Blodsmitte/stikkskade. Strakstiltak, profylakse og oppfølging v. 3.10

Hensikt

Prosedyren skal sikre at ansatte som ved uhell eksponeres for blod eller kroppsvæske raskt får førstehjelp, eventuell immunprofylakse og oppfølging som reduserer fare for smitteoverføring og eventuell sykdom.

Omfang og begrepsavklaring

Gjelder alle ansatte ved HMR.

For studenter, se også prosedyre RS Yrkesrelatert skade, student (Ikke tilgjengelig).

 

Den eksponerte = den ansatte som har stukket seg.

Smittekilden = den personen (ofte pasient) som smitten kommer fra, i noen tilfeller kan smittekilden være ukjent. 

Ansvar

Alle ansatte ved HMR plikter å kjenne til prosedyren og strakstiltak for skadebegrensning.

Den eksponerte, lege ved seksjon/vakthavende lege der stikkskaden skjer, BHT og mikrobiologisk avdeling har spesifikke oppgaver som fremkommer fortløpende i prosedyren.

Seksjonsledelsen (nærmeste leder) skal påse at

o   ansatte kjenner til prosedyren og får tilbud om vaksine.

o   ansatte gjennomgår obligatorisk opplæring (e-læring) og at den opplæringen er dokumentert.

o   ansatte får opplæring i bruk av verneutstyr og tilgang til disse.

o   avdelingen skaffer hensiktsmessig arbeidsutstyr med sikkerhetsmekanisme og at det blir gitt opplæring i bruk av disse.

o   stikk- og blodsmitteuhell meldes i Min arbeidsplan.

o   melding til NAV vurderer sendt i henhold til Uønska hending - Personalskade/Yrkesrelatert skade/HMS-hending

Handling

Virus må inokuleres (innpodes) gjennom hud eller slimhinne for at smitte skal finne sted. Dette kan skje ved stikk, sprut, kutt eller bitt. Bittskader med penetrering av hud og blødninger behandles som en stikkskade.

Når blod eller kroppsvæske fra en person kommer inn i blodomløpet til en annen person foreligger det smittefare med blodoverførbare mikrober. Alle slike tilfeller skal oppfølges i henhold til denne prosedyren.

De mest aktuelle blodoverførbare mikrobene er

·         hepatitt B-virus   

·         hepatitt C-virus  

·         humant immunsvikt-virus (hiv)

Personer som smittes med hepatitt B, hepatitt C eller hiv kan bli kroniske smittebærere. Personer med hepatitt Bs-Ag i blodet er smitteførende. Personer som er hiv-antistoffpositive er å anse som smitteførende, hepatitt C-As positive er ikke smitteførende med mindre de er hepatitt C-RNA positive. Se Bakgrunn for mer utfyllende informasjon.

For forebygging av blodsmitteuhell, se Basale smittevernrutiner (standardtiltak)  

Den eksponerte må snarest mulig iverksette strakstiltak og kontakte lege og følge punkta i tabellen Videre handling. Selv om man vurderer smitterisikoen som lav skal alle som har vært utsatt for blodsmitte melde risiko i Min arbeidsplan og ta blodprøver iht. prosedyren. Se også plakat BLODSMITTE under relatert.

Strakstiltak

Tabellen viser eksempler på skade og uhell som medfører smittefare for blodoverførbare mikrober og strakstiltak som skal iverksettes snarest.

Strakstiltak

Ansvar: den eksponerte

Stikk- /kuttskader

·         brukt sprøytespiss/kanyle

·         brukte instrumenter

·         annet utstyr tilsølt med blod/kroppsvæsker

Bitt eller klor med penetrering av hud og blødninger

Blodsøl eller søl av kroppsvæsker på skadd hud, åpne sår, rifter, eksemhud

Vask huden godt med såpe og vann.

Desinfiser området med spritløsning dersom dette er tilgjengelig.

Blodsprut /kroppsvæsker direkte på slimhinne i nese, øye eller munn

Skyll/spyl med lunkent vann i noen minutter. Man kan også benytte 1000 ml NaCl 0,9 % tilkoblet intravenøst-sett til skyllinga.

Munnen kan også skylles med munnskyllevann m/hydrogenperoksid.

 

Videre handling

Tabellen viser ansvar og videre handling etter strakstiltak er iverksatt.

Hvem

Hva

Hvorfor/forklaring

Den eksponerte

Varsle lege ved din seksjonen snarest mulig.

Der man ikke har lege i seksjonen eller lege føler seg inhabil: kontakte vakthavende lege ved medisinsk eller kirurgisk avdeling. Se vaktliste i høgremenyen på Innsida.

Varsle nærmeste leder snarest mulig

Din leder hjelper deg dersom du trenger det.

Fyll ut Yrkesrelatert skadeskjema (under lenker) i Min arbeidsplan

·         gi opplysninger om smitterisiko vurdert av legen

·         skriv inn smittekildens PID-nr* i skjemaet

Få hjelp av legen til dette.

Skade og uhell som medfører smittefare for blodoverførbare mikrober skal alltid meldes som skade selv om du ikke blir syk eller får varig skade.

Studenter som ikke har tilgang til Min arbeidsplan må, sammen med seksjonsleder, kontakte personalavdelingen for å opprette bruker i Min arbeidsplan.

*PID-nr hentes fra skjemaet Personalia som ligger under kapittel A i Doculive.

Få tatt blodprøver samme dag som uhellet skjedde

Ved unormale funn på den eksponertes 0-prøver vil BHT ta kontakt for videre oppfølging. Prøvesvarene av den eksponerte går til Extensor, ansatt-journalsystemet i BHT.

Dersom prøvesvar fra smittekilden er negativ på hiv, hepatitt B og C trengs det ingen videre oppfølging. Ved bekymring hos den eksponerte er det likevel indikasjon for å ta prøver.

Lege ved aktuell seksjon

  /vakthavende lege

Alltid:

·         Bestill blodprøver av den eksponerte.

 

Vurder smitterisiko

 

Neglisjerbar/ubetydelig:

·         Ingen prøver fra smittekilde

 

Usikker/reell:

·         Be om samtykke* fra smittekilden, dokumenter i pasientjournal!

·         Bestill blodprøver av smittekilden.

 

Høy smitterisiko:

·         Gi immunprofylakse i henhold til tabell

·         Be om samtykke* fra smittekilden, dokumenter i pasientjournal!

·         Bestill blodprøver av smittekilden.

Bruk tabell «Immunprofylakse - hepatitt B (HBV) og hiv» under.

Prøver av den eksponerte:

·         Gå til prosedyre Rekvisisjon Mikrobiologi Ålesund eller Rekvisisjon Mikrobiologi Molde (Ikke tilgjengelig).

o   Fyll ut (legg gjerne til teksten på pc før du skriver ut rekvisisjonen), prøvesvarene skal gå til BHT.

o   HER-id: 155867

o   Legekontor/enhet: Bedriftshelsetjenesten HMR

o   Kliniske opplysninger: «0-prøve, stikkskade hos ansatt, seksjon der skaden skjedde, smittekildens PID-nr……..».

o   For Molde: Kryss av for Stikkskade-s, 0 mnd.

o   For Ålesund: Skriv inn prøvene, sjå tabell under.

o   Skriv ut papirrekvisisjonen.

 

Prøver av smittekilden:

·         Rekvireres i ROS på egen ressurs

·         Kliniske opplysninger: «Involvert i stikkskade hos ansatt, dato og kl.»

 

De aktuelle blodprøvene av den eksponerte og smittekilden blir analysert på dagtid virkedager. Det betyr at dersom skaden skjer på fredag vil svar normalt ikke foreligge før etter helg. 

*Samtykke til å ta prøver av pasienten og til å informere BHT om prøvesvarene ved behov for oppfølging av den eksponerte.

Fyll ut skadeskjema i Min arbeidsplan sammen med den eksponerte.

Ut fra smittekildens status, (eks om pasienten tilhører en risikogruppe for blodsmitte), den eksponertes vaksinasjonsstatus og stikksituasjonen vurderes smitterisiko.

Skriv smitterisiko i skadeskjemaet til den eksponerte (Min arbeidsplan) under «Beskrivelse av hendelse». Dette er viktig for videre oppfølging av BHT.

Les grunnlagsinformasjon eller ta kontakt med infeksjonsmedisiner/vakthavende mikrobiolog ved behov for hjelp til vurdering.

Stikkuhell på sprøyter og andre blodeksponeringer – veileder for helsepersonell

Dokumenter i smittekildens journal at vedkommende er involvert i stikkskade hos ansatt.

 

Lege ved aktuell seksjon

Følg opp smittekilden ved avvikende prøvesvar.

Informere BHT hvis smittekilden samtykker.

 

BHT

Når prøvesvar fra den eksponerte foreligger:

Sjekke legens risikovurdering fra skadeskjemaet, iverksette tiltak utfra tilbakemelding om risiko og sørge for videre oppfølging i henhold til egen prosedyre.

Legens risikovurdering, smittekildens prøvesvar og den eksponertes prøvesvar og vaksinasjonsstatus er grunnlaget for videre oppfølging fra BHT.

Mikrobiologisk avdeling

Ved positivt prøvesvar fra smittekilde og/eller eksponert: gi muntlig svar via telefon til rekvirerende lege, eventuelt vakthavende lege.

Dersom det står i «kliniske opplysninger» at det er stikkuhell kan mikrobiologisk avdeling ringe ut svaret.

 

Immunprofylakse - hepatitt B (HBV) og hiv

Tabellen viser ulike tiltak ved risiko for Hepatitt B og hiv.

Ved risiko for smitte med hepatitt B gis immunprofylakse etter skjemaet:

Dersom det er gått mer enn 48 timer siden eksponering har immunglobulin ikke effekt og gis ikke.

 

Vaksinasjonsstatus hos den eksponerte

 

HBs-antistoff målt 1-3 måned etter avsluttet vaksinasjon 

 

Tiltak om kilden er sikker HBsAg-positiv 

 

Tiltak om kildens HBsAg-status er ukjent 

 

Ikke vaksinert eller

fått 1 dose vaksine

  

Straks HBIG** og full hurtigvaksinasjon (0, 1, 2 og 12 mnd)

Straks full hurtigvaksinasjon (0, 1,2 og 12 mnd) 

Fått 2 doser 

 

Straks HBIG** og en dose vaksine

 

Straks en dose vaksine

 

Fått 3 eller flere doser

Ukjent 

Fått 3 eller flere doser 

< 10 IU/I

Fått 3 eller flere doser*

Ukjent

Straks en dose vaksine

Straks en dose vaksine

Fått 3 eller flere doser* 

> 10 IU/I 

Ingen tiltak

Ingen tiltak

 

Ved risiko for smitte med hiv:

 

PEP (posteksponeringsprofylakse) mot hiv bør startes så snart som mulig og innen 72 timer. Se egen prosedyre hiv - Medikamentell profylakse etter uhell/skade som kan medføre HIV-smitte. HMR (Ikke tilgjengelig).

Rask henvisning til infeksjonsmedisiner med erfaring i hiv-behandling er oftest nødvendig før iverksetting av strakstiltak.

 

Spesifikk posteksponeringsprofylakse mot hepatitt C finnes ikke.

*Forutsetter vaksinasjon etter anbefalt regime (doser gitt med riktig minimumsintervaller)

** HBIG er spesifikt immunglobulin mot hepatitt B

 

 

Blodprøver

Tabellen viser hvilke blodprøver som skal tas av den eksponerte og av smittekilden og til hvilken tid.

Hvem

Tidspunkt

Hva slags prøver?

Kommentar

Den eksponerte

Så tidlig som mulig etter eksponering (0-prøve)

Hepatitt B infeksjonsscreening*

Hepatitt C

hiv

Vil vise om tidligere smittet med noen av sykdommene.

 

6 uker

hiv

Ytterligere hiv-prøver er normalt ikke nødvendig.

3 måneder

Hepatitt B infeksjonsscreening*

Hepatitt C

ev hiv

Ved negative prøver for hepatitt C, ingen videre oppfølging for hepatitt C.

Ved høyrisikoeksponering, dvs. kjent hiv-positiv som ikke er på vellykket behandling bør det også tas hiv-test.

6 måneder

Hepatitt B infeksjonsscreening*

Ved negative markører for hepatitt B – ingen videre oppfølging.

Smittekilden

Så tidlig som mulig etter uhellet skjedde

Hepatitt B infeksjonsscreening*

Hepatitt C

hiv

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

*HBV-infeksjonsscreening involverer HBsAg og HBcore. Antistoffundersøkelse tatt flere måneder eller år etter siste vaksinedose vil ikke kunne si noe sikkert om de eksponerte har beskyttelse eller ikke, og har derfor liten verdi (FHI). Regionalt har man derfor bestemt at man ikke skal inkludere HBs-antistoff i screening av eksponert eller smittekilde.

 

Vaksine og immunglobulin finnes her i HMR

Molde sykehus: Seksjon for akuttmottak

Kristiansund sykehus. Seksjon for intensiv

Ålesund sykehus: Seksjon for intensiv

Volda sykehus: Seksjon for akuttmottak

 

Referanser

Stikkuhell på sprøyter og andre blodeksponeringer - veileder for helsepersonell

Hepatitt B-vaksine og hepatitt B-immunglobulin- veileder for helsepersonell

Faglige retningslinjer for oppfølging og behandling av hiv

Blåreseptforskriften

Internkontrollforskriften

Smittevernloven

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid)

Øyeeksponeringer, en praktisk veiledning - Helsebiblioteket.no

Avfallshåndtering FHI