til yrkesbetinget overføring av blodsmitte.

Basale smittevernrutiner ivaretar forebygging av blodsmitte, se Dokumentet er ikke gyldig (Ikke tilgjengelig) mellom annet for bruk av beskyttelsesutstyr, håndtering av pasientnært utstyr og trygg injeksjonspraksis.

Mange stikkskader skjer når personell prøver å dytte innholdet ned i boksen. Ved håndtering av spisse eller skarpe gjenstander skal man benytte utstyr med sikkerhetsmekanismer der det er tilgjengelig.

Kvalitetskrav for beholdere for stikkende/skjærende avfall

I hht. NS-EN ISO 23907-1:2019. Stikkskadebeskyttelse - Krav og prøvingsmetoder skal beholdere ha gul fargekode og være merket med bruksanvisning for produktet.

Bruk av beholdere til stikkende/skjærende avfall:

· plasseres slik at søl ikke skjer om de skulle velte

· plasseres stående slik at sprøyter/kanyler osv. enkelt kan kastes

· plasseres vekk fra publikumsområder og utenfor rekkevidde til barn

· benyttes kun til stikkende /skjærende avfall

· fylles ikke over markeringslinjen i beholderen (3/4 full)

· har en lukningsmekanisme slik at beholderen er lukket når den ikke benyttes, og som skal hindre gjenåpning av beholder når den er lukket

· kastes i henhold til lokale retningslinjer

Øvrig smittefarlig avfall, avfall særlig tilsølt med biologisk materiale som inneholder levedyktige organismer eller deres toksiner, bør samles opp i støtsikre og fukttette beholdere. Dette for at transport av smittefarlig avfall, både internt og eksternt, ikke medfører fare for forurensning eller spredning av smitte til mennesker, dyr eller miljø (Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet. FOR-2005-10-11-1196. Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste. Accessed 05.04.2022.)

HMS-koordinator skal føre statistikk over forekomst av stikkskader/blodsmitteuhell hvor årsak og enhet for skaden fremgår. Informasjon hentes fra opplysninger gitt i Min arbeidsplan og fra HMS-modulen i RS-Ajourhold.

Forfatter:	Gøril Reset Simonsen (Smittevernrådgiver) Martine Støle Gausnes (Bioingeniør) Unni Margaret Skare (Rådgiver Smittevern) Marit Rindarøy Drågen (Bedriftssykepleier) Jørn-Åge Longva (Avdelingssjef lege) Arnold Erling Måsøval-Jensen (Rådgiver Smittevern) Bjørn Otterlei (Bedriftslege) Per Inge Holmeide (Ikt - Konsulent) Eivor Johanne Nordstrand Jacobsen (Overlege) Kathrin Enebakk (Rådgiver Smittevern) Carola Christin Breivik Norstedt (Fagbioingeniør)
Godkjent av:	Jørn-Åge Longva (Seksjonsleder/overlege infeksjonssykd.)
Dokumentadministrator:	Unni Margaret Skare (Rådgiver Smittevern)
Dokument-ID:	64
Gyldig fra:	04.04.2023
Revisjonsfrist:	03.04.2026