Risikogrupper ut fra eksponering

hentet fra Tabell 1 over.

a) Personer uten symptomer (hjemme)

•       Pasienten kontaktes fortrinnsvis per telefon av lege.

b) Personer med ett eller flere symptomer, særlig feber

•       Kontakt medisinsk bakvakt eller om mulig infeksjonsmedisiner. Ta eventuelt kontakt med infeksjonsmedisinsk bakvakt St. Olavs (tlf: 95149122)

b) Personer med ett eller flere symptomer, særlig feber (inneliggende i nivå 4-sykehus)

·         Kontakt medisinsk bakvakt eller om mulig infeksjonsmedisiner

Se lokale delplaner HMR.

Meget lav

Be pasienten om å

•       ringe lege dersom symptomer forenlig med VHF oppstår i løpet av 21 dager etter eksponering.

Dersom pasienten allerede er i mottak tas han direkte inn på eget rom der.

Bruk beskyttelsesutstyr for VHF.

Dersom undersøkelsen styrker mistanken om VHF legges pasienten i isolat etter avtale med infeksjonsmedisiner.

Dersom mistanke om VHF oppstår hos inneliggende pasient skal det straks holdes en avstand på minimum 1 meter fra pasient inntil videre håndtering er avklart.

Medisinsk bakvakt eller om mulig infeksjonsmedisinsk overlege skal involveres. Symptombilde er beskrevet i Bakgrunn; se Tabell 1 for vurdering av smitterisiko.

Pasienten legges på isolat for nærmere vurdering (kontaktsmitteisolat – benytt luftsmitteregime med åndedrettsvern tilsvarende aktiv lungetuberkulose).

Sykehusets CBRNE-personell overtar pasienten så snart det lar seg gjøre.

Organisering av transport til nivå-1, -2 eller -3 organiseres samtidig; kriseledelse skal ivareta eller delegere denne oppgaven. Pasienten testes for VHF dersom det ikke raskt finnes annen god forklaring på sykdomsbildet (for eksempel malaria).

Høgrisikosmittegruppa i Ålesund (også SNR-gruppe etter høsten 2025) tilkalles med tilhørende transportable utstyr overtar pasienten så snart det lar seg gjøre.

Medpasienter og ansatte som har hatt kontakt med indeks-pasienten (pasienten som hadde mistanke eller bekreftet VHF) etter han utviklet symptomer kategoriseres som Risikogruppe Lav eller Meget lav ut fra kriteriene i tabell 1.

Lav

Be pasienten om å

•       måle kroppstemperatur morgen og kveld i 21 dager.

•       ringe lege dersom feber eller andre symptomer oppstår.

Pasienten innlegges på isolat i sengepost for nærmere vurdering (kontaktsmitteisolat – benytt luftsmitteisolat med åndedrettsvern tilsvarende aktiv lungetuberkulose).

Pasienten testes for VHF dersom det ikke raskt finnes annen god forklaring på sykdomsbildet (for eksempel malaria).

Høy

Be pasienten om å

•          måle kroppstemperatur morgen og kveld i 21 dager.

•          Ha daglig kontakt med lege per telefon, fortrinnsvis infeksjonsmedisiner.

Pasienten innlegges dersom feber eller andre symptomer forenlig med VHF oppstår.

Pasienten skal umiddelbart innlegges i luftsmitteisolat på sykehus, helst flyttes direkte til CBRNE-senteret i Oslo* eller St. Olavs hospital.

Vurder medisinsk forsvarlighet av transport:

•       Dersom pasienten er på sykehus i HMR eller infeksjonsmedisinsk vurdering tilsier en umiddelbar innleggelse skal pas innlegges og isoleres ved luftsmitteisolat ved Ålesund sykehus i påvente av videre forflytning.

Tiltak

Ansvar

Ved mistenkt eller påvist VHF varsles følgende:

·         Medisinsk konfereringsvakt ved CBRNE-sentret kontaktes via Akuttmottaket: 2325 6150. Alternativt på dagtid direkte til CBRNE sentret: 2211 7557. Kontakten bør gå via AMK i Ålesund (tel. 70173400) som kan sette i konferanse.

·         AMK varsler i henhold til punkt 5 i Beredskapsplan ved epidemier og utbrudd av smittsomme sykdommer HMR (Ikke tilgjengelig) (Epidemisk alarmteam er omtalt i punkt 5.1)

·         Smittevernansvarlig lege i kommunen pasienten er bosatt i varsles umiddelbart. Hvis man ikke oppnår kontakt skal man ringe til Folkehelseinstituttet, sentralbord 21077000 / smittevernvakta 21076348. Varslingsplikt er hjemlet i MSIS-forskriften.

·         Mikrobiologisk beredskapsvakt (FHI) 952 14 993. Kan også gi råd om prøvetaking og forsendelse.

AMK, medisinsk bakvakt evt. infeksjonsmedisinsk overlege

Tiltak

Ansvar

Laboratorier i HMR har ikke tilstrekkelig inneslutningsnivå til å håndtere prøver inneholdende smittestoff i smitterisikogruppe 4. Dette gjelder både mikrobiologi og medisinsk biokjemi.

Ingen prøver tatt av pasient skal distribueres ut til laboratorier i HMR.

Det etableres et minimum av lab.diagnostikk inne på dedikert pasientrom:

·         Blodprøve til VHF diagnostikk, se Laboratoriediagnostikk og prøvehåndtering ved mistanke om viral hemoragisk febersykdom - FHI

·         Aktuell prøvetaking vurderes alltid i samarbeid mellom infeksjonsmedisiner og mikrobiolog.

·         Aktuelle tester:

o   Malaria og Denguevirus hurtigtester

o   Hb hurtigtest (HemoCue)

o   Glukose hurtigtest

o   Blodgassinstrument kan flyttes inn dersom dette er strengt nødvendig

o   Blodkulturer kan tas, men oppbevares på pasientrom til VHF prøve er avkreftet

·         Utsiden på alle prøver som skal ha videre transport desinfiseres og settes i sluse.

·         Personell fra mikrobiologisk avdeling som skal pakke og sende prøver

o   kler seg opp med verneutstyr (verneutstyr uten pasientkontakt)

o   pakker prøven i slusen i hht Forsendelse av biologisk materiale Kategori A (Ikke tilgjengelig) for videre transport.

Se også og Pasienter med mistanke om svært alvorlig smittsom sykdom - håndtering ved AMBB (Ikke tilgjengelig).

Ingen gravide eller immunsupprimerte skal delta i håndtering av potensielt viruskontaminert materiale.

Klinikk for diagnostikk

Prøvetaking uføres av personell inne på isolat (spl/lege)

Laboratoriepåvisning av VHF:

Folkehelseinstituttet i Oslo håndterer påvisningen av VHF. Ved mistanke om VHF skal Mikrobiologisk beredskapsvakt ved FHI (telefon 952 14 993) kontaktes for råd om prøvetaking og hvor prøver skal sendes.

Det er spesielle prosedyrer for forsendelse av prøver i smitteklasse 4 som håndteres av Avdeling for medisinsk mikrobiologi.

Mikrobiologisk personell bistår med pakking og forsendig av prøve.

Tiltak

Anbefaling

Opphold i felles areal

Mulig/mistenkt pasient med VHF skal ikke oppholde seg i venteareal/fellesareal og skal holdes adskilt fra andre pasienter og besøkende.
All innledende kontakt med helsetjenesten bør foregå telefonisk. Personalet skal bruke beskyttelsesutstyr for VHF ved all kontakt så snart det er mistanke.

Pasient i akuttmottak/ barn mottak (alle sykehus HMR)

Pasient som vurderes å ha lav eller høy risiko for VHF i akuttmottak eller andre avdelinger i HMR, flyttes til isolat i henhold til lokal beredskapsplan. Dette skal skje samtidig med organisering av transport til CBRNE-sentret ved Oslo Universitetssykehus; kriseledelse skal ivareta eller delegere denne oppgaven.

Transport av pasient til isolat på Barneavdelingen i Ålesund evt. ved internt i sykehuset

Pasienter som kommer i privat bil eller ambulanse skal kjøres direkte til aktuell ambulanseinngang.  

For transport fra annen lokalisasjon i sykehuset til isolat (luftsmitte), se delplan for det enkelte sykehus.

·         Før transport av pasient skal Avdeling for eiendomsdrift klargjøre transportvei (se detaljer under relatert).

·         Personell som foretar transporten skal bestå av to helsepersonell (sykepleier eller lege) iført ubrukt/nytt personlig beskyttelsesutstyr for VHF.

·         All transport skal ledsages av en til to personer fra Avdeling for eiendomsdrift (med vanlig påkledning) med en avstand på minst tre meter, som klarerer veien. Disse skal ikke følge pasienten i evt. heis.

·         Pasienten skal bytte til rent pasienttøy før transport (om mulig).

·         Pasient anvender åndedrettsvern uten ventil, eller kirurgisk munnbind.

·         Pasienter som ikke kan gå transporteres i rullestol, de som kommer på båre flyttes over i seng før videre transport.

·         Dersom aktuelt luftsmitteisolat (ref. lokale delplaner) er opptatt, må pasienten vente ved ambulanseinngang. Ventetiden i ambulanseinngang under klargjøring av isolatet bør ikke overskride 1 time.

Pasienten overtas etter avtale av personell som har ansvar for det aktuelle luftsmitteisolat/isolat.

Personell som har foretatt transporten foretar en kontrollert avkledning av verneutstyr i sluse/forgang til isolat. (se vedlegg/relatert)

Smittevask av rom benyttet av pasient utenfor dedikert isolat (luftsmitteisolat)

Se Opphør av isolasjon (avsnitt 7).

Klargjøring av luftsmitteisolat og støtterom

Luftsmitteisolat med sluse og eget bad/WC (per september 2024 er det bare Barneavdelingen i Ålesund som har luftsmitteisolater i HMR) benyttes for pasient med VHF.

Pasient skal ikke benytte vask/toalett/dusj.

Se lokale delplaner HMR.

I tillegg til selve pasientrommet er det behov for to andre støtterom (gjerne tilstøtende pasientrom):

·         ett til påkledning av beskyttelsesutstyr og skift av tøy og dusjing

·         ett til møte-/pauserom.

Midlertidige vegger settes opp av Avdeling for eiendomsdrift, for å skille området fra resten av sengeposten. 

Luftsmitteisolatet og pasientrom for påkledning og skifte av tøy må være klart før pasienten ankommer.

Alt overflødig utstyr flyttes ut av rommene. Renhold evt. helsepersonell sørger for rengjøring/smittevask av disse. Luftsmitteventilasjon settes på.

Det anbefales at man alltid er minst to som arbeider sammen inne på isolatet. Hensikten med dette er å kunne hjelpe hverandre, påse at oppgavene utføres smittevernmessig korrekt og kunne oppdage forhold som medfører økt risiko for smitte, for eksempel rift eller hull i beskyttelsesutstyret.

Det anbefales å dele sluse/forgang i en ren og en uren sone (med teip på gulv).

Personer som har/har hatt kontakt med pasient/isolat/omgivelser

Det skal føres logg over alle personer (ansatte, pasienter eller publikum) som har

·         vært i kontakt med pasienten

·         vært i pasientrom og sluse

·         bistått med på- og avkledning

Loggen skal inneholde dato og tidspunkt for kontakt.

Loggansvarlig er seksjonsledere for intensiv/akuttmottak. Skjema ligger under relatert.

Ingen gravide eller immunsupprimerte skal bidra i pasientbehandling.

Personalet skal ikke ha sår/eksem på hud.

Skjegg fjernes på grunn av redusert effekt av åndedrettsvern.

Se også punkt 8.

Verneutstyr ved pasientkontakt

Påkledning for helsepersonell ved pasientkontakt (se plakat under Relatert):

Alle som har pasientkontakt eller som går inn på isolatet skal ha på seg følgende verneutstyr:

·         Engangsbekledning (skjorte, bukse) før verneutstyr

·         Sko og sokker (ikke privat – hent fra intensiv eller operasjon)

·         Støvlebeskyttelse

·         Innerhansker: Sterile hansker Biogel Eclipse

·         Vernedress

·         Kosackhette

·         Mellomlag hansker: Hansker med ekstra lang mansjett Ansell Microflex 93-243.

·         Åndedrettsvern FFP3 m/ventil

·         Tettsittende briller med nakkerem, hette og visir

·         Ytterhansker: Kimtech purple nitrile-xtra med lang mansjett (29 cm)

·         Plastforkle ved fare for søl og sprut

NB! Test før du går inn på isolatet:

·         Verneutstyr kan ikke korrigeres etter at man har kommet inn i pasientrom. Kompetent hjelper kontrollerer at påkledningen din sitter korrekt før du går inn.

·         Ufør lekkasjetest av åndedrettsvern. NB! Skjegg gjør at åndedrettsvernet ikke blir tett.

Avkledning for helsepersonell med pasientkontakt (se plakat under Relatert):

·         Avkledning av beskyttelsesutstyr skjer i sluse. Korrekt avkledning er svært kritisk og forutsetter påkledning i rett rekkefølge.

·         Avkledning skal ikke foregå uten veiledning og observasjon av en hjelper slik at avkledningen blir korrekt og trygg.

·         Verneutstyr tas kontrollert og forsiktig av uten å kontaminere egen hud, øyne eller slimhinner samt bekledningen under.

·         Det innerste, ukontaminerte engangstøyet og sokker tas av på eget rom med mulighet for dusjing før rent arbeidstøy tas på.

·         Alt beskyttelsesutstyr som anvendes skal være engangs, og kastes umiddelbart som smitteavfall etter bruk Avfallshåndtering. Overordnet prosedyre for HMR..

Verneutstyr uten pasientkontakt (hjelper)

På- og avkledning for hjelper og renhold (se plakat under Relatert):

Ansatte som assisterer ved på- og avkledning (hjelper) og de som utfører renhold i slusen og smittevask av diverse rom skal bruke:

·         Engangsbekledning (skjorte, bukse) før verneutstyr evt. standard arbeidstøy

·         Sko og sokker (ikke privat – hent fra intensiv eller operasjon)

·         Doble nitrilhansker med lang mansjett

·         Smittefrakk med fuktsperre

·         Åndedrettsvern FFP3 m/ventil

·         Tettsittende briller med nakkerem, hette («operasjonshjelm») og visir

·         Støvlebeskyttelse

Avkledning

·         Avkledning av beskyttelsesutstyr skjer i sluse. Korrekt avkledning er svært kritisk og forutsetter påkledning i rett rekkefølge.

·         Verneutstyr tas forsiktig av uten å kontaminere egen hud, øyne eller slimhinner samt bekledningen under.

·         Det innerste, ukontaminerte engangstøyet og sokker tas av på eget rom med mulighet for dusjing før rent arbeidstøy tas på.

·         Alt beskyttelsesutstyr som anvendes skal være engangs, og kastes umiddelbart som smitteavfall etter bruk Avfallshåndtering. Overordnet prosedyre for HMR..

Tilsøling og skader/rifter av verneutstyr

Ytterhanskene og plastforkle skiftes umiddelbart inne på pasientrom dersom dette blir synlig tilsølt.

Dersom vernedress blir synlig tilsølt desinfiseres dressen med LifeClean eller annet egnet desinfeksjonsmiddel inne på badet før man går ut i slusen.

Dersom verneutstyr har blitt skadet skal det skiftes så raskt som mulig. Rifter på vernedress som ikke har vært i kontakt med pasientens kroppsvæsker kan repareres med DuctTape hvis en situasjonen ikke tillater skifte av dress umiddelbart.

En rull med DuctTape må være på pasientrommet.

Forebygging av stikkskader og kontakt med blod og kroppsvæsker

Begrens bruken av kanyler og annet stikkende/skjærende utstyr så mye som mulig.

·         Blodprøvetaking og laboratorietester bør begrenses til det som er absolutt nødvendig for essensiell diagnostikk og behandling.

·         Det skal alltid brukes kanyler med beskyttelsesmekanisme mot stikkskader.

·         Alle stikkende/skjærende gjenstander må behandles med ytterste forsiktighet og kastes umiddelbart i kanylebokser

Strakstiltak ved eksponeringsuhell

Personell som har vært direkte eksponert for kroppsvæsker fra pasienten på bar hud skal straks avkles i sluse.

·         Hjelper må bruke beskyttelsesutstyr.

·         Det er viktig at personen forholder seg rolig og tenker igjennom hvordan man kan unngå ytterligere eksponering for smittestoff.

·         Avkledningsrekkefølgen skal følges med mindre omstendighetene tilsier at det ikke er mulig.

·         Åndedrettsvern og tettsittende briller beholdes på, slik at smitteførende materiale ikke kommer i kontakt med munn, øyne eller slimhinner.

·         Kontaminasjon med smitteførende materiale bør tas opp med klut/våtserviett og desinfiseres etterpå, for å redusere kontaminasjonsrisiko under avkledningen.

·         Kroppsvæsker på bar hud vaskes forsiktig med våt klut/våtserviett. Deretter desinfiseres hudområdet med klorheksidinsprit 5 mg/ml eller desinfeksjonssprit (70-85%).

·         Kroppsvæsker på ikke-intakt hud og sår skylles umiddelbart med vann og desinfiseres deretter med Klorhexidin 1mg/ml. Omliggende hudområder desinfiseres deretter med klorheksidinssprit 5 mg/ml eller desinfeksjonssprit (70-85%)..

·         Evt smitteførende materiale i øyne skylles umiddelbart med rikelig mengder vann med lukket munn. Bruk for eksempel 1000 ml NaCl infusjonspose. Vann/slim som eventuelt samler seg i nesen fra tårekanalen, blåses ut i papir.

·         Dersom kroppsvæsker kommer inn i munnen, skylles munnen gjentatte ganger med vann, men uten at vannet svelges.

·         Utstyr benyttet til rengjøring og desinfisering kastes i smitteavfall.

·         Til slutt utføres kroppsvask med klorheksidinsåpe (Hibiscrub), ev. vanlig såpe og vann i nærmeste dusj.

Meld straks fra til nærmeste leder og loggansvarlig. Skriftlig varsling i Min arbeidsplan.

Aerosol­genererende prosedyrer (AGP)

AGP bør unngås så langt det er mulig hos pasienter med mistenkt eller påvist VHF, og hvis de skal utføres bør:

·         Det gjennomføres på luftsmitteisolat der lufttrykket er lavere enn atmosfærisk trykk (undertrykk)

·         Antall personer begrenses til det som er absolutt nødvendig.

·         Dørene holdes lukket under prosedyren og om mulig i 10 minutter etter at prosedyren er avsluttet.

·         Flater og utstyr inne på isolatet desinfiseres med LifeClean eller annet egnet desinfeksjonsmiddel.

·         Personalet venter med å gå ut av isolatet 10 minutter etter endt prosedyre.

Håndtering av blod og kroppsvæsker fra pasienten og pasientens personlige hygiene

Håndvask og pasientens personlige hygiene gjennomføres med engangskluter.

Avføring, urin og andre kroppsvæsker samles opp i gul hardplastdunk for smitteavfall (se avfall lenger ned i tabellen). Engangsbekken og urinflasker benyttes og fortykningspulver tilsettes ved behov.

Desinfeksjon

Standardmidlene for kjemisk desinfeksjon ved HMR (LifeClean, Virkon og PeraSafe) er egnet, se Kjemiske desinfeksjonsmidler til utstyr og flater. Desinfeksjonssprit er også effektivt (på ikke tilsølte overflater).

Hemoragiske virus er relativt skjøre og representer ingen spesielle utfordringer for desinfeksjon. De ødelegges gjennom oppvarming (5 min ved 95⁰C, 30 min ved 60⁰C).

Daglig renhold/ desinfeksjon av luftsmitteisolat

Horisontale overflater i pasientrom og sluse desinfiseres minst tre ganger daglig med LifeClean eller annet egnet desinfeksjonsmiddel av helsepersonell inne i isolatet.

Slusen desinfiseres med LifeClean eller annet egnet desinfeksjonsmiddel etter hver avkledning.

Håndtering av medisinsk utstyr og annet utstyr

Engangsutstyr skal fortrinnsvis benyttes når det er mulig.

Flergangsutstyr brukt på isolat må vurderes om det kan kastes som smitteavfall etter avsluttet isolasjon.

·         Sykehusene i HMR har ikke system for varmebehandling av avløpsvann og utstyr må derfor desinfiseres kjemisk. Desinfeksjonsvæske kan kastes i vanlig avløp etter endt virketid.

·         Flergangsutstyr oppbevares i rommet så lenge isoleringen pågår.

·         Utfør omhyggelig rengjøring og desinfeksjon av potensielt kontaminerte gjenstander og inventar.

·         Alt flergangsutstyr skal desinfiseres med kjemisk desinfeksjonsmiddel etter hvert bruk og før det tas ut av rommet. Benytt LifeClean eller annet egnet desinfeksjonsmiddel. Hvis utstyret tåler fuktig varme, desinfiseres det deretter i spyledekontaminator.

·         Blod, svette, oppkast, avføring og andre kroppsvæsker må ansees som smitteførende.

·         Ved all matservering skal engangsservice benyttes.

·         Mopper og kluter kastes som smitteavfall.

Håndtering av tekstiler

Tekstiler kastes som smitteavfall eller vurder bruk av blant annet engangssengetøy.

Avfall

Alt avfall håndteres som smitteavfall:

·         Gul plastsekk plasseres i gul hardplastdunk, posen skal brettes over utsiden av boksen så langt ned som mulig. Er boksen full brettes så plastposen forsiktig inn i boksen og boksen lukkes nøye.

·         Før transport desinfiseres utsiden av gul hardplastdunk med desinfeksjonsmiddel i slusen.

·         Smitteavfallsboksen skal merkes med: Sykehus, seksjonens navn og dato og signatur, se Risikoavfall: Smittefarlig-, patologisk avfall og legemiddelrester (Ikke tilgjengelig).

Besøkende

Besøkende som har vært i kontakt med pasienten før og under sykehusoppholdet kan være en potensiell smittekilde for andre pasienter, besøkende og ansatte. Besøk skal derfor som hovedregel unngås. Unntak må vurderes av hensyn til pasienten.

Besøk må loggføres og meldes til smittevernlege i den besøkende sin hjemkommune som skal følge opp personene.

Besøk må planlegges og kontrolleres for å ivareta:

·         Screening for VHF (feber og andre symptomer) ved ankomst til sykehuset.

·         Evaluering av risikoen for de besøkende og deres evne til å etterleve forholdsregler mot smitte.

·         Instruksjon om håndhygiene, om begrensning i berøring av flater og gjenstander og bruk av personlig verneutstyr.

·         Besøk skal begrenses til pasientrommet.

Varighet av smitteverntiltak

Varigheten av smitteverntiltakene avgjøres i hvert enkelt tilfelle av infeksjonsmedisiner i samråd med smittevernlege.

Smittevask av rom, opphør av isolering

Utføres etter nærmere avtale av personell med nødvendig opplæring i bruk av korrekt beskyttelsesutstyr.

Helsepersonell utfører smittevask på rom anvendt i akuttmottak og eventuelt andre steder hvor pasienten har oppholdt seg på sykehuset. Rom holdes stengt av avdelingen som eier rommet inntil smittevask er utført.

Personell som utfører smittevask, skal benytte beskyttelsesutstyr som beskrevet under punkt 3, Beskyttelsesutstyr for VHF med kontakt med pasient.  

Sluttvask/smittevask beskrevet i prosedyren Isolering av infisert / kolonisert pasient skal være veiledende, detaljer avtales med smittevern.

Madrass emballeres i likpose etter at den er kjemisk desinfisert, og kastes som smitteavfall.

Avsluttende «fogging» av rommet med hydrogenperoksyd skal gjennomføres - Bruk av desinfeksjonsrobot med hydrogenperoksid

Håndtering av lik

Ved stell av døde VHF-pasienter som har vært isolert, benyttes de samme forholdsregler og verneutstyr som da pasienten levde.

Helsepersonell skal håndtere den avdøde helt til kisten med den avdøde er forseglet og merket. Dette gjøres slik:

·         Ingen bandasjer eller tøy skal skiftes eller fjernes.

·         Liket emballeres i væsketett morspose som forsegles. Utsiden desinfiseres med LifeClean eller annet egnet desinfeksjonsmiddel. 2 minutter virketid.

·         En ny likpose legges på ren seng eller båre og den første morsposen legges i (dobbeltemballering). Posen forsegles og utsiden desinfiseres før den legges i kiste.

·         Kisten forsegles og merkes. Det er ikke tillatt å åpne kisten.

Ferdig emballert lik bør fraktes direkte til kremering etter avtale med vertskommunen sin smittevernansvarlig lege.

Ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom åpner Smittevernloven for tvungen kremering. Rutiner ved emballering og gravferd bestemmes av kommunens smittevernlege.

Se også Håndtering av døde i Håndbok om virale hemoragiske febersykdommer.

Ubeskyttet kontakt med pasient mistenkt for eller påvist VHF

Dersom mulig/mistenkt pasient har oppholdt seg på fellesareal/venteareal skal det føres logg over mulige eksponerte personer.

Logg over eksponerte personer oversendes til kommunens smittevernlege som har ansvaret å følge opp kontakter.

Bruk loggskjema «personer som har kontakt med pasient/isolat HMR august 2023» som utgangspunkt for smittesporingen, se relatert.

Overvåking av helsepersonell som er potensielt eksponert for smitte

Alt personell, inkludert eventuelle vikarer, skal være informert om retningslinjene for oppfølging. Husk loggføring av helsepersonell (egne og eksterne).

1.       Hvis helsepersonell har vært i en høyrisikosituasjon for smitte (se tabell 1), men ikke har symptomer på sykdom, skal vedkommende:

a.       Ikke møte på arbeid

b.       Gi beskjed til nærmeste leder

c.       Måle temperatur to ganger daglig

d.       Ha daglig kontakt med lege/ infeksjonsmedisiner

e.       Utvikler man symptomer på infeksjonssykdom tas telefonisk kontakt med infeksjonsmedisinsk overlege som avgjør om vedkommende bør legges inn på isolat (luftsmitte).

2.       Alt personell som har vært i en lavrisikosituasjon (se tabell 1)

a.       Personen kan fortsette å arbeide så lenge det gjennomføres 2 daglige kontroller av temperatur og vedkommende følges opp av infeksjonsmedisiner

b.       Måle kroppstemperatur morgen og kveld inntil det har gått 21 dager etter eksponering.

c.       Personen skal umiddelbart ringe lege om vedkommende får feber eller utvikler andre symptomer på VHF.

Smittesporing i helseforetaket vil bli organisert av smittevernseksjonen i samarbeid med aktuelle ledere, infeksjonsmedisinere og aktuelle kommuneoverleger.

Loggskjema «personer som har kontakt med pasient/isolat HMR august 2023» brukes som utgangspunkt for smittesporingen, se relatert.

Lokalt lager, Akuttmottak i Ålesund, Volda, Molde og Kristiansund

Personlig verneutstyr og utstyr for pleie av pasient i smitterisikogruppe 4, lagres ved alle sykehus i HMR.

CBRNe-drakter lagret ved ambulansestasjoner og ved akuttmottak kan ivareta høgrisikosmittepasient kortvarig i påvente av intern henting/forflytning.

Lokal krisestab ved berørt sykehus er ansvarlig for å rekvirere utstyr fra andre sykehus via AMK. Innsatsbiler i prehospital klinikk benyttes til transport av utstyret.

Ålesund: Lokalt lager v/ kjeller barneavdelinga (eget skap) og akuttmottak (vis a vis stue 5)

Skal ha beskyttelsesutstyr risikogruppe 4 for to personer for å håndtere en pasient i 48 timer, samt utstyr for hjelper.

Lokalt lager/

akuttmottakene i Volda, Molde og Kristiansund

Skal ha beskyttelsesutstyr risikogruppe 4 for to personer for å håndtere en pasient i 24 timer, samt utstyr for hjelper. Dette utstyret skal benyttes av «Høgrisikosmittegruppa» fra Ålesund.

Heggstadmoen, regionalt lager

Skal ha beskyttelsesutstyr for 12 timer for en pasient, som kan sendes til andre sykehus i regionen ved behov.